Elsket Jakob, men uvilje mot Esau – Hvorfor?
SVAR:
Du siterer fra bibeloversettelsen fra 2011. I Norsk Bibel er det oversatt mer direkte og radikalt: «Likevel har jeg elsket Jakob, men Esau hatet jeg …» Det er også verdt å ta med fortsettelsen: «og jeg gjorde hans fjell til en ørken og hans arveland til bolig for ørkenens sjakaler.»
Da kan vi merke oss to ting: Ordet hate i Bibelens språkbruk innebærer ikke så mye følelser som i vårt språk. Betydningen nærmer seg mer «å sette til side». Men følelsene er med også i oversettelser som «hadde jeg uvilje mot» eller «mislikte jeg».
Dette svarer til at Jesus uttaler radikalt: «Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone … ja, også sitt eget liv …» (Luk 14:26) Oversettelsen 2011 gjengir slik: «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor …»
Det andre som er verdt å merke seg, er at det snakkes om Esaus fjell og arveland. Det betyr at det er mer fokus på det landet og folket som stammer fra Esau, enn på selve personen Esau i mange sammenhenger i Bibelen.
Esaus folk og land kalles i Skriften Edom. Om dette folket er det skrevet mye. Edomittene holdt til sørøst for Israel, og landet ble i Det nye testamente kalt Idumea. Landet bar preg av fjell, og i fjellene fant de jern og kobber. David erobret Edom og satte folk til å styre for seg. Men det var varmt og mangel på vann. Etter hvert ble landet selvstendig, men kom så under Assyria og senere Babylonia. Det er mer å fortelle, du kan lese mer i bibelske oppslagsbøker.
Det er et viktig spørsmål du har stilt. Hvordan kan Gud si det Paulus gjengir slik: «Som skrevet står: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg.» (Rom 9:13)?
Svaret er at selv om både Jakob og Esau kan kritiseres for mye, så er det en viktig forskjell på dem. Jakob trodde på Gud, ba til Gud og ville i hjertet følge Guds vei. Esau hadde en annen innstilling. Han foraktet åndelige verdier og hadde, etter det vi kan skjønne, ikke noe forhold til Gud.
Dette blir i Bibelen forklart i en formaning: «Se til at ikke noen er utuktig eller verdslig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et eneste måltid mat.» (Heb 12:16)
Esau var rett og slett ugudelig. Hvorfor var han blitt slik? Hvordan kunne det skje? Til det må vi svare: Vi vet ikke. Innstillingen hans viste seg tidlig da han syntes det var viktigere å bli mett der og da, enn å gå inn i Guds plan med livet sitt. Ja vel, det viste seg slik, men hvorfor? Jeg svarer igjen: Vi vet ikke.
Men legg merke til at Bibelen setter historien om Esau og Jakob inn i en formanende sammenheng: Pass på at ikke også dere blir verdslige og lever som om Gud ikke fins!
OPKL475
