Vi vil gjerne se Jesus

Både på norsk og engelsk og mange andre språk er et ønske om å se Jesus det samme som et ønske om å møte Jesus. Jeg synes jeg har møtt det ønsket hos så mange de siste dagene. Og jeg har den samme lengselen selv. Og dagens tekst har dette temaet: Vi vil gjerne se Jesus.

Teksten for Fastelavns søndag er fra Joh 12,20-33:

Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus. Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus.

    Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort!

    Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.

    Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.

    Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.

    Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.

    Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det!

    Folkemengden som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.

    Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld. Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.

    Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.

Hva skjer?

Det er en uhyre innholdsrik tekst, med mange talende detaljer. Hva skjer?

    Jesus har nettopp vakt Lasarus opp fra de døde. Det er helt uhørt! Motstanderne hans legger nå planer om å ta livet av Jesus, og gjerne Lasarus med det samme. Men Jesus blir salvet av Maria, hyllet av folket med palmegrener idet han rider inn i Jerusalem. Det er rett før påskehøytiden. Mye folk samles. Nysgjerrige fra andre nasjonaliteter møter også fram i den hellige byen. Noen grekere vender seg ydmykt til Filip, som antakelig hadde greske forbindelser, i alle fall et gresk navn, og de ber om å få se Jesus. Filip må få hjelp av den praktiske Andreas for å tørre å bære fram ærendet: - Jesus, det er noen grekere her, som vil møte deg.

    Hva kunne Johannes fortalt? At Jesus sa: Si at de er velkommen til en prat? Johannes går rett på den majestetiske erklæringen fra Jesus: «Timen er kommet, da Menneskesønnen skal bli herliggjort!»

    Hva er det Jesus sier? Dette er et vendepunkt i mitt liv. Nå begynner mennesker av andre folkeslag å spørre etter meg! En ny tid er i ferd med å bryte inn. Hedningefolkene spør etter å få se verdens frelser! Dette er min glede. Dette er min herliggjørelse. Som jeg gleder meg!

    Men Jesus skifter fokus i samme øyeblikk. Noe må skje før evangeliet kan nå ut til alle folkeslag. - Sannelig, sannelig. Først må jeg dø. Jeg må bli som et korn, et frø, som legges i jorden for å dø.

Har du vært med på å plukke poteter?

Du finner kanskje de ufyselige restene av den opprinnelige settepoteten når du graver frem friske og innbydende nye poteter. Settepoteten måtte dø for å gi liv til de nye.

    Så også med hvetekornet. Det må dø, ellers bærer det ikke frukt. Når Jesus tenker på dette, sier han: «Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.» Jesus var glad for å tenke på herliggjørelsen og fruktene. Men han gruet seg til dødsprosessen. Han hadde lyst til å si: - Spar meg! Jeg vil ikke være et dødsdømt såkorn. Men nei, jeg kan ikke be om det. For dette er selve meningen med livet mitt på jorden.

Sist torsdag satt jeg på en kafé i Oslo

og pratet med en tenksom mor med voksne sønner. Jeg har fått lov å fortelle dette. Som ung jente var hun blitt utsatt for overgrep. Hun hadde fått mye hjelp og terapi gjennom årene for å bearbeide det. Med meg ville hun snakke om spørsmål som: Sender Gud prøvelser? Er han aktiv bak det som gjør vondt, eller bare tillater han djevelen å gjøre onde ting? Kan han hindre det onde? Hvorfor gjør han det ikke?

    Hvem kan svare? Hvem kan forstå Gud? Jeg følte det som jeg plasket hjelpeløst på dypt vann mens jeg prøvde å sitere fra Bibelen og resonnere ut fra teologien. Men kjenner jeg egentlig Guds veier? Kan jeg forsvare Gud? Etterpå tenkte jeg: Du skulle snakket mer om Jesus. Selv ikke Jesus var herre over situasjonen da han sto foran sin egen død. Han fant glede i meningen med det hele, målet bakenfor det onde. Men skrekken for selve døden sto der utilslørt. Gud kunne spart ham. Jesus kunne ha stanset Gud. Hvorfor gjorde han det ikke? Jeg fatter det ikke. Men det er noe med et kors og et annet ord som begynner på k: Kjærlighet. En kjærlighet som fører mennesker ned i dybdene, og som deretter frelser fra dybdene.

Tirsdag kom en mail

til meg via nettsiden webpastoren. Det var undertegnet av en person med utenlandsk navn og lød: «Kjære pastor, Jeg har hørt et ord mange ganger, og en som ga meg dette for en stund siden: Johannes 12:24: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Kan du forklare hva dette betyr? Tusen takk og Guds velsignelse.»

    Hvem kan forklare det til bunns? Men jeg prøver: Det betyr at Jesu liv var ikke vellykket før han hadde gitt sitt liv. Veien til livet gikk gjennom døden. Jesus måtte henges på et tre – korsets tre. Det var den største fornedrelse man kunne tenke seg på den tiden. Men Jesus sa: Jeg skal herliggjøres på det korset. Jeg er blitt herliggjort allerede, ved livsalige ord jeg har båret fram, ved tegn og under og oppvekkelsen av Lasarus, ved salvingen utført av Maria. Men nå skal jeg herliggjøres ved den største fornedrelsen: Døden på korset. For «når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Bortenfor korset venter en dragning, en åndelig magnetisme, at grekere og andre spør: Kan vi få se Jesus?

