Skriften alene holder

Det finnes noen helt grunnleggende sannheter i den kristne tro. At Gud samtidig er Fader, Sønn og Hellige Ånd, er avgjørende for troen. At Jesus, Sønnen kom til jord for å frelse syndere fra fortapelsen til Himmelen, er en annen grunnleggende sannhet. Flere avgjørende læresetninger om Gud og mennesket, om frelsen og det evige håpet, har alle sin basis i Bibelen.

Kirkekamp om Skriften
Når vi hører uttrykket «Skriften alene», så tenker mange av oss på Martin Luther og reformatorene på 1500-tallet. «Skriften alene» sammen med uttrykkene «nåden alene», «troen alene», «Kristus alene» og «Guds ære alene» gir oss en forståelse av hva som ble kjempet fram for 500 år siden. Martin Luther kritiserte den katolske kirke for at den sidestilte den muntlige kirkelige tradisjon samt kirkemøtene med Den Hellige Skrift. For Luther og reformatorene var det uaktuelt å mene at Bibelen ikke kunne stå på egne ben, at det var kirkemøter, prester og paver som hadde tolkningsmakten over den. Nei, Skriften var klar og skulle tolke seg selv, og den var gitt til folket. 

Martin Luther slo fast at Skriften står over alle kirkemøtevedtak, og at både paven og kirkemøter kan ta feil. Han forankret spørsmålet om autoritet i Bibelen og ikke i det kirkelige læreembete ved prester og paver. Et katolsk kirkemøte i ca 1550 slo fast at Skriften OG tradisjonen er sidestilte åpenbaringskilder. Dette førte igjen til at de lutherske reformatorene noen år senere bekjente at Bibelen står over hva prester og kirkefedre måtte mene og tolke. De uttalte følgende i noe som kalles Konkordieformelen (1577): «Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som alle lærdommer og lærere skal bedømmes etter er alene Det gamle og Det nye testamentets profetiske og apostoliske skrifter...»

Derfor snakker vi om «Skriften alene» som et avgjørende uttrykk for vårt syn på Bibelen. Dette handler om hvordan vi begrunner autoriteten for sannheten og læren. Trengs det noe i tillegg til Skriften? Ja, pave og kirkemøter svarte den katolske kirke. Nei, Bibelen står alene og er nok for å si oss hva som er sannhet, svarte protestantene, som vi i dag omtaler som evangeliske kristne. 

Andre igjen snakker om «det indre lys». Her tenker noen at Gud viser sin sannhet rett inn i mitt indre, at Ånden taler direkte til mitt hjertet uavhengig av Bibelen. Da har Den Hellige Ånd og Bibelen blitt skilt fra hverandre. Martin Luther kalte denne lære og holdning for «svermeri», ideen om at jeg får en ny og egen innsikt i og om Gud, en innsikt som jeg ikke finner i Bibelen.

Gud bruker de tre S-er!
Hvordan snakker Gud til oss mennesker? Hvilke måter bruker han når han skal formidle hva han har å si og når han vil at vi skal bli kjent med ham? Gud bruker tre «S»-er for å kommunisere med oss: Skaperverket, Skriften og Sønnen. 

I skaperverket kan jeg se spor av Himmelens og jorden skaper. Mennesker, dyr, fugler, blomster, ja, også kosmos vitner om en allmektig hånd, en intelligent designer som er opphavet til alt fra atomer til de største stjerner i verdensrommet.

For det andre taler Gud gjennom Skriften, sitt eget Ord.

Og for det tredje, så taler han til oss gjennom Sønnen, Jesus Kristus. I Hebreerbrevet 1,1-2 leser vi: «Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen ...»

Når jeg leser i Det gamle testamentet møter jeg den samme Gud som jeg møter når jeg leser i Det nye testamentet. Vel, vi må innrømme at gammeltestamentets Gud nok virker strengere og mer krigersk enn den Gud som åpenbarer seg i Jesus Kristus. Ikke alle sider ved Gud er enkle å forstå. Samtidig skal vi tenke at Bibelen har en gradvis åpenbaring, at lyset blir klarere når vi kommer over i Det nye testamentet. Det gamle testamentet forstår vi i lys av fortellingen om Jesus. 

Skaperverket kaller vi for den alminnelige åpenbaring. Alle mennesker kan se spor av Gud i skaperverket, forutsatt at man tror det finnes en skapergud. De to siste S-ene: Skriften og Sønnen, kaller vi for den spesielle åpenbaring. Kun Bibelen og Jesus kan vise oss hvem Gud egentlig er, hvem mennesket er, hvordan vi kan komme i et riktig forhold til Skaperen, og hvilket håp vi eier som kristne. Disse sannhetene forstår vi ikke ut fra Skaperverket. 

Hvorfor «alene»? 
«Skriften alene» forteller oss at Bibelen er Guds ord, ikke bare inneholder Guds ord. «Skriften alene» forteller oss også at Bibelen har klarhet nok i seg selv til å gi oss et riktig bilde av Gud og virkeligheten, samt kraft nok til å sette oss i kontakt med Gud. 

Dette er grunnen til at ordet «alene» er så viktig. «Nåden» står på egne ben og Gud trenger ikke min fortjeneste for å gjøre meg til sitt barn. «Troen» trenger ikke mine gjerninger i tillegg for at jeg skal kalles rettferdig for Gud. Og, Skriften trenger ikke kirkemøtevedtak for å fortelle oss hva Gud egentlig mener. Skriften står sammen med nåden og troen trygt og godt «alene».

Les også "Skriften alene, men ikke helt alene."

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren

BB 021