Evangeliet lukker opp ører og dører (Markus 7,31-37)
Pixabay/CCL

Evangeliet lukker opp ører og dører (Markus 7,31-37)

Jesus er ekspert på å åpne det som oppleves lukket og stengt. En døv-stum mann fikk hørsel og tale tilbake. I dag åpner evangeliet hjerter hos mange som bor i land stengt for kristen misjon.
Svein Anton Hansen, Markus 7,31-37, 16.søndag i treenighetstiden. Publ. 16.sept.-20

Jesus helbredet mange syke i løpet av de ca. tre årene han stod offentlig fram i Israel. Ofte la han hender på den syke, eller bare talte noen frigjørende ord til den som slet med kroppslige skrøpeligheter. Så forsvant sykdommen. Men, vi leser også om underlige helbredelsesmetoder. En gang puttet han fingre i en døv sine ører og tok spytt på sine fingre som rørte ved en stum sin tunge.
Han som har makt til å åpne stengte ører og lukkede munner, han kan også åpne menneskesinn. I vår tid gjør Gud også undre ved å åpne hjerter til mennesker. Mange som opplever det største av alle undre; å få et livsforvandlende møte med Gud, bor i land hvor omvendelse til kristen tro ikke er lovlig.

«31 Da han dro bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok han veien gjennom Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham. 33 Han tok ham da med seg avsides, bort fra folket. Han stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans. 34 Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp! 35 Straks ble ørene hans åpnet, og tungens bånd ble løst, slik at han talte rent. 36 Han bød dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød dem det, dess mer gjorde de det kjent. 37 De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler.»

Jesus kan og vil helbrede
Geografisk befinner Jesus og disiplene seg trolig utenfor Israels landområder. De starter fra Tyrus og Sidon i det fønikiske landområde helt ved kysten mot Middelhavet. De beveger seg mot Dekapolis-landet som ligger på sør-øst-siden av Galileasjøen. Også dette området er hedensk landområde. Om selve helbredelsen av den døv-stumme skjedde på jødisk grunn eller ikke, kommer ikke tydelig fram hos Markus.

Bibelteksten er en av mange fortellinger hos Markus som handler om helbredelse eller demonutdrivelse. Faktisk er denne historien, samt den vi leser i kap.8,22-26, bare nevnt av ham. Alt annet stoff hos Markus finner vi igjen hos Matteus og/eller hos Lukas. Muligens utelot Matteus og Lukas denne historien fordi de syntes fortellingen inneholdt rare og nærmest støtende detaljer.  

Jesus helbredet den gang, og han kan og vil helbrede også i dag. Vi trenger verken unnskylde oss eller ha ekstra store sykdommer før vi ber Jesus helbrede oss eller noen vi kjenner. Han ønsker at vi også kommer til ham med det vi opplever som små sykdommer. Ikke noe problem er for stort til at Jesus ikke kan løse det. Heller ikke finnes noe problem for lite til at han ikke vil bry seg om det.

Ingen underholdning
Bibelteksten sier ikke om det er disiplene eller folket på stedet Jesus befinner seg som fører den døv-stumme til Jesus. De ber Jesus «legge hånden på ham.» (v.32). Vanligvis helbreder Jesus en syk mens folket rundt ser på. Her skriver Markus at Jesus «tok ham da med seg avsides, bort fra folket.» (v.33). Også når vi leser den andre helbredelseshistorien som Markus er alene å skrive om (8,22-26), kan vi ane at Jesus tar den syke bort fra offentligheten og folkemengden som nok håpet å overvære noe spektakulært. Jesus helbreder verken for underholdningens skyld eller for å skaffe seg «god PR».

Sukk!
«Han [Jesus] så opp mot himmelen, sukket.» (v.34). Vi tenker gjerne at det å sukke må være noe negativt. Hos enkelte mennesker kan vi nærmest lese ordene «sukk og akk» skrevet i deres ansikter. Det meste i hverdagen har blitt et ork. Enhver utfordring i livet blir sett på som et problem. Men når Jesus her sukker, så skyldes ikke det at han er oppgitt, verken av den syke eller av folkemengden.

Det finnes noen gode «sukk» i Bibelen. For Jesus var det å sukke et uttrykk for bønn og en lengsel etter en gjenopprettelse hos den som hadde det vanskelig. I Bibelen leser vi at flere enn Jesus sukker. Det står at både skapningen og mennesker sukker: «Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.» (Romerne 8,22-23). Mennesker og skapningen sukker med håp og forventning om en ny himmel og en ny jord, en evighet sammen med Gud selv.

Noen vers senere i Romerne 8 står det også at Den Hellige Ånd sukker: «På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord.» (Rom. 8,26). Paulus vil trøste de kristne med at når Den Hellige Ånd ber for oss, så er bønnen så dyp og intens at ordene blir til sukk. Slik kan det ligge mye varme, inderlighet og dyptfølt lengsel i et sukk!

