Når gleden trumfer sorgen (Johannes 16,16-22)
Pixabay/CCL

Når gleden trumfer sorgen (Johannes 16,16-22)

Det finnes en glede som aldri tar slutt. Selv om sorgen kan vare en stund, så varer den virkelige gleden evig. Jesus ber disiplene tenke langsiktig.
Svein Anton Hansen, Johannes 16,16-22, 4.søndag i påsketiden, publ. 29.april-20

Jesus vet med seg selv at hans tid på jorden begynner å renne ut, at han kun har noen timer igjen sammen med sine disipler før han skal dø på korset. Denne tiden vil Jesus bruke godt. Han vil oppsummere det som han tidligere har undervist dem om. Ikke minst ønsker han å berolige de usikre disiplene med at han og Faderen kommer til å sende dem Den Hellige Ånd som hjelp.
Jesus vil også gi uttrykk for at han anerkjenner den sorgen disiplene nå kjenner på. Men heldigvis, sorgen skal bli snudd til glede. Dette løftet om en glede som ingen kan ta fra disiplene, kan vi lese om i Johannes 16,16-22:

«16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. 17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: Jeg går til Faderen? 18 De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om. 19 Jesus visste at de ville spørre ham, og han sa til dem: Er det dette dere drøfter med hverandre, at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg? 20 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede! 21 Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden. 22 Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere.»

Skjærtorsdagskveld deler Jesus nattverden med de 12 nærmeste disiplene. Mange uforståelige ord og dyptpløyende tankerekker gjør disiplene usikre på hva han egentlig vil og planlegger for framtiden. I kap. 13-17 i Johannes-evangeliet leser vi Jesu undervisning og bønner fra denne siste kvelden med disiplene. Her snakker han til dem blant annet om en glede som fødes ut av smerte. Nei, ikke alt som Jesus taler om er like enkelt å forstå, selv ikke for hans disipler. «Vi skjønner ikke hva han taler om» (v.18) kommer det litt oppgitt fra de 12.

Forvirring
Disiplene diskuterer seg imellom hva Jesus mener når han sier at om en liten stund skal de ikke se ham lenger, men så om en liten stund igjen skal de se ham igjen. Det er uttrykket «om en liten stund» som skaper forvirring hos fortvilte disipler. Jesus forbereder dem på at han skal lide og dø, men så oppstå etter tre dager. De hører, men forstår lite. Ordene skaper ikke forståelig mening. Jesus forbereder dem på at han kommer til å forlate dem når han dør. Men, tre dager senere vil han stå opp fra de døde. Dermed vil de få se ham på nytt, se en herliggjort Jesus. Vi kan alle skjønne og forstå at disiplene følte seg forvirret.

Kanskje disiplenes treghet til å forstå Jesus kan være en god trøst for moderne disipler som heller ikke alltid forstår alt ved Jesus eller Bibelen? Som troende kan vi kjenne oss usikre på mangt ved troens liv og den kristne lære. Så søker vi økt forståelse ved å lese i Bibelen eller høre forkynnelse. Men, så erfarte vi at jo mer vi leste eller lyttet, så dukket det flere spørsmål opp enn de svarene vi fikk. Hvorfor? Bibelen er ikke først og fremst bare er et leksikon som gir oss ferdige svar. Bibelen ønsker å være en levende bok, Guds Ord som skaper nye utfordringer og problemstillinger for den troende sitt liv i verden. Bibelen kaller og utfordrer oss til handling og endring, ikke bare å få bekreftet gamle svar og sannheter. Guds Ord stimulerer oss til å bryne troen på større oppgaver. Vår søken etter sannhet åpner opp for oss en større verden.

Forståelse
«Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om.» (v.18). Slik sukket disiplene over Jesu talemåte. Nei, det er ikke alltid like enkelt verken å forstå Jesus eller mye av det Bibelen taler om. Peter skriver i et av sine brev (2.Pet.3,16) at noen av Paulus sine resonnementer kan være vanskelige å forstå. Så selv Peter kunne oppleve teologiske refleksjoner av Paulus som for dyptpløyende og krevende for tanken.
Men, hvordan kan vi skjønne mer av hva Jesus, Paulus & co. sier og skriver? Du bør fortsette med å lese mer og grave dypere i Bibelen. Gi ikke opp! Les bøker og fortolkninger som forklarer Bibelens ord. Hør taler. Be om at Den Hellige Ånd skal vise deg hva som står og hva det betyr. Da vil du gradvis oppleve at du forstår mer av Bibelens budskap.

