Bare synd tvers igjennom?

Finnes det ingenting godt i et menneske? Mvh David

SVAR:

Du tenker kanskje på et ord av Paulus, der han skriver: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke.» (Rom 7:18) I hele det 7. kapitlet skriver han grundig om hvor hjelpeløse vi mennesker er når det gjelder å ordne opp i forholdet til Gud på egen hånd.

Desto mer gledelig og frigjørende skildrer Paulus i kapitlet etterpå hvordan Gud selv har gjort forholdet til seg selv helt i orden. Det skjer når vi tror på Kristus: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» (Rom 8:1) Jesus har tilgitt oss alle syndene når vi bekjenner dem for ham. De blir da glemt og utslettet.

Den radikale læren om menneskets synd innebærer ikke at vi er bare onde på det menneskelige plan. Selv onde fedre gir barna sine gode gaver. (Luk 11:13) Bibelen skildrer mye god menneskekjærlighet, både fra kristnes og ikke-kristnes side.

Jeg nevner et personlig minne. Jeg talte en gang i en forsamling og snakket om syndens krefter i livet vårt. En mann begynte å snakke høyt, han akket og veet seg og avbrøt meg på en måte. Jeg fortsatte å forkynne.

Etterpå kom jeg i prat med en klok lege som var til stede, han kjente både mannen og en del menneskelige trekk. Han sa: «Når mennesker er deprimert, så hører de nesten bare på det negative. Alt som taler om det mørke, suger de til seg. De vil på en måte søke bekreftelse i sitt håpløse syn på livet.»

Jeg lærte noe av dette. Vi må ikke snakke om synd slik at folk mister motet. De må få høre om frelsen, og de må høre om alt det positive i mellommenneskelig godhet og kjærlighet.

Så jeg håper ikke du, David, er i et mørke slik at du bare suger til deg de ordene som ikke gir lys og håp? Da må du prøve å ta til deg den lyse siden, og eventuelt få hjelp av gode voksne å snakke med.

OPKL467

Powered by Cornerstone