Klokt å sende barna til kristne skoler?
På andre siden er jeg redd vi forsøker å skille oss ut fra verden ved å opprette kristne skoler. Lettere å lage en egen klikk enn å kjempe i den offentlige skolen? Hos oss er det mange kristne lærere og elever i den offentlige skolen. Kristen innflytelse i den offentlige skolen svekkes når det trekkes ut kristne lærere og elever til private kristne skoler.
Er veldig usikker på om det er riktig vei å gå dette med kristne privatskoler, selv om eg er fullstendig enig i at den offentlige skolen er blitt fullstendig verdslig. MEN er det veien å gå, og trekke seg bort! Da er det i alle fall fritt fram for lærere og myndigheter som er motstandere av kristendommen. Kjekt hvis du kan kommentere alle desse spørsmåla engang du har tid. (OF, mann)
SVAR:
Ja, dette er viktige spørsmål, brennende aktuelle i den offentlige debatten, og svært nærgående for dere som har barn i aktuell alder.
Først vil jeg si at dere som foreldre har ansvaret for barna deres. I 15-20 år av den mest formende perioden skal dere gi dem del i kunnskaper, men fremfor alt tro, verdier og holdninger. Dette oppdraget er gitt av Gud (5Mos 6). Er barnet døpt, har dere lovet å gi innføring i Bibelen og troen på Jesus. (Matt 28)
I dag tenker mange at det er staten som eier barna, og foreldrene er bare så noenlunde dyktige til å oppdra. Men dette blir feil. For barna trenger de forbildene dere er, den tryggheten dere gir midt i all pluralisme, og de signalene dere konsekvent gir dem fra de er helt små.
Dere kan delegere retten til å oppdra til gode institusjoner – barnehager og skoler. Men dere må ikke gi fra dere ansvaret for barnas oppdragelse. Ikke la noen ta fra dere troen på hva dere er og betyr.
Det startes kristne skoler både her og der. De vokser fram fordi mange foreldre er blitt urolige for å sende barna til skoler som vil være «nøytrale» i livssynsspørsmål. Men de er ikke nøytrale, de står for en ny ideologi: At Gud ikke skal være en del av barnas univers, at mennesket står i sentrum, at tro og livsstil er helt ut valgfritt. Ingen skal kunne si at den tro jeg har, er bedre enn andres tro.
Egentlig er vår tid sterkere preget av ideologier enn vi til daglig tenker over. Det er mye å si om dette, men det blir et for stort emne her.
Det er riktig at vi har mange gode kristne lærere i den offentlige skolen. Vi er takknemlige for det og vil støtte dem så langt vi kan. Men de er bundet av den nøytraliteten som skal råde, også når de underviser om religion. At vi er skapt av Gud, at vi er skapt av Gud til mann og kvinne, at kjønn ikke er noe valgfritt, at ekteskapet er innstiftet for mann og kvinne, blir det antakelig snart forbudt å si til barna i den offentlige skolen. Flere eksempler kunne nevnes.
Har dere muligheter til å velge en kristen skole for barna deres, vil jeg råde dere til å gjøre det. En kristen skole er ingen ghetto. Der møtes barn fra mange slags hjem. Også en del muslimer finner det best å sende barna til skoler der en regner med Gud, og der en fremhever at det er noe som er rett og galt rent etisk.
Barn i dag er aktive på mange arenaer, i idrett, kulturliv og nabolagsaktiviteter. Både foreldre og barn fra kristne hjem kan bety mye i slike sammenhenger, om en har overskudd til det.
Men la barna være barn, gi dem trygge rammer, velg skoler som ikke setter dem i et krysspress. La dem ikke føle en forventning om at de skal være «misjonærer» i den offentlige skolen. De får i alle fall frihet til å velge sin vei når de er kommet i en moden alder.
Kristne mennesker har lært av Jesus å være i verden, men ikke av verden. Vi vil integreres i det samfunnet vi lever i, og vil slett ikke skape parallellsamfunn. Men det kan kombineres med at vi bruker kristne skoler som hjelp for å gi barna del i troen på Gud og et liv i Jesu fotspor.
OPKL471
