Den gode gjeter – det fineste bildet på Jesus (Johannes 10,11-18)
Pixabay/CCL

Den gode gjeter – det fineste bildet på Jesus (Johannes 10,11-18)

Det må vel være det fineste bildet vi har av Jesus – gjeteren som bærer på de små lammene. Som et bilde på barnerommet eller som et lite minnekort fra søndagsskolen. Jesus passer på sauene sine.
Svein Anton Hansen, Johannes 10,11-18, 3.søndag i påsketiden, publ. 22.april-20

Et av de kjæreste og mest kjente bildene Jesus bruker om seg selv, er bildet med sauene og hyrden. Mennesket er som lammet eller sauen, mens Jesus som den gode hyrde bærer oss. Og, nettopp denne bildebruken fungerte godt i Jesu samtid. Så godt som alle kjente til jordbruk og dyrehold. Sauer var en normal del av samfunnslivet. Derfor kommuniserte slike lignelser ypperlig. I kapittel 10 hos Johannes snakker Jesus om sauer og hyrden, om døren inn til sauene samt om vaktmenn, leiekarer og røvere. Selv maler han ut og forklarer dette bildet ved å si at han selv både er døren inn til sauene, men også den gode hyrde.

«11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. 12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. 13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. 14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. 16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde. 17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen. 18 Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.» (Johannes 10,11-18).

Gjeteren som gir livet sitt for sauene
To ganger i dette tekstavsnittet bruker Jesus uttrykket: «Jeg er den gode hyrde». (v.11 og 14). Han sammenlikner seg selv med gjeteren, hyrden. Han titulerer seg ikke bare for «en god hyrde», men for «den gode hyrde». Han er ikke bare en av mange gode forbilder, men selve hovedgjeteren; den som eier sauene, deg og meg. Hele Jesu person, hans karakter og hans gjerninger viser at han fortjener å kalles den beste gjeter. Han går til og med så langt at han er villig til å gi livet sitt for sauene. «Den gode hyrde gir sitt liv for sauene … Jeg gir mitt liv for sauene.» (v.11 og 15).
Fra en side sett kan vi si at det var de romerske myndigheter som tok Jesu liv ved å korsfeste ham. Jesus ble tvunget til Golgata ved Pontius Pilatus sin beslutning. Men, fra Guds synsvinkel valgte Jesus frivillig å gi sitt liv, som et soningsoffer for våre synder. «
Ingen tar det [livet] fra meg, men jeg setter det til av meg selv.» (v.15). Å gi sitt eget liv frivillig for andre som er skyldig til straff, det må være toppen av frivillig kjærlighet.

Når ulven eller et annet rovdyr kom, fant gjeteren fram staven sin. Den brukte han både til å slå til mot rovdyrene, men også for å samle sauene. Ulven ble slått tilbake og jaget på flukt. Av og til gikk det kanskje galt. Gjeteren kunne bli skadet, eller i verste fall drept av ulven. Men, frivillig å gi livet sitt for sauene, nei, det ville selv den beste gjeter ikke gjøre, ingen unntatt Jesus. Han gjorde nettopp det – ga livet sitt for sauer med to bein og to armer; mennesket. Vi var og er som sauer som med vitende og vilje går oss vill, bort fra vår skaper. Mennesket gjør mot Guds vilje og snur ham ryggen. Vi oppfører oss som trassige og dumme sauer som tror at lykken er å løpe bort og gjemme seg for Hyrden med stor H.

Men, hyrden over alle hyrder har en avgjørende oppgave framfor noe – å lete og finne sauene som gikk seg vill. Jesu lignelse (Lukas 15,4-7) med den ene sauen som gikk seg bort og de 99 som var trygge i sauefjøset, er kjent også langt utenfor kirke- og bedehusvegger. I vår tid går kanskje 90 av 100 sauer borte fra den gode hyrde. Jobben til Jesus har ikke blitt mindre med århundrene. Heldigvis har han ikke mistet lysten på å lete og prøve å finne de som har gått seg vill fra Herren Gud.

Mat til sauene
En gjeter hadde mange viktige oppgaver. Han skulle passe på og beskytte sauene mot rovdyr. Videre skulle han se til de syke og svake lammene. Men, mest av alt hadde han ansvar for å lede sauene dit de kunne finne mat.

