Hvorfor sendte Jesus onde ånder inn i griser?

Kjære Asbjørn. Mens mannen min og jeg leste Markusevangeliet, kapittel 5, sitter vi med noen spørsmål. Hva er en uren ånd? Kan du forklare? I vers 11-12 leser vi at de onde åndene ba Jesus sende dem bort til grisene. Hvorfor hørte Jesus ønsket dems? Dette rammet jo grisepasserne, som kanskje hadde dette som levebrød. Hvorfor ville Jesus at de skulle dra? (Et ungt ektepar)

SVAR:

Spørsmålene dere stiller, er gode. Jeg synes ikke det er enkelt å svare. Fortellingen er realistisk, full av detaljer og skikkelig spennende. (Mark 5:1-20) Markus hjelper oss ikke til å forstå alt som hendte. Jeg tror heller ikke de som opplevde dette, skjønte så mye.

Først må det nevnes at dette hendte i et hedensk landområde, der jødene bare sjelden kom på besøk. Men Jesus var ikke redd for å dra dit.

En naken mann kom springende. Det viste seg at han var en person med en alvorlig sinnslidelse, han var «gal», som vi sa før. Det verste var at han var svært voldelig, de hadde ikke sett noen annen mulighet enn å lenke ham fast. Men det hjalp heller ikke. Han hadde kjempekrefter, så selv kjettinger av jern brast. Alle var redde for ham, han holdt seg ved gravhulene og skrek natt og dag, og slo seg mot skarpe steiner, så blodet rant.

Mannen hadde en uren ånd. Det vil si at den var ond, i motsetning til den renheten som har med Gud å gjøre. Flere ganger i NT fortelles det om besettelser. Demoner er virksomme. Det er de i dag også, men de kan være flinkere til å gjemme seg og ikke opptre på en så brutal måte.

Den fremmede ånden sier at Jesus er Den høyeste Guds Sønn. Det som mange i dag ikke vil tro på, det vet djevelen og hans hær av ånder. Den onde vil ikke tilbe Jesus, men ser på ham som farlig for seg selv. Ånden blir spurt om hva han heter, og Jesus får svaret Legion. Det betegner vanligvis en hæravdeling på om lag tusen mann, i dag ville vi kalt det et regiment.

Åndene ber tynt om ikke å bli jaget til et annet land, men i stedet få ta bolig i en flokk griser. Det følte de var naturlig, for grisene ble jo av jødene sett på som urene dyr. Demonene vet ikke å ta vare på seg selv, de styrter griseflokken på to tusen dyr utfor et stup og rett i havet, der de drukner. Dermed ser det ut til at de onde åndene har gått til grunne. Grisepasserne flykter i panikk.

Folk i byen får høre fra grisepasserne hva som har hendt, og de kommer ut og oppdager at den gale mannen nå er påkledd og normal. Folket skjønner ikke noe, de tror Jesus er en trollmann, som det ikke er trygt å ha i området. Derfor ber de han om å dra sin vei.

Men den tidligere besatte har opplevd noe stort, og han får lyst til å følge Jesus heretter. Jesus sier nei til det og ber ham i stedet bli blant folket sitt og vitne om Jesus, om hans makt, om hans barmhjertighet og om frelsen.

Jeg tror at hvis vi hadde spurt disiplene om alt som hendte, kan det hende de ville svart: Vi skjønte ikke så mye vi heller.

Men kanskje vi kan antyde at Jesus med å sende åndene inn i svineflokken, sa: - Dere skal ennå få en mulighet til å vende om. Til slutt vil dere havne i fortapelsen, hvis dere ikke ydmyker dere for ham som er Den høyeste!

Men de grep ikke den muligheten. De var mange, og de var steinharde. I ondskapen er det krefter som ødelegger seg selv.

Kanskje de som eide alle grisene, sa: - Nå ble vi endelig kvitt ondskapen. Vi merker noe nytt her – Jesus har kommet med sin fred. Og han galningen som plaget oss natt og dag, nå er han blitt fylt av godhet og velsignelse. Det betyr mer enn noen griser. Vi kan nok finne nye dyr å leve av. Men tenk så stort at han som var så forferdelig plaget, nå er blitt frisk og glad!

Jeg vet ikke om det var slik, men gjør meg noen tanker. Denne dramatiske fortellingen, som noen kanskje vil le av, sier til meg at Jesus er stor. Han er sterkere enn alle Satans krefter. Ham vil jeg følge, og det får jeg lov til.

OPKL463

Powered by Cornerstone