Det er jo det som skjer i dag,

det merker vi som er knyttet til mediemisjonen. Fredag kom en takk fra en som hadde fått hjelp gjennom en preken i Noreas iKirken. Samme dag leste jeg også en mail fra en som har skrevet til Norea for å be om forbønn. Vedkommende skriver: «Jeg føler at jeg bare eksisterer, eller at jeg lever på utsiden av meg selv. Føler jeg er i ferd med å miste troen på Jesus. Jeg trenger et nytt møte med Jesus.»

    Vi vil gjerne se Jesus, sa grekerne i Jerusalem. – Jeg vil gjerne se Jesus i eller etter eller gjennom det onde som hendte, sa moren. – Hvem er han som er hvetekornet? spør den som undres. – Jeg trenger et nytt møte med Jesus, skriver lytteren som lever på utsiden av seg selv.  – I really want to see Jesus, sa megakjendisen Whitney.

    Hva er det som skjer? Heretter skal jeg dra alle til meg, forklarte Jesus.

«Ditt navn, o Jesus, lokker meg
At jeg skal skynde meg til deg …
Ditt navn jeg alltid kaller på,
Hvor enn jeg skal i verden gå.
Det navnet er den stille borg
Hvor jeg går inn med all min sorg.» -
«Jesu navn – hvor skjønt det klinger,
la det runge over jord!»

Vi markerer denne dagen at det er tretti år siden Gimlekollen Radio kom på lufta.

Det er en mangfoldig og inspirerende historie. I denne sammenheng vil jeg si: Vi har vært vitne til at Jesu navn har lokket også gjennom radio. At folk tar imot frelsen, skjer ikke ved et fingerknips. De som forsker på slikt, mener at folk som vender om og tror på Jesus, i gjennomsnitt trenger å høre kallet sju-åtte ganger før de tar imot. Her trengs tålmodighet og tro. Hvetekornet bærer ikke frukt over natten. Her kan langtidspåvirkningen fra kristen radio, kristen sang og musikk, kristent vitnesbyrd, bære frukt i sin tid. Og hvem trenger ikke bli bevart underveis gjennom dager, uker og år?

    Men tilbake til personen med det utenlandske navnet. Spørsmålet røper at du aner større dybder i ordet om hvetekornet som er lagt i jorden. Ja, såkornet er Guds ord, som bærer frukt i sin tid. Men såkornet er også mennesker som frivillig oppgir sitt eget liv for å leve for Jesus.

    Jesus sa: «Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.»

Hva betyr det å elske sitt liv, hva betyr det å miste sitt liv?

Det er å si til Jesus: Det handler ikke om meg. Du kan overta livet mitt. Bruk det. Før meg og led meg hvordan du vil. Oppdra meg slik du vil. Hjelp meg til å leve tilfreds uten å eie svarene på alle hvorfor-spørsmålene. Hjelp meg å finne din mening med livet mitt, og gi at jeg fullt og helt hengir meg til den planen!

    Da svarer Jesus i dagens tekst: «Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.» Det er som om Jesus sier: Du skal oppnå ros og takk fra din himmelske Far en gang. Men veien dit går gjennom å følge meg og tjene meg. Være en tjener. En disippel, lærling og etterfølger. Vær tilfreds med det.

Så vær velkommen til livet som hvetekorn.

En som er ærlig om dette livet, har skrevet: «Å være villig til å ligge i en kald, mørk jord er ikke bare lett, Herre. Det krever det beste jeg er eller noen ganger håper å være. Ja, mer enn jeg kan være - uten deg.» Uten Jesus er det umulig å finne mening og sammenheng. Men i Kristus - «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk,» skrev Paulus.

    John Bunyan, forfatteren av den verdenskjente boka Pilegrims vandring, var et hvetekorn for Herren. For over 300 år siden satt han mange år i fengsel på grunn av at han som lekmann forkynte om Jesus. Men nettopp i fengselscella fikk han se Jesus, som få andre har sett ham, og et sted beskriver han Mesteren slik – og dette er god sjelesorg for deg som synes det er vanskelig å være et såkorn. Se hvilket bilde han tegner av Jesus: «Han kjempet med rettferdigheten, for at du skulle få hvile. Han gråt og sørget, for at du skal kunne le og glede deg. Han ble forrådt, for at du skulle gå fri, han ble arrestert, for at du kunne flykte unna. Han ble dømt for at du kunne bli frikjent. Han ble drept for at du kan få leve. Han bar en tornekrone for at du kan få en herlighetskrone. Han ble naglet til et kors med armene sine vidt utstrakt for å vise hvor åpent han inviterer alle som vil ta imot hans gaver, og hvor hjertelig han vil ta imot deg i sin favn.»

