Har vi plass til de som virkelig ønsker å se og møte Jesus?

For en stund siden var jeg med på å lese Bibelen på en ny måte. Jeg har lest i Bibelen nesten daglig i mange år. Men denne måten gav meg nye perspektiv. Vi skulle sette oss sammen 4 personer. Så skulle vi lese en fortelling om Jesus hvor han og disiplene møtte noen fariseere. Vi skulle spille ulike roller. En skulle lese Jesu ord, en disippelen Peter sine ord, en fariseernes ord og den fjerde skulle være fortelleren. Så skulle vi bytte på rollene og prøve å legge merke til om hva vi syntes var viktig i teksten forandret seg ut fra hvilken rolle vi hadde. Spennende.

I dag skal vi prøve å leve oss inn i en dag i disippelen Filip sitt liv. I Johannes kapittel 12 kommer det noen gudstroende grekere til Filip med et ærlig ønske om å treffe Jesus. ”Vi vil gjerne se og møte Jesus” – et flott ønske formidlet til en av Jesu 12 disipler. Filip går til Andreas og sammen går de to med ønsket til Jesus.

Så var det å leve seg inn i Filip sin situasjon. Hva ville du ha svart hvis noen en dag spurte deg: ”Jeg lurer på om du kan forklare meg hva kristendom går ut på?” Eller ”Hvis jeg vil bli en kristen, hva

må jeg da gjøre?” Jeg er sikker på at du ville sagt noe om å tro på Jesus, bekjenne synd, lese i Bibelen, be og gå på kristne møter. Utfordringen blir å si og formidle dette uten å høres ut som en telefonselger som leser opp et ferdigskrevet manuskript.

Men la oss ta det enda et hakk videre, gå et skritt dypere. Hva om spørsmålet var formulert omtrent som dette: ”Kan du vise meg hvordan jeg finner Jesus?”, ”Kan jeg få være med i den forsamlingen du går i?” Altså – at jeg var den som skulle hjelpe personen til å begynne å tro, og at jeg skulle hjelpe denne personen til å begynne i den menigheten jeg går i. For det han egentlig lurte på var – om det var plass for ham i min menighet, i min vennegjeng, i min bibelgruppe eller forening. Nå handler det ikke lenger om teologi og de gode og rette åndelige svarene. Nå handler det om tid og vilje – min tid og min vilje. Mange kirker og bedehus har plass til nye, altfor god plass. Men det avgjørende er om du og jeg har plass til nye mennesker i vår 7-sans, i vår gjeng, i ditt og mitt hjerte.

Grekerne ønsket å se og møte Jesus. Tenk om disippelen Filip hadde svart: - Æhhh, det passer egentlig litt dårlig i dag. - Jesus (dvs. ”jeg”) har det for travelt nå. - Kom igjen neste påske! (NB! Det ble ingen neste påske). - Spør noen andre som kan og vet mer enn meg, - Prøv en annen ”Jesus-gjeng” som har mer din stil.

Det mange mennesker i dag egentlig spør om er plass i 7.-sanser, plass i våre stuer, i våre fellesskap. 
Å ha plass i hjerte – det handler ikke om å føle med, å synes synd på. ”Det er jo tanken som teller” sier vi av og til. Men, det er ikke sant. Tanker teller ofte veldig lite. Det er handling som teller. Plass i 7.-sansen, i våre hjem og fellesskap, det er hva som teller.

”Vi vil gjerne møte Jesus” sa grekerne til Filip. Et flott ønske. Samtidig – jeg kjenner et enda bedre ønske. Det er ønsket fra Himmelens og jordens skaper, når han sier til deg og meg: ”Jeg vil gjerne møte deg.” Det er stort å ønske å møte Jesus. Men det er nda større at Han ønsker å møte meg. Lille meg. Syndige meg. Ja – nettopp. Det er syndere Jesus vil møte. Møte, tilgi og gjøre til Guds barn. Tenk så stort – at Jesus har plass til meg, deg, ja alle mennesker i hans hjerte, i hans 7.-sans, i hans himmelske stue. Plass i dag og plass i all evighet. En slik frelser og Herre vil jeg gjerne møte i dag.

TRV 004