Hellig – Gud er annerledes
pixabay

Hellig – Gud er annerledes

Noe av det aller viktigste og mest presise vi kan si om Gud, er at Han er hellig. «Hellig» - dette religiøse ordet som lett får oss til å tenke moral, det å leve «bedre enn de andre». Men, «hellig» handler først og fremst om Guds vesen, hans personlighet. Gud - opphøyet og annerledes enn oss mennesker.
Svein Anton Hansen, publ. 31.mars-17

«Hellig» møter vi over alt i Bibelen, både i det gamle testamentet (GT) og i det nye testamentet (NT).
Ordet har mange betydninger.

1) Skilt ut. En hellig gjenstand var skilt ut, tatt til side for å bli brukt på helt spesielle måter.
I GT leser vi om hellige gjenstander i tempelet. Bibelen snakker om helligdagen, dagen Gud brukte annerledes enn de andre seks dagene. En egen dag skilt ut fra de vanlige normale arbeidsdagene, for å brukes annerledes.

2) Opphøyd. Hellig forteller også om noe eller noen som er opphøyd. Noe majestetisk som stråler og skinner. Gud er den opphøyde. Han skinner på en spesiell måte i forhold til oss mennesker og resten av skapelsen. Han er himmelsk, vi er jordiske.

3) Beundring og respekt. Å leve et hellig liv vil forhåpentligvis fremkalle beundring og respekt hos andre. Som kristne er vi kalt til å leve hellig, fordi Gud er hellig.

Kanskje nettopp ordet «annerledes» best forklarer hva «hellig» betyr. Herren Gud er annerledes enn avgudene og alt Han har skapt. De kristne er et annerledes folk, kalt til å leve et annerledes liv, prioritere annerledes.


Gud er hellig. På hvilke måter er Himmelens og jordens skaper annerledes enn oss? Her vil jeg nevne tre områder Gud er annerledes:

1) Gud er hellig i sin majestet

Jesaja 6,1-4: I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte templet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet. Dørpostenes fester bevet ved røsten av dem som ropte, og huset ble fylt med røk. (NB88)

Profeten Jesaja møter Herren Gud i hans hellighet. Universets skaper, majestet og konge fra evighet av. Herre over alle folk. De andre gudene på den tiden dette ble skrevet, var lokale guder begrenset til et geografisk område og til bare å være herrer over et folkeslag eller visse typer folk. Israels Gud, Herren Gud, er annerledes. Han er majestet for alltid, over hele jorden, over alle folk, også de som ikke ønsker å ha noe med ham å gjøre. «He’s got the whole world in His hand» heter det i en kjent kristen sang. Herren over makrokosmos og mikrokosmos. Galaksenes skaper og opprettholder kan også ta bolig i et lite menneske. Han kjenner hvert lite atom.

 

2) Gud er hellig i møte med synderen

Jesaja 6,5-7: Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. Da fløy en av serafene bort til meg. Han hadde en glødende stein i hånden. Med en tang hadde han tatt den fra alteret. Han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. (NB88)

Hvilket bilde har vi av Herren Gud? På hvilke måter tenker vi at Han vil møte oss? Som en god venn, en vi kan slå av en god prat med? Eller en som hever seg over oss og vil holde avstand fra lille meg?
Gud inneholder mange fasetter og nyanser. Vi kan ikke sette Ham på formel, putte Ham i bås. Da kan jeg stå i fare for å lage et endimensjonalt bilde av Gud, en Gud skapt i mitt eget bilde. Mens enkelte folkeslag har et gudsbilde av en fjern guddom som knapt bryr seg om mennesker, så kan vi i vår del av verden lett lage oss en kosebamse-gud som egentlig bare er en litt oppgradert versjon av et godt menneske.

I bibelteksten i Jesaja 6 observerer vi et møte mellom en hellig Gud og en synder med navn Jesaja.
Hva preger personligheten til den Gud Jesaja møter? Kjærlighet? Hellighet? Jesaja blir først og fremst klar over avstanden mellom og forskjellen på ham og Herren. Mens Gud er opphøyet og ren, er Jesaja selv et urent og syndig menneske. Han erfarer at han og Skaperen ikke passer sammen.
Menneskets hovedproblem er hvordan vi kan få fellesskap med en hellig Gud. For Han har ingen plikt til å være sammen med et syndig menneske, verken her på jord eller i evigheten. En hellig Gud i møte med min synd, det er mitt største problem.
 

3) Gud er hellig i sin nåde

Jesaja opplever å bli tilgitt, at synden blir sonet og tatt bort. (v.6-7). Guds hellighet viser seg når Han gir mennesker mulighet til å bli forsonet med Ham. Gud gav israels-folket offerordningene. Det kan vi lese mer detaljert om blant annet i 3.Mosebok. Når blod fra offerdyret ble båret fram på alteret, ble synden sonet.
Et forbilde på Jesu korsdød som Guds soningsalter for mennesker i dag.
Hosea var en annen profet som skrev om Guds hellighet. Han beskriver Gud på følgende måte:

«Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim, overgi deg, Israel? … Hjertet vender seg i meg, all min medlidenhet våkner. Jeg vil ikke følge min brennende vrede, ikke ødelegge Efraim en gang til. For jeg er Gud og ikke et menneske, hellig midt iblant dere. Jeg vil ikke komme med redsel.» Hosea 11,8-9 (Bibel2011).

Å ta igjen, å straffe, være sint – normale menneskelige reaksjoner når jeg opplever at noen har gjort noe galt imot meg. «Dette skal ikke glemmes. Han skal jammen meg få igjen!» Så naturlig å tenke slik.

Så er Gud annerledes også her. Hosea sier at det nettopp er som «hellig» at Herren ikke vil følge sin brennende vrede, ødelegge og komme med redsel og straff. Han handler ikke slik vi mennesker ville ha gjort. Gud viser seg hellig når Han er nådig. Han har medlidenhet, forståelse og et hjerte for synderen.
Nåde – det er når Gud gir meg det jeg trenger og ikke det jeg fortjener. Samfunn med Ham i stedet for straff.  Nåde er ikke først og fremst en måte Gud handler på. Han er nåde, det ligger i hans vesen.
På samme måte er Gud hellig.

BB 003

Powered by Cornerstone