Jesus ble vred – kan vi også bli sinte?
SVAR:
Jeg tenker at Bibelen må tolke Bibelen. Jesus sa: «Lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» (Matt 11,29)
I formaningene fra Paulus til menighetene skriver apostelen gang på gang om kjærlighet, mildhet, tålmodighet og andre myke holdninger.
Men han kunne selv bli sint når sannheten ble truet, eller når noen kom med falske utgaver av kristen tro. For eksempel i innledningen til Galaterbrevet. Men der sier han at han også ville ha blitt vred på seg selv om han hadde undervist på en løgnaktig måte om evangeliet: «Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!» (Gal 1,8)
Jesus ble sint da han så at templet ble omgjort til en alminnelig markedsplass: «Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han.» (Joh 2,15)
Nå kan det være at vi skal skjelne mellom det å bli sint og det å bli oppbrakt. Det første har synd i seg, for det ønsker min neste noe ondt. Men å bli oppbrakt er å bli rystet i følelsene og på en måte miste balansen på grunn av noe som sjokkerer.
Jesus kunne bli oppbrakt og sint uten å synde mens han var sint. Det klarer ikke vi.
Vi på vår side må spørre oss selv om ondskapen ligger i temperamentet vårt, eller det er kjærligheten som driver.
Med en slik forståelse vil jeg svare: Vi har lov til å bli sint – på urettferdige forhold og på løgn som får utbre seg. Sinnet må komme til rette tid, på rette sted og treffe der det er rettferdig at det treffer.
Dette makter vi ikke i praksis. Så hvis vi blir sinte, må vi ta det opp med Jesus i bønn og be om tilgivelse. Og så må vi be om visdom til å innse det når vi har såret andre mennesker.
Heldigvis har Jesus sonet for alle syndene våre, også når vi ikke klarer å styre temperamentet vårt og blir sinte på en ond måte.
OPKL280
