Å være innbudt til tidenes fest. (Lukas 14,15-24)
pixabay

Å være innbudt til tidenes fest. (Lukas 14,15-24)

Du skal ha særs gode grunner for å avslå invitasjonen til tidenes fest, i alle fall når det er Gud selv som inviterer og helt og fullt står for festen.
Svein Anton Hansen, 22.juni-17. Lukas 14,15-24, 3.søndag i treenighetstiden

Det utrolige hendte, i alle fall et par ganger, at Jesus ble invitert på middag hos en fariseer. Jesus tok imot invitasjonen og kom til dekket bord. En av disse gangene kan vi lese om i Lukasevangeliet kapittel 14.
Her benytter Jesus anledningen til å undervise både verten og de andre gjestene om viktige sannheter som gjelder i Guds Rike. Blant annet utfordrer Jesus tilhørerne til å invitere fattige og syke framfor familie og venner når de selv neste gang skal holde et selskap. Altså – ikke inviter de som kommer til å gi deg noe

tilbake. Inviter i stedet de som ikke kan gi deg noe i gjengjeld, de som ikke kan være ressurspersoner i menigheten, de som du ikke kan skrive på listen over personer du ønsker å bli sett sammen med. Ikke rart at en av gjestene der Jesus var utbrøt: «Salig, lykkelig er den som får sitte til bords i Guds Rike!» Jesus responderte på dette med å fortelle liknelsen om det store gjestebudet. 

Vi leser fra Lukas 14,16-24: «Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme.
Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid.»

GUD VIL
En mann ville holde et gjestebud. Mannen i liknelsen er bilde på Gud selv. Tenk så flott og stort at Gud er den som vil holde fest for syndere som meg og deg! Gud tar selv initiativet. Jesus har holdt på å ordne i stand det store himmelske gjestebud helt siden han vandret på jorden. For Gud er dette med Himmelen og den evige festen en enmannsjobb. Han har laget Himmelen helt alene. Han laget selv veien til Himmelen. Han er den som innbyr til fest, og innholdet i festen står han selv for. 
Så flott at Gud vil ha en fest, at han vil ha nettopp meg og deg med på den festen! Tenk hvor tragisk og håpløst det måtte ha vært for oss om vi ville, men Gud ikke ville ha fest. Vi kan være trygge på at Gud vil ha så mange som mulig med på den evige festen.

KOM! og FERDIG!
Det finnes to små, men veldig betydningsfulle enkeltord i denne bibelteksten, ord som gjør at festen kan bli virkelighet for deg og meg. 
Det første ordet er «kom!» En ting er om Gud innbyr og mennesker ikke vil komme. Enda mer håpløst ville det vært om jeg ville til Himmelen, men Gud ikke ville ha meg der. Tenk så stort at det nettopp er himmelens og jordens skaper som inviterer med ordet «kom». «Kom» er Guds utstrakte hånd, hans tilbud om hjelp. «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære.» Flere ganger i Bibelen møter Gud oss med invitasjonen og kallet «kom!»
Det andre ordet som gjør gjestebudet til en skikkelig fest, er ordet «ferdig». «Kom, for nå er alt ferdig» sa Jesus. Festen er klar, alt er ferdig. Gud kaller oss ikke inn til dugnad for å fikse i stand den himmelske festen. Frelsen, Himmelen, Guds Rike – alt er Guds enmannsjobb. Evangeliet staves «ferdig». Dette er de gode nyhetene i kortformat, i et nøtteskall. 
Da Jesus døde på korset ropte han: «Det er fullbrakt.» (Joh.19,30). Frelsen var klar, veien til Gud var dermed ferdig. 

MEN
«Kom» og «ferdig» er to flotte ord som gir meg grunn til å glede meg og se fram til å være sammen med Jesus i Himmelen. I bibelteksten finnes et tredje lite ord som ikke har samme positive klang som «kom» og «ferdig.» Ordet «men» kan virke lite og ufarlig, men snur ofte på mening og stemning. Etter at Jesus hadde innbudt med «Kom, for nå er alt ferdig», fortsetter han: «Men alle begynte de å unnskylde seg.» 
«Hei, har dere lyst til å komme over til oss på kaffe i ettermiddag?» Du har sikkert selv spurt eller fått det spørsmålet. Så svarte vi: «Ja, det har vi lyst til, men vi kan dessverre ikke i dag». Når vi sier «ja, men …» så betyr det som oftest «nei». I liknelsen hos Lukas leser vi ulike unnskyldninger for ikke å komme til gjestebudet. Alle svarte de egentlig «ja, men …» De hadde nok litt lyst til å komme, men noe annet var viktigere. Hverdagens arbeid, eiendom, penger og andre mennesker fikk de innbudte til å nøle og avslå invitasjonen. 
Gud måtte vente. Andre mennesker eller materielle goder var mer spennende å bruke tid og krefter på.
Ikke noe galt verken med åker, okser eller hustru. Men, det gode ble det viktigste sin fiende, som det heter i ordtaket. 
Hva hindrer deg og meg i å nå himmelen? Hva blir du fristet med til å sette foran Gud? Kan det være penger, personer, posisjoner, popularitet eller prestisje? Hjertet søker mot det gode liv. Problemet er bare det at det gode liv ikke er godt nok. Det gode liv er som oftest åndelig tomt. 

GÅ UT
I liknelsen står det at tjeneren kom tilbake til husbonden. Nedslått måtte han fortelle at majoriteten av de som var invitert hadde avslått tilbudet om å komme. Dette likte ikke husbonden. Han ble sint og nærmest kommanderte tjeneren til å gå ut i byen til de fattige, uføre, blinde og lamme og nøde disse til å komme til gjestebudet. 
To ganger brukes uttrykket «gå ut». Det minner oss om misjon, at Guds hjertesak er at de unådde må få høre om at alt er ferdig. Vi sier ofte at evangeliet er for alle mennesker. Og, det er heldigvis sant. Samtidig vil Gud si oss at nettopp de som kjenner seg syke og fattige vil være de som trenger evangeliet om Jesus mest. Gud søker den som står lavest i verden. Evangeliet er som vannet, det som alltid søker det dypeste punktet. Guds visjon er at hans menighet på jorden skal være et sted hvor ingen står alene. Himmelens realitet blir at der vil ingen være alene. 

FEST
Her i Lukas kap. 14 sammenliknes himmelen med et stort gjestebud. I Matteus kap. 22 kalles den himmelske fest for «kongesønnens bryllup». Smak på ordene «gjestebud» og «bryllup». Begge skaper de gode følelsene og håpet om en bedre framtid. Gud inviterer til fest. Han kaller oss ikke inn til eksamen, et minnesamvær eller en rettssak. Framtiden er lys og lang for den som kjenner Jesus. 
Gud vil fest. Gud vil ha nettopp meg med på denne festen. Alt er ferdig. Alt vil en dag bli perfekt. Og det beste av alt, festen tar ikke slutt. Den er evig. Der vil de siste bli de første. Der vil de som er nederst ved bordet bli forfremmet og opphøyet. Der vil Jesus selv være til stede og oppvarte oss med himmelske retter. 

BS 013 

Powered by Cornerstone