Når hører Gud en bønn om helbredelse?
SVAR:
Da vil jeg først svare at Gud helbreder alle hele tiden. Det svarer til at vi som tror på Gud og har bøyd oss for hans frelse, vi blir tilgitt hele tiden.
Hvordan kan jeg si dette? Jeg tenker på ordet i Salmen: «Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer.» (Sal 103:3)
Vi har jo lært noe om immunforsvar. Vi har en hærskare av bakterier i oss, noen gode og noen skadelige. Hvite blodlegemer er i virksomhet natt og dag for å nedkjempe farlige smittestoffer. Hvis ikke Gud sørger for å holde oppe kroppens selvforsvar, er livet over i løpet av kort tid. Gud gir oss levedager av sin nåde, enten vi tror på ham eller ikke.
Men vi lever i en verden full av synd, sykdom og ondskap. Dødskreftene er virksomme. Alle skal vi dø, og alle skal vi dø av noe. Da hender det at sykdommen fører til døden. Vi som tror, skal da få møte Jesus i et nyskapt liv. Det blir mye, mye bedre enn livet her. Derfor er ikke døden den største katastrofen som kan ramme en kristen.
Dere viser til de dramatiske fortellingene i Markus 5. Her skildres mye nød og kamp, og noen hadde lidd under sykdom i årevis. Men da de møtte Jesus, ble de helbredet. Det var til stor glede der og da. Og hendelsene var som tegn: Slik er det med Guds rike. Det skjer noe nytt og stort. Mennesker blir frelst og fri. Nå har dere fått en forsmak på de store og gode kreftene i Guds rike.
En slik forsmak kan vi få også i dag. Jakob skriver i sitt brev at den som er syk, kan kalle til seg eldste i menigheten og be om forbønn. «Be for hverandre, så dere kan bli helbredet,» skriver han. (Jak 5:14-16)
Men også de som blir helbredet av Jesus, kommer til å dø en naturlig død en dag. Vi er alle på vei gjennom verden – en kort eller lang tid.
Med andre ord: De fleste opplever helbredelse hele tiden. Noen opplever at sykdomskreftene nesten blir for sterke, men får legedom og en ny periode å leve. Men alle skal før eller senere møte noe som avslutter livet – ulykke eller sykdom.
Hva avgjør hvem som får leve kort, og hvem som får leve lenge? Da må jeg bare svare: Jeg vet ikke. Herren vet. Jeg får overlate til ham både livet mitt og spørsmålene mine. Han har sagt: «Jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29:11)
OPKL464