    Vi vil se Jesus. Å, som jeg lengter etter å mettes ved synet av ham!

    Jonas Pettersen skrev i 1904 sangen: «Sett meg så jeg ser deg, Jesus.» Kort før sin død i 1915 sa Jonas Pettersen: «Jeg har sunget denne sangen, og jeg har bedt den. Men jeg har opplevd at skal Herren høre denne bønnen, så må han ta fra meg så mye av det som er meg kjært, det som har så lett for å komme mellom Jesus og meg. Derfor skjelver jeg når jeg synger den.» Det er hvetekornets smerte han snakker om. Har du noen gang smakt på denne smerten?

    I den rollen jeg har nå som webpastoren, og i livet ellers, møter jeg veldig mye sorg og nød. Denne verdens fyrste har fryktelig mye å svare for. Djevelen går omkring som en brølende løve og som en listig slange. Han anklager Gud, han anklager Guds folk, han tar motet fra de troende. «Nå skal denne verdens fyrste kastes ut,» lover Jesus. Dommen over denne verden er under forberedelse. Det er godt at det er Jesus, seierherren på korset, som skal ta seg av å sette alt i rette stand. Jesus har seiret, han skal seire. Det er ikke vår sak. Men vi får bli med på Jesu seirende lag. Vi vil gjerne se Jesus.

    Ja, tenk på Jesus og se på Jesus, slik han åpenbarer seg i Skriften. Da Jesus ba om at Guds navn skulle herliggjøres, kom det en røst fra himmelen som sa: «Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det!» Guds herlighet trer fram i hans fornedrelse og opphøyelse, i hans menneskelighet og hans guddommelighet.

    Den franske filosofen Jacques Maritain skrev: «Gud viste seg sårbar i Kristus. Jesus falt i søvn av ren utmattelse. Guds Sønn stilte stormen bare én gang [ellers ikke]. Skaperen av regnet fikk regn på seg. Skaperen av stjernene ble het og svett under Israels sol. Jesus underla seg naturlovene også når de gikk imot hans interesser. Han ville leve og dø under jordens lover.» Vi blir ikke ferdige med å undres. Dermed lokker og drar han mennesker til seg. Hvem kan forstå ham? Hvem fatter dybdene i Gud?

    Jeg har lest om den japanske hærføreren Murata Wakasa. Han hadde i oppdrag å overvåke havnen i Nagasaki. Mens han utførte dette oppdraget, fikk han et engelsk nytestamente i hendene. Det hadde tilhørt en engelsk soldat. Wakasa studerte flittig den lille boken og ble selv en kristen, den første frukt av den evangeliske misjonen i Japan. Da han traff den første misjonæren, doktor Verbeck, sa han med lysende øyne: «Jeg kan ikke skildre mine følelser da jeg leste om Jesu liv. Det overveldet meg og gjorde meg til hans fange for livet.»

    Ja, dette er en ekte kristen vekkelse og kristent liv: Å være etterfølger, tjener og fange under den gode Jesus Kristus.

    Vi kan være fristet til å prøve alle slags virkemidler for å fremme evangeliet. Vi kan nærme oss mennesker gjennom kultur og dialog og sjarmerende opptreden på forskjellige arenaer og medier. Men det er vitnesbyrdet om Jesus som åpner hjertene. Ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for dem som tror, er det en Guds kraft til frelse. Å, om vi kan tegne bildet av Jesus så folk blir lokket og dratt inn i hans favn!

    Den jødiske nobelprisvinneren Eli Wiesel forteller historien om profeten som kom til en by og avleverte budskapet sitt hver dag på markedsplassen. Etter hvert ble skrålingen hans en del av bymiljøet, og folk så på ham som en pussighet hvis de overhodet brydde seg om ham. Til slutt var det en liten gutt som syntes synd på den gamle mannen, gikk bort til ham og spurte: «Min herre, hvorfor holder du på med å rope høyt på denne måten hver dag, år etter år? Folkene her vil jo aldri høre på deg?»

    «Jeg ga opp håpet om at de ville høre på meg for lenge siden,» svarte profeten. «Jeg fortsetter å rope så jeg ikke skal begynne å høre på dem.» Ja, tjenesten for ordet bevarer oss i ordets budskap.

    Så er vi snart i fastetiden, på vandring til det nye Jerusalem. Vi har stanset opp i et hellig øyeblikk, da Mesteren snakker om å bli herliggjort. Vi får høre at Jesus i langt høyere grad enn noe menneske taler på vegne av den evige Gud. Og vi aner Jesu storhet og herlighet. Vi får se Jesus. Og dette glimtet skal holde oss som disipler oppe i fremtiden. Disiplene vil fortsette å rope og vitne og peke på Jesus i en verden som ikke er altfor ivrig til å lytte. Men en dag skal vi se Menneskesønnen herliggjort, og bli mettet av det synet.

    Arme klode, ribbet, røvet,   
    Du har ennå ikke prøvet
    En som både kan og vil.
    Å, korsfest ham ikke lenger.
    Han er kraften som du trenger.
    Slipp ham til!    (Andreas Borch Sandsdalen)

OPL249