Frykt
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede!» (v.20). Hva skulle disiplene tro da de hørte Jesus snakke om «å gråte og klage» og «dere skal ha smerte»? Gradvis begynte det å gå opp for dem at vanskelige tider stod for døren. Disiplene fryktet å miste sin Mester og Herre. Kanskje fryktet de også å miste troen og det gode kristne fellesskapet de hadde bygget opp.

Ingen av oss kan unngå sin del av smerte og sorg gjennom livet. Vi kan ikke distansere oss fra livets alvor. Vi kan frykte det å tape troen, det kristne fellesskapet og til sist det evige livet hos Gud. Mange kristne i verden kjenner også en daglig frykt for fysisk eller psykisk forfølgelse. Ord som «gråte», «klage» og «smerte» oppleves for de fleste av oss livsnært i enkelte perioder av livet.

Fødsel
«Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden.» (v.21). Jesus bruker her bildet med en kvinne som skal føde når han skal forklare den sorgen disiplene vil oppleve når han blir tatt fra dem. Den fødende kvinnen frykter smerten ved å føde. Jesu disipler frykter sorgen over at han blir tatt fra dem. Samtidig vet den fødende kvinnen at smerten bare vil vare en kort tid. Så blir barnet født, og gleden vil igjen overta som den dominerende følelse og tilstand i livet.
I bildet med den fødende kvinne ligger hemmeligheten at Jesu død på langfredag også bærer en glede med seg. Ut av korsets smerte kommer Gud til å føde barn; tilgitte syndere som blir gjort rettferdige for Gud. Korsets pine vil bli forvandlet til oppstandelsesglede. Sorgen over synden vil bli erstattet med gleden over å være tilgitt.

Fryd
«Dere skal ha smerte, men deres smerte skal bli til glede!» (v.20). Hvilket løfte fra Jesus selv! Sorgen skal erstattes med glede. Bedre kan det ikke bli! «Slik har også dere smerte nå. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere.» (v.22).

Mange tenker at det å være og leve som en kristen må være et trist liv. Men, jo lengre vi lever med Gud, jo mer erfarer vi den gleden bare han kan gi; tilfredsheten over å ha fått fred med Gud. Vi erfarer livet der sorgen over synden har blitt erstattet med gleden over frelsen. Et liv i tomhet byttes ut med et liv fylt av mål og mening. Vi har fått et liv der gleden ikke lenger baserer seg på gleden «ting og tang» kan gi, men på det å være rik i Gud. Det er en felles-menneskelig erfaring at gleden i livet er betinget, skiftende og halvveis. Betinget glede – den som sier at vi må få behov tilfredsstilt, helst med en gang. Skiftende glede – den som så ofte er avhengig av humør og dagsform. Halvveis glede – når gleden er ispedd litt skadefryd eller jeg ikke klarer å glede meg med andre på grunn av min misunnelse.
Heldigvis finnes det en glede som varer evig. Den beror verken på skiftende omstendigheter, mitt følelsesliv eller min dagsform. For, vi har forankret vår glede i å tro på og tilhøre Jesus. Den gleden som Jesus snakket til disiplene om skjærtorsdags kveld, går ikke ut på dato, men varer evig.

BS 2018

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Det kan ligge flere betydninger i uttrykket «en liten stund» av Jesu munn. Hvilket eller hvilke tidspunkter og steder tror du Jesus tenker på med dette begrepet?
  • Bibelen kan være vanskelig å forstå. Hva tror du/dere menes med at «vår søken etter sannhet åpner opp for oss en større verden»?
  • Hvilke redskaper har vi som troende fått for å øke vår forståelse av Jesus og meningen i Gud Ord? Hvilket redskap kan du tenke deg å prioritere mer tid på framover?
  • I bibelteksten møter vi bildet med en fødende kvinne. Hva er det Jesus vil formidle til oss ved å bruke dette bildet?
  • Gleden er et bærende og vedvarende element i troens liv. Hva har du/ dere som kristne å glede deg/ dere over?
Powered by Cornerstone