Pinsen og Den Hellige Ånd
pixabay

Pinsen og Den Hellige Ånd

Pinse er den tredje kristne høytiden. Pinsen og Den Hellige Ånd er ikke like enkle og konkrete å forstå som jul med barnet i krybben eller påske med korset og den tomme grav. Der noen mente det dreide seg om hallusinasjoner, ropte andre i stedet halleluja!
Svein Anton Hansen, pinsedag, publisert 7.juni-19 (første gang i 2017)

Vi leser om den første kristne pinse i Apostlenes gjerninger 2,1-11: «Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere – vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!»
Den Hellige Ånd blir fort en sånn luftig sak, lite konkret og håndgripelig. Det er ikke rart, siden samme ord brukes både om ånd og luft. Ikke kan vi se eller ta på luften, men vi merker den. Det merkes når Den Hellige Ånd er på ferde. 

Gud kommer nær
Den Hellige Ånd, tredje person i guddommen, ble gitt pinsedag ved en historisk åpenbaring i Jerusalem. Ånden ble gitt til en bestemt tid, på et bestemt sted og i nærvær av bestemte mennesker. Pinsedag er slik sett langt fra et eventyr eller en kollektiv hallusinasjonsopplevelse. Jesu disipler var samlet i Jerusalem. Plutselig og uten forvarsel kom Gud så konkret nær. Om disiplene skjønte hva som egentlig skjedde, er ikke det vesentlige. Men, noe skjer som endrer livene til Jesu venner. Når Gud kommer nær, forblir ikke mennesker uforandret. 
I det gamle testamentet kan vi flere ganger lese at Gud åpenbarer seg veldig konkret for sitt folk. Ofte lyner og tordner det. Han viser seg i stormen eller ilden. Jorden skjelver. Her på pinsedag kommer det også en sterk lyd, som en stormvind. Ildtunger viser seg i rommet hvor disiplene er samlet. De er ikke i tvil om at Gud på en spesiell og konkret måte er kommet nær. 

En totalitet
«Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd» leser vi i bibelteksten. Ånden fyller alle troende. Etterpå forkynner alle om Jesus. Bibelteksten om pinsedag har en totalitet i seg. Alle troende er samlet. Alle blir fylt av Ånden. Gud fyller hele huset. Hele Ånden blir gitt. Alle folkeslag som var i Jerusalem denne dagen fikk høre evangeliet bli forkynt på sitt eget språk. 
Den Hellige Ånd er for alle troende, uansett sosial status, kunnskapsnivå, kort eller lang tid som kristen. Ånden er total og altomfattende. Hvem kan stoppe vinden?

Språkunder
På pinsedag fikk alle folkene som var i Jerusalem høre evangeliet bli forkynt på sitt eget språk. Jøder fra Europa, Asia og Nord-Afrika var samlet i Jerusalem for å feire jødenes høytid med de mange navn; «Ukens høytid», «Kornhøstens høytid» og «Førstegrødens dag». Fra gammelt av var dette en høsttakkefest. Senere i jødedommen feiret de denne høytiden til minne om da Moses fikk Loven på Sinaifjellet. 
Så bruker Gud denne anledningen til å la folk fra ulike deler av verden høre om Jesus Kristus og Guds frelse på sine egne språk. Jesus hadde noen dager i forveien bedt disiplene gå ut i hele verden og forkynne troen på ham. Jesu disipler, flere av dem fiskere, var ikke de mest beleste eller skoleflinke. Jeg er sikker på at flere av dem gruet seg for å lære seg nye språk. Man kunne jo ikke forvente at alle folkeslag skulle lære seg hebraisk. Så skjer språkunderet på pinsedag. 
Enkelte misjonærer har nok både håpet på og bedt om at Gud på nytt kunne gjøre et språkunder. De reiste ut i troen på at Gud skulle gi dem språket som velkomstgave da de satte sine ben i det nye landet de kom til. Men, det var nok ingen vei utenom pugging av bokstaver og ord. 
Når Gud her gjør et språkunder, så er det for å gjøre det klart at evangeliet og Guds frelse er for alle folk og alle folkeslag, ikke bare jødene. I Babel (1.Mos.11) spredte Gud alle folk ved å gi dem ulike språk. Her samler Gud alle språk og folkeslag i en felles tro og ett felles budskap, evangeliet. 

Den Hellige Ånd er husbygger
Det finnes kristne som håper og ber om at Gud skal la oss oppleve pinseunderet på nytt, at Gud på nytt skal utøse sin Hellige Ånd over oss. Slik fungerer det nok ikke. Det som skjedde på pinsedag var en engangshendelse på samme måte som jul og påske. Vi ber ikke om at Jesus skal bli født eller dø på et kors enda en gang. Like lite skal vi be om et nytt pinseunder. En slik bønn er også unødvendig, for Den Hellige Ånd har allerede blitt gitt oss. 
På hvilken måte er pinseunderet aktuelt for oss i dag? Hva kan Den Hellige Ånd gjøre i livene til oss som bekjenner oss som kristne?
Vi kan bruke et bilde fra husbygging for å si noe om Åndens oppgaver. Et hus trenger en grunnmur, et reisverk, kledningsbord, hustegninger og arbeidsfolk. Huset er et bilde på hva Gud gjør i verden, at han bygger sin kirke. 
Husbyggeren Paulus skriver i 1.Kor.3,10-11: «Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» 
Jesu død på korset og oppstandelse er selve grunnmuren for hva Gud bygger i verden. Frelsen er lagt en gang for alle. Hustegningene er risset inn i boken over alle bøker, Bibelen. 
Arbeidsfolkene er alle troende, vi som har fått Den Hellige Ånd. I det gamle testamentet ble Ånden gitt til profeter, konger, prester og dommere. I det nye testamentet leser vi at Ånden har tatt bolig i alle kristne, alle vi som er døpt til Kristus og bekjenner han som Herre i våre liv. Alle troende er åndsdøpte, født på ny ved troen på Jesus. For å være med å bygge Guds Rike trenger jeg som kristen «å bli fylt av Ånden» (Efeserne 5,18). Åndsfylde kan for mange kristne høres litt skummelt ut. Noen vil tenke at dette bare er for ekstra overåndelige kristne. Nei, åndsfylde handler ikke om at jeg får mer av Den Hellige Ånd, men at Ånden får mer av meg. Åndsfylde viser seg ved at Ånden inntar flere rom i mitt hus, i mitt liv. Åndsfylde er ingen engangshendelse, men en kontinuerlig prosess hele livet. 
Gud bygger sin kirke og Han bygger mitt liv når Ånden får fylle mer av meg. Ja, jeg vil være en åndsfylt kristen 100 %, ikke bare halv tank. 

Ånden, pinse og misjon
Pinsedag er på mange måter misjonens store dag. I Jerusalem var folk fra mange land og folkeslag representerte. For første gang i verdenshistorien ble evangeliet om Jesus forkynt for mange folkeslag samtidig. Budskapet om Jesus ble denne dagen kjent for mange nye folk som tok budskapet med seg tilbake dit de bodde og til sitt eget folk. Misjonen fikk denne dagen en «kick-start». Fortsatt bygger vi på Guds Rike, «huset». Den Hellige Ånd er daglig leder for byggefirmaet kalt Misjon A/S. Et større byggeprosjekt og et bedre byggefirma finner du ikke. Ånden inviterer alle troende til å engasjere seg i tidenes viktigste byggeprosjekt. Ånden har fortsatt mange byggeredskaper, nådegaver å dele ut. Den Hellige Ånd vil være aktiv i misjonen så lenge denne jorden består. 

BB 010

Powered by Cornerstone