Kunne du vært statsminister i Norge?

Annen hvert år er det valg i Norge. Da kan du på ulike nettsteder ta en valgtest for å finne hvilket parti som passer dine meninger best. En dag dukket det opp en valgtest jeg ikke kunne unnvære å prøve. Spørsmålet som lokket meg var «Kunne du vært statsminister i Norge?» 

Testen skulle finne ut hva jeg kunne om Norge. «Test deg selv i å være statsminister for en dag og finn ut om du egner deg på Stortinget.» Jeg statsminister? Tja, kanskje det? Det skader i alle fall ikke å ta testen, tenkte jeg. For å sjekke om jeg kunne være et aktuelt statsministeremne, så måtte jeg svare på spørsmål om norske soldater i utlandet, om hvilken utgiftspost på statsbudsjettet som er størst, om ulv og sau, om innvandring, om sysselsetting og mye annet.

Jeg fikk fem av ti rette svar, og følgende ikke alt for oppmuntrende melding poppet opp på PC-skjermen: «Middelmådig! Du vet litt om politikk og kan muligens få en jobb på Stortinget. Dørvakt, kanskje?»

Dørvakt jeg? Jeg skulle jo bli statsminister. Jeg sjekket i alle fall ut om jeg kunne være en aktuell kandidat. Men nei, det ble dørvakt på Stortinget, en som åpner opp for andre, en som har til oppgave å være tjener for de med høyere posisjoner. Jeg konkluderte ganske kjapt med at dørvakt neppe er så aktuelt. Jeg fortsetter å være forkynner og ansatt i misjon og menighetsarbeid. 

En gang diskuterte disiplene til Jesus seg imellom hvem som er å regne for størst. Brødrene Jakob og Johannes stakk sine hoder fram og ville gjerne få en fremskutt posisjon blant disiplene. Da måtte Jesus ta dem i skole og lære både dem og de andre disiplene hva det vil si å være størst. 

«Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over folkene sine, og stormennene deres har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres tjener, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted.» (Matteus 20,25-28)

Så, hvem er størst og først av statsministeren eller dørvakten? Vi tenker naturlig nok at statsministeren må jo være størst. Eller så tror og tenker vi at Jesus nok mener dørvakten er den største. Vel, den største av statsministeren og dørvakten er den av de to som er best på å tjene sin neste. Den som klarer å sette andre foran og over seg selv, han eller hun er den største. Slik sett handler det å være stor ikke om posisjon men om karakter. Søker jeg posisjon, søker jeg å være stor i andres øyner. Den som derimot lever ut et tjenersinn, han har karakter, nesten et hjerte av gull. Det er flott og viktig å ha ambisjoner både for yrkeslivet og hverdagslivet. Mennesket trenger noe å strekke seg etter. Dagens ubehagelige spørsmål blir likevel, hvem vil strekke seg etter å leve for å tjene andre? Gjør du det, da er du å regne for den største.
Da har du gode egenskaper også for å bli en statsminister.

TRV 019

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren