Fra korset strømmer Guds nåde ut til verden
Fra korset strømmer Guds nåde ut til verden pixabay

Nåden alene (Efeserne 2,1-10)

Hva er den egentlige kjernen i den kristne tro? Hvis du, ikke med en setning, men med ett ord skal si hva kristentroen handler om, hvilket ord vil du da bruke? Jeg velger ordet «nåde».
Svein Anton Hansen, Efeserne 2,1-10, 12.søndag i treenighetstiden. Publ. 22.aug.-17

Paulus skriver brev til noen nye kristne, en menighet i byen Efesos som ligger i dagens Tyrkia. De har ikke vært kristne så lenge. Bare for få år siden hadde ingen av dem hørt om Jesus. De levde sine liv uten å være preget av kristen tanke, tro og moral. Ikke det at de var slemme og dårlige mennesker, men problemet var at de ikke stod under den gode påvirkningen fra Gud selv. I sitt brev til Efeser-menigheten prøver Paulus å få frem forskjellen på et liv med og uten tro på Jesus Kristus. Han bruker ordparet død og liv for å fram den store endringen som har skjedd i hjertene på de kristne i Efesos.
Vi leser fra kapittel 2 vers 1-10:
«Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. 
Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»  

Jesus Kristus, alt han står for og kan gi meg, det kan jeg ikke forholde meg nøytral til. Kristentro er ingen hobby eller fritidsaktivitet. Den omfatter hele livet. Troen på Jesus skaper et «før» og et «etter». Livet blir ikke det samme lenger etter at jeg har sagt «ja» til Jesus. 
Det er nettopp dette Paulus vil få fram når han skriver til de kristne i Efesos. Livet ble annerledes etter de kom til tro på Jesus. Derfor starter Paulus dette tekstavsnittet med å snakke i fortid. Han bruker uttrykk som «dere var», «dere levde», «vi fulgte». Verbformen står i preteritum, i fortid. 

Ondskap utenfra og innenfra
Efeserne var neppe dårligere mennesker enn andre. Deres store problem var at de uten å vite det lot seg lede av den onde. Her kalles han «herskeren i himmelrommet». «Satan» og «djevelen» er andre navn Bibelen bruker om den onde. 
Inne i meg finner den onde en alliert. Bibelen kaller denne allierte for «kjødet», «menneskenaturen» eller «vårt eget kjøtt og blod» som det heter i den nyeste bibeloversettelsen. Vår menneskenatur er preget av arvesynden, en grunnskade dypt inne i hvert enkelt av oss. Mange filosofer og enkelte livssyn tenker at mennesket er godt på bunnen. Men det er ingen bibelsk tanke. Paulus sier det såpass direkte og usminket at vi av naturen er «vredens barn», at vi av fødselen står under Guds vrede. «Arvesynd» og «vredens barn», uttrykk som ikke akkurat er lystig lesing eller uttrykker et optimistisk menneskesyn. Likevel er dette både bibelsk og høyst realistisk. 

«Men»
Så kommer et skifte i teksten. «Men Gud er rik på barmhjertighet.» Alt endres ved dette lille ordet «men». Paulus går fra fortid til nåtid. Nå står verbene i presens. Han skriver at vi «er frelst» og at «vi er Guds verk». Hva skjedde i livene til efeserne den gang, og hva kan skje i hjertene til oss i dag når Jesus kommer inn i hjerte og liv? 
«Gud er rik på barmhjertighet» skriver Paulus. Barmhjertigheten handler om at Gud gav oss Jesus, og Jesus gav sitt liv for oss. Bibelteksten forteller at «Gud elsket oss med så stor en kjærlighet.» Når Gud elsker, da gir han. Kjærlighet i Bibelen handler ikke om følelser, men om gjerninger. Mange religioner og livssyn snakker om kjærlighet, men kun kristendommen snakker om hva det kostet Gud å elske, nemlig livet til hans Sønn. I Bibelen staves «kjærlighet» med «å gi». 

Fra død til liv
Efeserne levde sine liv som gode samfunnsborgere, også før de møtte Jesus. De kjente seg sikkert på alle måter levende. Som mennesker på utsiden av troen på Jesus, kaller Bibelen oss for «døde». Men, i troen på Jesus har jeg fått et nytt liv, jeg er nå reist opp fra de døde. 
Hele dette skiftet fra død til liv er intet mindre enn nåde. Nåde, det er når jeg ikke får det jeg fortjener men det jeg trenger. Som synder fortjener jeg straff, men i Jesus gir Gud meg tilgivelse og fellesskap med han. Det har jeg ikke fortjent, men jeg får det av nåde. 

«Av nåde»
Kanskje har du også dine favorittvers i Bibelen, noen vers som på en spesiell måte har møtt deg og betydd mye for deg. Mine favorittvers befinner seg i teksten vi har lest sammen. Jeg fikk de i min konfirmantbibel for mange år siden. Det er følgende vers: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» Her så jeg Guds nåde.
I disse versene oppdaget jeg kjernen i kristentroen. Frelst av og ved Guds nåde, det er kristendom i et nøtteskall. For å si det enkelt; ingen nåde, heller ingen kristendom. 
Mange kristne sliter med troen. Man får liksom ikke til å tro, i alle fall det å tro nok. Så blir hele kristentroen noe man må prestere. Til slutt blir kristendom et ork. 
Paulus risset troens hemmelighet ned på et brevark for snart 2000 år siden; tro er en gave! Vi får ikke til å tro; vi får troen. Du gjør deg ikke fortjent til en gave. «Nåde» og «gave», det er to sider av samme sak.
Den som satser på å fortjene seg en plass i Guds Rike ved gode gjerninger, han bommer på målet. Satser du derimot på nåden og Guds gave, da får og finner du livet.

«Ferdiglagte gjerninger»
Gud har ikke tenkt at vi skulle være uvirksomme mens vi venter på Himmelen og evigheten. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Slik avslutter Paulus dette bibelavsnittet. 
Jeg trenger ikke finne opp alt mulig jeg skal gjøre for Gud og hans rike. Det står at Gud har lagt gjerninger ferdige for oss. Da trenger jeg i stedet å be og lytte etter Guds stemme og veiledning. «Hvilke tanker og oppgaver har du for meg i dag Gud?» Kanskje det kan være en god bønn å starte dagen med?

BS 018

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:
•    Hva mener Paulus kjennetegner et liv uten å kjenne Jesus?
•    Hva består «Guds barmhjertighet» i?
•    Hvordan vil du definere begrepet «nåde»?

Powered by Cornerstone