Noe nytt kan skapes av en fiskefangst (Johannes 21,1-14)
Pixabay/CCL

Noe nytt kan skapes av en fiskefangst (Johannes 21,1-14)

For at Peter skulle gå to skritt fram, måtte han først gå ett steg tilbake. Fornyelsen i troslivet startet med å bli tatt med tilbake til den første kjærligheten til og avhengigheten av Jesus. To fisketurer forandret disippelens liv.
Svein Anton Hansen, Johannes 21,1-14, 2.søndag i påsketiden, publ. 15.april-20

«Fornyelse» er et ikke ukjent ord for oss som går i kristne sammenhenger. Vi kan f.eks. bruke det på følgende måte: «Det var et godt møte i dag. Jeg kjente meg fornyet», eller: «Vi trenger mer fornyelse i kristne sammenhenger!» Fornyelse kan erfares på ulike steder, ikke bare i kirker og bedehus. Noen av Jesu disipler opplevde en ny og frisk åndelig vind komme inn over livene mens de satt mismodige i sine fiskebåter. Denne opplevelsen på Tiberiassjøen (Genesaretsjøen) kan vi lese om i Johannes 21,1-14. Det er kun Johannes av de fire evangelistene som har med denne fortellingen om de sju disiplene som er ute på fisketur etter påskens hendelser.

«Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten: Simon Peter, Tomas, som ble kalt tvilling, Natanael fra Kana i Galilea, og Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen. Simon Peter sa til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da det alt led mot morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus. Jesus sier da til dem: Barn, dere har vel ikke noe å spise til brødet? De svarte ham: Nei. Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det. Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – for han var naken – og kastet seg i sjøen. Men de andre disiplene kom etter i båten. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de slepte garnet med fiskene etter seg. Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød. 10 Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk! 11 Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, hadde ikke garnet revnet. 12 Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren. 13 Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. 14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde.»

Tåke over troslivet
Vi befinner oss i dagene etter den siste påsken Jesus og disiplene hadde sammen. Siden Jesus er død, har mismodighetens tåke stengt utsikten til troens liv og troens verden for hans disipler. Men, så kommer kvinnene og forteller at han er oppstått. Også de 11 disiplene har møtt ham to ganger tidligere, før denne gangen ute ved sjøen. Likevel har det liksom ikke helt gått opp for dem at han er oppstått. «Hva nå med oss? Blir ting som før, eller …?» Forvirret over de siste dagers hendelser vender de tilbake til det de fikser best i livet, nemlig å fiske.

Også i dag kan vi erfare at «tåke» i form av usikkerhet og tvil kan legge seg over troslivet vårt. En annen type «tåke» kan vi kalle «selvfølgelighetens tåke». Vi kan ta oss selv i å tenke at:
- selvfølgelig er jeg en kristen! Selvfølgelig vet jeg hvordan jeg blir frelst og hvorfor jeg er frelst.
Men, mye «selvfølge» i livet kan fort føre til lite undring. Og, lite undring fører igjen til lite beundring, takk og tilbedelse. Opplever vi derimot å få noe uventet, så fylles tanke og hjerte med takk og tilbedelse. Disiplenes fiskefangst i Johannes 21 ble i høyeste grad en uventet og ingen selvfølgelig opplevelse. I de forvirrede disiplers hjerter skaptes takk og tilbedelse.

Tatt med tilbake
«Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten ...» (v.1). Nå blir disiplene tatt med tilbake til en liknende opplevelse som da de tre år tidligere møtte Jesus. Den gang opplevde Simon Peter og de andre disiplene århundrets fiskefangst (Lukas 5). De fikk et radikalt og livsforvandlende møte med Jesus. Fiskefangsten den gang gav Peter større selvinnsikt. Han måtte innrømme: «jeg er en syndig mann.» Han visste ikke helt hva han skulle si i møte med Jesus. Peter fikk den gang stotret fram: «Gå fra meg for jeg er en syndig mann». Egentlig mente han: «Gå for all del ikke fra meg Jesus, for nettopp nå trenger jeg deg!» Fiskefangsten tre år tidligere gav disippelen også et nytt syn på Jesus. Han lærte å bøye seg for sin «Herre og Mester».

Nå, tre år senere blir Peter tatt tilbake til denne første opplevelsen. Han og de andre disiplene skjønner hvem mannen på stranden er; Jesus.

«Take me back to the place where I first believed you. Take me back to the place where I first received you.» (Ta meg tilbake dit hvor jeg først kom til tro på deg. Ta meg tilbake Jesus dit hvor jeg først tok imot deg.) Slik uttrykkes fornyelsen i en sang som har blitt sunget i mange kristne ungdomsmiljøer. Sangen formulerer en bønn om på ny å få oppleve det jeg erfarte som da jeg var ny som kristen, nemlig lengselen tilbake til den første kjærligheten til Jesus. Den troende lengter tilbake til den første begeistring, den boblende gleden over at «Jesus elsker meg og jeg elsker ham!» Vi trenger fortsatt fornyelse i kirker og bedehus. Vi trenger å bli tatt med tilbake til den første opplevelsen av å møte Jesus, da vi bekjente våre synder og tok imot ham som frelser og Herre i livet. Har vi tapt noe på veien? Har vi mistet noe av den første kjærlighet i årenes løp? Hva kan du gjøre for å gjenvinne gløden, begeistringen og undringen?

Får vi fisk?
Jesus stiller disiplene følgende retoriske spørsmål: «Barn, dere har vel ikke noe å spise til brødet?» (v.5). Spørsmålet om de får fisk, opplevde nok disiplene som både ekkelt og avslørende. De hadde vært ute hele natten, men ingen fisk var å se i garnene.
Når disippelen Johannes tok med denne fortellingen i sitt evangelium, så var det neppe bare for å gjengi en historie, men også for at den skulle si noe viktig til kristne gjennom alle tider. K
ristne sammenhenger kan være dyktige på å behandle fisk, foredle fisk og ordne med fiskeredskapen. Men – får vi fisk? Blir folk kristne og Jesu etterfølgere på grunn av våre møter? Aktiviteter i kirker og bedehus kan i overført betydning oppleves som flotte fisketurer. Men, fanger våre gudshus ny fisk, blir nye mennesker Jesu disipler?

Prøv noe nytt
«Jesus sa til disiplene: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det.» (v.6). Fisketipset kommer fra håndverkerens sønn. Kanskje undrer disiplene, disse fiskerne på om Jesus egentlig har peiling på dette med fisking. Siden de velger å følge fisketipset, ordren fra Guds Sønn, så handler det om lydighet. Vi kan gjerne stille oss følgende spørsmål når det gjelder kristent arbeid og misjon: Skal vi gjøre det på vår måte eller på Jesu måte? Vet jeg eller Jesus best? Tørr jeg være villig til å dumme meg ut, hvis det ikke fungerer?

Har du hørt historien om fiskerne som sluttet med å fiske, fordi de ble så opptatte av å fortelle de gamle fiskehistoriene? Gode gamle fiskehistorier kan fort føre til passivitet og mismot. I stedet bør og kan historiene gi oss inspirasjon for å fiske i vår tid.

Misjon
«Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garna. De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garna holdt på å revne.» (Lukas 5,5-6). Disse ordene sa og denne erfaringen gjorde Peter og de andre disiplene under fiskefangsten tre år tidligere. Opplevelsen av bønnesvar på grunn av lydigheten den gang, førte til at Peter og de andre også denne gangen velger å gjøre det som Jesus ber dem om. Lønnen for lydigheten blir også denne gangen fulle garn, 153 fisk. Grunnen til at disippelen Johannes nevner det nøyaktige tallet på fisker, 153, kan være at dette var det antall fiskeslag som var kjent på den tid. Kanskje gir dette en pekepinn på en symbolsk betydning at fiskene representerer ulike folkeslag i verden. Da kan vi lese denne bibelteksten også som en misjonstekst. Fortsatt mangler det folkeslag i Guds garn, i Guds Rike. Vi lever nå i en stor misjonstid. I løpet av noen år kan vi oppleve at alle folkeslag har muligheten til å høre om Jesus på sitt eget språk.

Måltid
«Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren. Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken.» (v.12-13). Jesus inviterer disiplene til frokost der på stranden ved Genesaretsjøen. Det virker som om de fortsatt har så stor respekt for Jesus at de ikke tørr spørre Jesus om det virkelig er ham. Som den oppstandne Jesus ser det ut som om hans herlighetslegeme er noe ulik den Jesus de hadde vandret med i tre år. Noe var blitt annerledes. Også de to disiplene som var på vei til Emmaus (Lukas 24), kjente ikke Jesus igjen.

Jesus har omsorg for hele mennesket. Han gir disiplene frokost. Jesus gir ikke sine etterfølgere bare en åndelig fornyelse. Guds omsorg er total og altomfattende. Den treenige Gud ser oss som hele mennesker, både våre åndelige og legemlige behov. Derfor har også diakonien fulgt den kristne kirke og misjonen gjennom 2000 år. Vi gjenkjenner Gud når vi møter omsorg. Og, de gode gjerningene skal følge den kristne kirke. Jesus har mer enn nok av åndelig føde å fornye sin kirke med. Fornyede kristne bør derfor også ta med seg godheten og legemlig hjelp ut i verden.

BS 2016

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva tror du Jesus vil ta deg med tilbake til for at du skal oppleve fornyelse i kristenlivet?
    I bibelgruppen – del opplevelser der dere erfarte å få et fornyende møte med Jesus.
  • «Mismodighetens tåke» eller «selvfølgelighetens tåke» kan legge seg over den troendes liv. Hva kan du selv gjøre for å gjenvinne gløden, begeistringen og undringen?
  • Hva kan du, ditt bedehus, din menighet gjøre for å prøve noe nytt for å nå noen nye mennesker med evangeliet?
  • «Tørr jeg være villig til å dumme meg ut, hvis det ikke fungerer?» Hva drømmer du om å gjøre for Jesus, noe som kan virke mye større enn hva du har evner til å utføre?
  • Denne fortellingen viser oss at Jesus har omsorg for hele mennesket, ikke bare åndslivet. Hvordan kan din menighet, ditt bedehus praktisk og konkret vise omsorg for mennesker?
Powered by Cornerstone