Vi ble kristne da vi kom til tro på at Jesus gav sitt liv for oss, for våre synder. Da vi innså alvoret i det å synde mot Gud og leve på avstand fra ham, da valgte vi å satse på å tro på «det Guds lam som bar verdens synder» (Johannes 1,29).
Som en kristen, som en sau i Guds flokk, Guds menighet, trenger vi mat for sjelen og troslivet. Uten åndelig føde vil troslivet sakte men sikkert dø ut. Heldigvis vil hyrden Jesus lede oss dit vi får mat for ånden vår. Når vi leser om «den gode hyrde» i Bibelen, når vi ber til ham, når vi hører forkynnelse om han som gav livet sitt for sauene, da blir dette åndelig mat for sultne sjeler.

Kjenner deg!
«Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen.» (v.14b-15a). Den gode gjeteren kjenner sauene sine og sauene kjenner igjen gjeterens stemme. Bonden, hyrden kan på lang avstand peke ut den enkelte sau og si hva den heter. Han kjenner sauene og klarer å skille dem fra hverandre.
Mange har stått ved et sauegjerde og prøvd å lokke på sauene, for å få de til å komme til seg. Men, hos sauene var det ingen reaksjon. De ignorerte ropene og var bare opptatt med å spise gress. Så kom bonden som eide de. Han trengte ikke gi mange pip fra seg før sauene løftet hodet, snudde ørene mot lyden, og begynte å gå mot bonden. Sauene kjente igjen bondens stemme. Den som derimot var en fremmed, ville de ikke følge.
Den troende kjenner igjen Jesu røst i Bibelen. Derfor velger Jesu disipler å følge Guds Ord.

Men, ikke bare sauene kjenner igjen hyrdens stemme. Også hyrden, Jesus vet akkurat hvem vi er. Han klarer uten problemer å kjenne igjen akkurat den enkelte av oss. Han som kjenner nettopp navnet og livet mitt; han vil jeg følge.

Jesus sammenligner det gjensidige forholdet mellom ham og den troende med det forholdet han som Guds Sønn har til Herren Gud. Sønnens og Faderens vilje var ett i alle ting. Jo lengre en troende lever med Jesus, i større grad formes den kristnes tanke og tro til å likne på Guds Ord, Jesu vilje.

Samlende
I politiske partier, i ulike interessegrupper og foreninger vil det alltid være behov for ledere. Når kandidater skal bli funnet til ledervalg, spør man gjerne: «Er kandidaten samlende?» Vi vil ikke ha ledere som skaper splittelse og fører til fraksjoner i organisasjonen. Fotfolket ønsker ledere som virker samlende og som fører oss sammen om organisasjonens eller partiets mål.
Kristne kan av og til splitte oss opp på grunn av småsaker. Men, uansett samler vi oss om Jesus, hans person og gjerninger. Den gode gjeteren samler oss som bekjenner oss som kristne om ham selv.

Jesus fortsetter i bibelteksten fra Johannes 10 med å si: «Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» (v.16). Jesus speider lengre enn til den nære disippelskaren og de første kristne. Jesus er ikke bundet av tid og sted. Han ser alle de som kommer til å bli kristne i århundrene som ligger foran. Hans geografiske blikk rekker ut over hele jorden. Hans inkluderende øyne søker alle folkeslag og nasjoner. Dermed kan vi også se og høre misjonsperspektivet i denne lignelsen om sauene og hyrden. Jødene var den første saueflokken som Jesus skulle prøve å samle om evangeliet. Etter Jesu oppstandelse fikk disiplene i oppdrag å lete opp nye saueflokker av mennesker, først i det daværende romerske riket, og senere utover hele vide verden.

Lammet og gjeteren i evigheten
I de fire evangeliene møter vi noen få ganger lignelser og bilder med sauer. Som oftest er det mennesket som sauen skal være et bilde på. Går vi derimot til Bibelens siste bok, Johannes åpenbaring, så beskrives Jesus som lammet, det slaktede lam. «Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet.» (Joh.åp.5,6). «For Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livets vannkilder. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» (Joh.åp.7,17). Lammet skal også være gjeteren som leder de kristne til Himmelen og evigheten - til livet hos Gud.

BS 2017

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvilken betydning ligger det i at Jesus gir sitt liv frivillig?
  • Hvorfor ligger det så naturlig for mennesket å gå bort fra hyrden?
  • Hyrden skal gi sauene føde. Hvilken type mat trenger vi som kristne, og hvordan får vi tak i den?
  • En kristen kjenner igjen hyrdens røst. Hvilke ord og sannheter i Bibelen legger du spesielt merke til og opplever at taler til deg? (Ta en delestund i bibelgruppen/småfellesskapet).
  • Les Lukas 15,4-7. Hva forteller denne lignelsen om Guds sinnelag samt hva som skjer i himmelen når noen blir funnet og frelst?
Powered by Cornerstone