Står du støtt eller bøyes du av motvinden?
Svein Anton Hansen

Står du støtt eller bøyes du av motvinden?

Fyrtårn ute ved kysten har lenge fascinert meg. De står der så store og mektige. De trosser vær og vind. De fremstår så uforanderlige, at det ser ut som om de kun trenger litt flikking med malerkosten med noen tiårs mellomrom. Ellers virker de helt upåvirket av høststormer og ekstra harde vintre.
 

En dag jeg vandret langs en kyststripe, rundet jeg et av disse fyrtårnene. Ikke mange meterne fra fyret så jeg noen trær. De var ikke i samme grad upåvirket av den kalde og harde nordvesten som ofte blåser i denne delen av landet. Buskene hadde gjennom årene blitt formet av den kraftige viden. Du kunne formelig se at de hadde vokst skjevt, formet fra de var små renninger. Kontrasten var stor i forhold til det snorrette fyrtårnet i bakgrunnen.

Jeg ble gående å tenke på en liknelse Jesus en gang talte. Han snakket om å bygge huset sitt på fjell og ikke på sand. Den som bygde livet sitt på sandgrunn, opplevde at livets byggverk falt i grus da regnet skylte ned og vindene blåste mot huset. (Matteus 7,24-27).
Alle erfarer vi motvind i livet, noen av oss heldigvis sjelden, mens andre ganske ofte. Livet oppleves ikke rettferdig. Sykdom skaker den trygge grunnvollen. Ekteskapet kan tidvis oppleves som en storm. Økonomien vakler og bekymringenes kalde vinner blåser daglig over flere år.

Ingen av oss klarer å stå støtt og være upåvirket av de mange kalde og uforutsigbare vindkast som treffer oss. Livets harde realiteter gjør også noe med troslivet. Den trygge og fortrolige barnetroen du eide, kan snart være blåst bort. Du kjenner deg overgitt til en kald virkelighet, til et liv hvor du føler at Gud ikke lenger vil deg noe godt.

Å bli en kristen, å være et Guds barn, fører ikke til et liv fri fra vanskeligheter. Da jeg kom til Jesus, lovte han meg ikke et liv fri for stormer og kald kuling. Min trygghet som kristen, den ligger ikke i at jeg må oppleve et stille liv med solskinn hver dag. Min trygghet ligger i at Jesus, min bror er som et fyrtårn som står av alle stormene. Om jeg litt for ofte bøyes av livets stormer, så står Jesus støtt. Han står like støtt i dag og i morgen som han alltid har gjort. 

«Vår Gud han er så fast en borg» skrev Martin Luther mens det stormet som verst rundt reformatoren. «Han hjelper oss av nød og sorg og vet oss vel å berge.» Takk og lov at han ikke skrev «Min tro, den er så fast en borg» eller «Mitt liv står støtt som den faste borg.» Det er ikke min tro, min overbevisning eller mine hverdags-seire som står fast og ikke kan rokkes. Det fyrtårnet jeg søker til er Jesus, hans liv, død og oppstandelse. I snart to tusen år har ulike livssyn, religioner og politiske ismer prøvd å storme løs på den kristne troen for å velte den. Flere ganger måtte de kristne bøye seg.

Det så ut som om den kristne troen tapte. Men, Gud er fortsatt den samme i dag som han var i går og for to tusen år siden. Han står støtt gjennom alle stormene, også de som måtte komme framover, politiske stormer så vel som personlige livskriser. For min Gud, Jesus Kristus, han er både som en fast borg og et stødig fyrtårn.

TRV 022

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren

 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone