Hva innebærer det å hate sin far og mor?

Da er det godt å falle til ro med det fjerde budet: "Du skal hedre din far og mor" og kjærlighetsbudskapet. Det kan oppfattes som at Jesus er hard og setter uoppnåelige krav hvis man leser det blindt. Men hva mente egentlig Jesus? (Anonym)

SVAR:

Dette ordet av Jesus viser at det kan koste å være en kristen. Sanne disipler må være villige til å frasi seg alt for Kristi sak. Jesus uttrykker den sannheten med krasse ord.

Måten å si det på minner om da Jesus sa: «Om ditt høyre øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg!» (Matt 5,29) Jesus satte ordene på spissen for å vekke oss.

I alle ting må vi la Skriften tolke Skriften. Den kan ikke motsi seg selv. Jesus mente naturligvis ikke at det er en kristenplikt å hate slektningene sine. Det ville være det samme som å si imot det fjerde budet om å hedre far og mor, som du peker på.

Paulus skriver at vi skal vise ansvar for familien: «Den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» (1. Tim 5,8)

Hva vil Jesus ha fram? At de som vil følge Jesus, skal elske ham med en dypere kjærlighet enn til og med kjærligheten til de nærmeste.

Hvordan vi tenker om familien i dag, og hvordan de tenkte på Bibelens tid, er svært forskjellig. I dag kan besteforeldre bo langt unna barn og barnebarn. På grunn av mange samboerforhold og skilsmisser blir familiebåndene mye svakere. Vi tenker mer individualistisk, på godt og ondt.

Likevel virker det sjokkerende å lese hva Jesus sier. Vi skjønner fort at Jesus ikke snakker om følelser i forhold til familiemedlemmene. Likevel virker det veldig radikalt. Familien er jo en trygg havn i en urolig verden. Hvordan kan Jesus forlange at vi skal være illojal mot den?

Tenk igjen tilbake på den tids familiestruktur. Klanen eller stammen du tilhørte, ga deg identitet. Den la opp til hvordan livet ditt skulle bli. Både levevei og ekteskap ble tilrettelagt av storfamilien. Slik har det vært i mange samfunn senere.

Det var en slik automatikk Jesus ba disiplene om å avvise. De sterke ordene virket sjokkerende, da som nå. For Jesus ba dem tenke på lojalitet på en helt ny måte. Når vi er fedre og mødre og søstre og brødre, gir det oss bare en sekundær identitet. Det vi først og fremst er, er tjenere av den høyeste Gud, disipler i Jesu rike, etterfølgere av ham som er veien, sannheten og livet.

Jesus visste at veien for disiplene verken var lett eller trygg. Den som ble for mye splittet i sin lojalitet i forhold til storfamilien og troen på Gud, vil stå svakt i kampen.

Jesus utfordret sunn fornuft og vanlig visdom ved å si at styrken i familien ikke kunne være disippelens styrke. Vår fremste identitet og lojalitet tilhører Kristus. Å være disippel kan innebære et kall til å gå nye, uoppdagede veier under ledelse av vår Herre, som vil fremme sitt rike.

Denne ledelsen innebærer ikke en fanatisk alenegang. Som kristen hører jeg med i Guds kirke på jorden, i et kristent fellesskap der jeg bor. Jeg blir korrigert av Guds folk, som er Kristi legeme, der han selv er hodet.

Enkelte som blir kristne, opplever at de møter størst motstand fra foreldrene eller søsknene. Da er det bedre å støte sin egen familie enn å svikte Kristus.

Dette kan vi ikke snakke lettvint om. Det kan være et tungt kors å gå på tvers av sine nærmeste i viktige spørsmål. Men da skal vi huske at det kan aldri bli sann kjærlighet overfor slektninger å la være å gjøre det som er rett.

OPKL296