Kontakt med de døde

Etter alt dette fokuset på kontakt med døde så lurer jeg på om det finnes noe belegg for det i Bibelen. Etter det jeg forstår er det ikke grunnlag for å tro at de døde «går iblant oss» og ser oss, det ville vært pinlig. Hva sier Bibelen om «tilstanden» til de som er døde? Jeg tror på en oppstandelse og at de døde «hviler» til da. (John Henry)

SVAR:

Det var ikke uvanlig på Bibelens tid at noen prøvde å komme i kontakt med de døde. Men det er forbudt ifølge 5. Mos 18,11–12.

Den frafalne kong Saul forsøkte å kontakte den avdøde Samuel. Tolkerne ser litt forskjellig på hva som hendte, men det ser ut til at Samuel faktisk talte. Trollkvinnen som var til stede, ble forferdelig redd, for hun hadde nok vanligvis hatt kontakt med onde ånder. Men i dette tilfellet syntes Gud selv å ha latt Samuel tale, ikke gjennom et medium, men direkte. Likevel: Herren likte svært dårlig at Saul søkte råd fra den avdøde profeten. I denne forbindelsen fikk Saul høre en profeti om dom, at han selv og sønnene hans skulle dø neste dag. Se 1. Sam 28,3–25.

Onde ånder kan late som at de snakker på vegne av de døde. I stedet for å vende oss til de døde skal vi søke Herren i bønn og be om råd og rettledning fra ham.

Bibelen sier om dette: «Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! – da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende? Til ordet og til vitnesbyrdet! – Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem» (Jes 8,19–20).

Jeg vet ikke om noe sted i Bibelen som forteller at de som er døde, følger med på det som skjer på jorden. Om de likevel kan det, vet vi ikke, og det fører ikke til noe godt å innbille seg noe om det. Blir vi for mye opptatt av dette, kan det føre til fedredyrkelse eller ofringer på gravsteder. Det blir feil, for det er Herren vi skal tjene og tilbe, og han lar seg bare tilbe i ånd og sannhet.

Tilstanden for de døde? Bibelen taler om døden som en søvn. Samtidig lovte Jesus røveren på korset at han skulle få være med til paradis «i dag».

De kristne i Tessalonika hadde stilt spørsmål om disse tingene, og Paulus svarte idet han skrev: «Trøst da hverandre med disse ord.» Og slik lyder de trøsterike ordene:

«Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord» (1. Tess 4,13–18).

Dette innebærer at alle som er døde i troen på Kristus, skal få komme til Guds herlighet samtidig. Det vil si: Noen skal ikke komme i forveien for andre. Dette kan vi ikke forstå. Men det kan kanskje forklares med at tiden er borte når vi sover. Paulus snakker jo om døden som en søvn. Når du våkner om morgenen, vet du at du har sovet, men du vet ikke hvor lenge, det må du kontrollere med dagslyset eller med klokka.

Du har helt rett: Det kristne håpet er knyttet til oppstandelsen. «Nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn … Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1. Kor 15,17 og 57)

OPKL158

 

 

Powered by Cornerstone