Også den forfulgte kirke sukker. Mange titalls millioner forfulgte kristne sukker hver dag til Gud. De sukker over forfølgelse og trengsler. Samtidig uttrykker deres sukk en lengsel etter dagen da de kan være sammen med Jesus for evig. Mange kristne i den rike del av verden kan ta oss selv i at vi sukker over alt fra dårlig vær til få som vil engasjere seg i kristne aktiviteter. Mange av våre sukk blir heller ganske grunne sammenliknet med hva trossøsken andre steder i verden må gjennomgå av vanskeligheter.

«Effata!»
Jesu sukk og bønn ender i en befaling om at mannens døve ører og lukkede munn må åpnes opp. Markus som skriver dette gjengir til og med ordene på arameisk, Jesu morsmål. «Effata!» (v.34) betyr «lukk deg opp!»

Guds Ord, evangeliet har den guddommelige kraften i seg til å klare å lukke opp et stengt menneskes hjerte for nåden Gud har å gi. Når Jesus kommer nær til et menneske, banker han forsiktig på hjertedøren. Dørklinka sitter på innsiden. Evangeliet, de gode nyhetene om Jesus gir en synder lyst og frimodighet til å åpne opp for Gud selv.
Menneskenaturen, slik vi er i oss selv, er vidåpen for alt som vil tjene oss selv, alt som føles riktig og godt for den enkelte her og nå. Menneskenaturen forstår seg ikke på evangeliet. Den stenger derfor de gode nyhetene om Jesus ute. Men, når Guds Ord leses eller forkynnes, klarer Jesus det kunststykket å klatre inn ørene og åpne opp tanke og tro, hode og hjerte for evangeliet. Åndelige døve ører begynner å høre de gode nyhetene om Jesu soningsdød. Slik både skapes og utvikles troslivet.

Guds Ord makter også å gjøre stumme kristne til frimodige vitner. Folket «var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler.» (v.37). De som opplevde dette underet, kunne ikke forbli uberørte av hva de hadde sett og hørt. Munner den gang og nå, som var stengte på grunn av menneskefrykt, begynner å tale om hva Jesus betyr i livene våre. Passive hender og uvillige føtter klarer evangeliet å gjøre både aktive og villige.

Stengte dører, men åpne kanaler
Mange land i verden prøver å stenge den kristne tro ute. Ikke minst i muslimske land i Nord-Afrika, Øst-Afrika, Midtøsten og Sentral-Asia har trosfriheten generelt, og den kristne tro spesielt, trange kår. Muslimer som vil bli kristne risikerer hard forfølgelse eller i verste fall å bli drept. Misjonærer kan ikke reise inn i disse landene hvis det står «misjonær» på CV-en eller i passet. De har ikke lov å dele sin kristne tro med de som bor i land lukket for misjon. Nasjonale har ofte heller ikke lov til å bygge kirker. Bøker, internett, aviser, nasjonale radio- og TV-kanaler sensureres og kontrolleres. Så, hvordan kan vi nå inn med evangeliet i land stengt for tradisjonell misjon?

TV-signaler sendt via satellitt eller radiosignaler sendt fra sendere utenfor landet, klarer myndighetene ikke å stenge ute. Støysendere kan tidvis klare å lage trøbbel for radiosignaler. TV-signaler sendt fra satellitter, er nærmest umulig å hindre. Kristne medieorganisasjoner lukker daglig opp millioner av radioer og TV-er for evangeliet om Jesus Kristus. Mennesker, pastorer og misjonærer, kan myndighetene stenge inne eller ute, men budskapet klarer de ikke stoppe ved landets grenser.

De ordene Jesus talte var fylt av Guds kraft. De klarte å åpne en stum munn og to døve ører. I dag klarer TV- og radiosignaler å åpne millioner av stengte sinn og stengte hjerter i land lukket for den kristne tro. Kristen mediemisjon når lengre og videre ut enn noen gang i verdenshistorien. Aldri før har så mange unådde mennesker blitt nådd med budskapet om Jesus og fått tilbudet om å åpne sine hjerter for evangeliet om Guds nåde.

Markus skriver om den døv-stumme fra Dekapolis-landet ved Galileasjøen. Han ble helbredet og fikk åpnet en stengt munn og to døve ører. Sløve kristne i det rike og velstående vesten trenger å få åpnet viljen til å leve tydeligere for Jesus. Forfulgte kristne og unådde mennesker i lukkede land får åpnet sine ører og øyne for Jesus når evangeliet blir forkynt gjennom TV- og radiosignaler.

BS 2038 (020)

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

  • Hvordan kan vi gjøre hverandre mer frimodige til å be om helbredelse, både privat og i menigheten vi går i?
  • Hva kan grunnen være til at vi blir så forsiktige med å be om helbredelse for små sykdommer?
  • Bibelen bruker ordet «sukk» positivt. Hvem/hva er det som ifølge Bibelen sukker?
  • Hvilke områder i livet ditt har du bevisst eller ubevisst stengt for Gud? På hvilke områder trenger du la Guds Ord åpne opp?
  • Be om at Gud fortsatt kan bruke kristne medieorganisasjoner til å åpne hjerter for evangeliet både i Norge og i stengte land.
Powered by Cornerstone