fisker
fisker pixabay

Noe nytt kan skapes av en fiskefangst (Johannes 21,1-14)

For at Peter skulle gå to skritt fram, måtte han først gå et steg tilbake. Fornyelsen i troslivet startet med å bli tatt med tilbake til den første kjærligheten til og avhengigheten av Jesus. Bibelen forteller om to fisketurer som forandret disippelen Peter sitt liv.
Av Svein Anton Hansen, Johannes 21,1-14, 2.søndag i påsketiden, publ.19.april-17

«Siden åpenbarte Jesus seg igjen for disiplene ved Tiberias-sjøen, og han åpenbarte seg da på denne måten: Simon Peter, Tomas, som ble kalt tvilling, Natanael fra Kana i Galilea, og Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen. Simon Peter sa til de andre: Jeg går av sted for å fiske! De sier til ham: Vi går også med deg! De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da det alt led mot morgen, sto Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus. Jesus sier da til dem: Barn, dere har vel ikke noe å spise til brødet? De svarte ham: Nei. Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det. Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – for han var naken – og kastet seg i sjøen. Men de andre disiplene kom etter i båten. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de slepte garnet med fiskene etter seg. Da de var steget på land, så de en kullild der, som det lå fisk på, og brød. Jesus sier til dem: Kom hit med noe av fisken dere nå fikk! Simon Peter gikk da om bord og dro garnet på land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre stykker. Men enda det var så mange, hadde ikke garnet revnet. Jesus sier til dem: Kom og få dere morgenmat! Men ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? For de visste at det var Herren. Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde.»


Fornyelse
«Fornyelse» er et ord vi av og til bruker i kristne sammenhenger. Ikke uvanlig at vi sier «det var et godt møte i dag. Jeg kjente meg nesten fornyet», eller «vi trenger mer fornyelse i kristne sammenhenger».
I bibelteksten møter vi sju disipler som opplevde fornyelse i kristenlivet da de drog opp 153 fisker ute på Tiberias-sjøen (Genesaretsjøen).

Jesus var død. Mismodighetens tåke hadde stengt utsikten til troens liv og troens verden for hans disipler. Så hadde Han stått opp igjen. De hadde til og med møtt han to ganger tidligere. Likevel hadde det liksom ikke gått helt opp for dem. «Hva nå med oss? Blir ting som før, eller…?» Forvirret over de siste dagers hendelser vender de tilbake til det de fikser i livet, nemlig å fiske.

En annen tåke som kan legge seg over troens liv kan vi kalle selvfølgelighetens tåke. «Selvfølgelig er jeg en kristen! Selvfølgelig vet jeg hvordan jeg blir frelst og hvorfor jeg er frelst.» Men - mye selvfølge i livet fører til lite undring. Lite undring fører til lite beundring, lite takk og tilbedelse. Opplever vi derimot å få noe uventet, så fylles tanke og hjerte med takk og tilbedelse. Disiplenes fiskefangst ble i høyeste grad en uventet opplevelse. Ingen selvfølge for forvirrede disipler, men derimot takk og tilbedelse.
 

Tatt med tilbake
«Take me back to the place where I first believed you. Take me back to the place where I first received you.» Ta meg tilbake dit hvor jeg først kom til tro på deg. Ta meg tilbake Jesus dit hvor jeg først tok imot deg. Slik heter det i en sang som har blitt sunget i mange kristne ungdomsmiljøer. En bønn om på ny å få oppleve det jeg erfarte som en ny kristen. Lengselen tilbake til den første kjærlighet til Jesus. Den første begeistring. Den boblende gleden over at «Jesus elsker meg og jeg elsker Jesus!»

Nå blir disiplene tatt med tilbake til den gang de først møtte Jesus. Tre år tidligere opplevde Simon Peter og andre disipler århundrets fiskefangst (Lukas 5). De fikk et radikalt og livsforvandlende møte med Jesus. Fiskefangsten den gang gav Peter større selvinnsikt. Han måtte innrømme «jeg er en syndig mann.»
Han visste ikke helt hva han skulle si i møte med Jesus. Så da Peter sa «gå fra meg for jeg er en syndig mann», så mente han egentlig «gå for all del ikke fra meg, for nettopp nå trenger jeg deg!» Fiskefangsten den gang gav Peter også et nytt syn på Jesus. Han bøyde seg for sin «Herre og Mester».

Nå tre år senere blir Peter tatt tilbake til denne første opplevelsen. Han og de andre disiplene skjønner hvem mannen på stranden er, Jesus.

Vi trenger fornyelse i kirker og bedehus. Vi trenger å bli tatt med tilbake til den første opplevelsen av å møte Jesus. Da jeg bekjente min synd og tok imot Jesus som frelser og Herre i livet. Har du og jeg mistet noe på veien? Har vi mistet noe av den første kjærlighet i årenes løp? Hva kan du gjøre for å gjenvinne gløden, begeistringen og undringen?
 

Får vi fisk?
Jesus stiller disiplene et litt ekkelt spørsmål – «Dere har vel ikke noe fisk barn?» Jeg tror vi i kristne sammenhenger kan være dyktige på å behandle fisk, foredle fisk og ordne med fiskeredskapen.
Men – får vi fisk? Blir folk kristne og Jesu disipler?

En forkynner var på møteuke i havgapet et sted på Trøndelagskysten. Bodde hos en fiskerfamilie. Ble med mannen i huset på fisketur. Tidlig morgen, soloppgang, vårvarme, stille hav - men ingen fisk i garnene som hadde blitt satt ut kvelden i forveien. På tur opp igjen til huset sier forkynneren «Det var en flott fisketur.
Fin opplevelse.» Mannen, fiskeren er først stille, så sier han ettertenksomt «men vi fikk ikke fisk.»
Vi kan ha flotte fisketurer, men får bedehus og kirker fisk?


Prøv noe nytt
«Kast noten ut på høyre side av båten, så skal dere få fisk.» Fisketipset kommer fra tømmermannens sønn. Har Jesus egentlig peiling på fisking? Hva mener han?
Jeg tror det handler om lydighet. Skal vi gjøre det på vår måte eller på Jesu måte? Vet jeg eller Jesus best? Tørr jeg være villig til å dumme deg ut, hvis det ikke fungerer?

Har du hørt historien om fiskerne som sluttet med å fiske, fordi de ble så opptatte av å fortelle de gamle fiskehistoriene. Gode gamle fiskehistorier kan fort føre til passivitet og mismot. Eller, de kan gi oss inspirasjon for å fiske i vår tid.

«Mester, svarte Simon, vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg kaste noten. 
Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at noten holdt på å revne.» Jesus – jeg velger å gjøre det fordi du sier det. Vi kaller det lydighet. Lydighetens lønn ble fulle garn. 153 fisk. 153 - det antall folkeslag som var kjent på den tid. I dag mangler det fortsatt folkeslag i Guds garn, i Guds Rike. Vi er med i verdens største misjonstid. I løpet av noen år kan vi oppleve at alle folkeslag har muligheten til å høre om Jesus på sitt språk.

BS 006

Spørsmål til egenrefleksjon og samtale:

- Hva tror du Jesus vil ta deg med tilbake til for at du skal oppleve fornyelse i kristenlivet?

- Mismodighetens tåke eller selvfølgelighetens tåke kan legge seg over troens liv. Hva kan du selv gjøre for å gjenvinne gløden, begeistringen og undringen?

- Hva kan du, ditt bedehus, din menighet gjøre for å prøve noe nytt for å nå noen nye mennesker med evangeliet?

Powered by Cornerstone