Å være kristen og psykisk syk

Hei, jeg lurer på hvordan en skal forholde seg til å være kristen, men også psykisk syk. Tanken på å ikke fungere optimalt, men også hvordan leve nær Jesus når en tenker så destruktivt. Er det bare jeg som tenker meg sykere med å oppsøke destruktive bilder og mennesker for å holde meg syk, eller er det sykdommen som gjør det? Jeg finner ingen lyst til å leve eller å fortsette å leve når jeg bare ønsker at Jesus henter meg hjem. Samtidig fungerer jeg innimellom, og er da med på ting i menigheten og har jentegruppe som jeg disippelgjør. Jesus er alt for meg samtidig som jeg ikke orker å lese Bibelen, be og være sosial med kristne venner. Har du noen tanker om dette? (OM, kvinne)

SVAR:

Alle kristne opplever livet forskjellig, tror jeg. Mange ser ut til å få det enklere enn andre. Noen sier: Det var godt å bli en kristen, men nå har jeg mistet gleden. Hva gjør jeg galt?

Jeg tror ikke du gjør noe galt. Det viktigste er at Jesus virker i oss, og da ser vi ikke alltid tydelig hvordan han gjør det.

Paulus sammenlignet kristenlivet med et svangerskap. (Gal 4:19) De fleste svangerskap begynner med stor glede. Et nytt liv er underveis! Men så kommer oppkast, sprukken hud, klær som ikke passer, bekkenløsning …

Slik kan det gå med gleden og vissheten også i livet som kristen. Gleden er der, skapt av Den Hellige Ånd i oss. Men alle slags bekymringer, hormoner og tankebaner kan gjøre mye uklart, selv om vi dypest sett er glade.

Det er bare én ting vi kan gjøre: Søke nærhet til Jesus. Strekk deg mot ham med åpne hender og et åpent hjerte. Igjen og igjen.

Nå tror jeg du som psykisk syk ofte kan ha det vanskeligere enn mange andre. Men vær aldri i tvil om at Gud har en ekte omsorg for deg når du har det vondt og mister motet. Bibelen sier: «Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd.» (Sal 34:19)

Et annet ord sier også noe om Herrens varme omsorg for deg: «Herren støter ingen bort for alle tider. Har han latt noen lide, skal han være barmhjertig, rik på miskunn. Det er ikke med lett hjerte han plager mennesket og lar det lide.» (Klag 3:31-33)

Plager, sykdom og lidelser har sin begynnelse i syndefallet, da menneskeheten gjorde opprør mot Gud. Nå sukker og stønner hele skaperverket og venter på at Gud i sin nåde vil gjenopprette. Gud vil ikke at mennesker skal gå til grunne, han vil at alle tar imot den frelsen han har gitt i og med Jesus Kristus. (2Pet 3:9) Prisen er betalt, nåden er fri. Nå er dødens makt nedkjempet. Denne troen og dette håpet gjør at vi løfter blikket, til tross for mye som er leit her i verden.

Inntil Jesus kommer igjen og setter alt i rette stand, er vi kalt til å tro at Herren vil trekke ut noe godt av alt, også det mest vanskelige og uforståelige.

Kjære venn, hold deg nær til Jesus, still ham de vanskelige spørsmålene. Stol på at han vil deg vel. Han har gitt deg livet ut fra en klar mening og plan. Du må ikke tenke på å avvikle livet på egen hånd. Han selv vil ta deg hjem når tiden er moden for det.

Jeg er glad for å lese at du er aktiv i tjenesten blant de unge. Søk til det kristne fellesskapet så mye du kan. Få næring av forkynnelsen, nattverden, sangen og vennesamfunnet. Ha så mye kontakt du klarer med kristne søsken, og ta imot vennskapets gave i ditt eget liv. Godta at du ikke alltid føler for å være sammen med andre. Men prøv stadig å overvinne din lyst til å isolere deg. Om du ikke klarer å være en ideell kristen, så mist ikke motet. Jesus, som har begynt en god gjerning i deg, vil fullføre.

Det kan være Herren har sett seg ut en moden kristen som kan være en mentor og samtalepartner for deg – en forbeder og rådgiver. Har du bedt Herren om å lede deg til denne personen?

Bibelen sier til deg og alle som følger Jesus: «Derfor mister vi ikke motet, for … de trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer.» (2Kor 4:16-17)

OPKL476

 

Powered by Cornerstone