Et hjerte som er klart for å møte Messias (Lukas 3,7-18)

Vi befinner oss ca. år 30 ved Jordanelven, like ved byen Jeriko. En heller spesiell person samler hundrevis av mennesker til dåp i Jordanelven. Kommer du med forventing om å bli døpt av en prest i hvit kjortel eller en pastor i dress og slips, da vil du bli skuffet ved synet av han som døper. De kaller ham «døperen Johannes», og han går mildt sagt originalt kledd. Søker du i tillegg god stemning samt høytidelige og velformulerte ord, vil skuffelsen garantert nå et bunnivå. Ikke minst vil ordene han bruker trolig skremme vannet av de fleste.

Vi leser om døperen Johannes i Lukas 3,7-18: «⁷ Han sa da til folket som dro ut til ham for å bli døpt av ham: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? ⁸ Bær da frukt som er omvendelsen verdig! Begynn ikke å si til dere selv: Vi har Abraham til far! For jeg sier dere: Gud kan vekke opp barn for Abraham av disse steinene. ⁹ Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. ¹⁰ Folket spurte ham og sa: Hva skal vi da gjøre? ¹¹ Han svarte dem og sa: Den som har to kapper, skal dele med den som ingen har. Og den som har mat, skal gjøre likeså. ¹² Også noen tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham: Mester, hva skal vi gjøre? ¹³ Han sa til dem: Krev ikke inn mer enn det dere har fått pålegg om! ¹⁴ Også noen soldater spurte ham og sa: Og vi, hva skal vi gjøre? Han sa til dem: Press ikke penger av noen med vold eller falske anklager, og la dere nøye med den lønnen dere har. ¹⁵ Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias. ¹⁶ Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse skoremmen hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. ¹⁷ Han har sin kasteskovl i hånden for å rense sin treskeplass og samle hveten i låven. Men agnene skal han brenne opp med uslokkelig ild. ¹⁸ Han ga også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem.»

Døperen Johannes
Både Jesus og døperen Johannes har nådd en alder av ca. 30 år. Første gang de møttes lå Jesus i magen til Maria og Johannes i magen til slektningen Elisabeth. Det kan vi lese om i Lukas kap. 1. Nå har det gått noen tiår. Døperen Johannes har fått en særegen oppgave av Herren. Gud kalte ham til å være en heller original forkynner med talerstolen plassert i Judeas ørken. Johannes forkynte omvendelsens dåp når folk først hadde bekjent sine synder (Markus 1,4).
Bildet av en hippie-kledd mann med rufsete hår dukker gjerne opp i hodet på mange av oss når vi hører om ham. En sak er hans ytre framtreden og oppførselen. Ordbruken var om mulig enda mer sær. I denne teksten starter han med å tiltale de som kommer for å bli døpt for «Ormeyngel». (v.7).

Tenk om en prest/pastor i dag hadde sagt det samme under en dåpsgudstjeneste! Framsiden på lokalavisen neste dag kan alle tenke seg til. Johannes snakker videre om «vreden», om å «hugges ned og kastes på ilden». Han refser jødefolket som mente at deres gudsforhold var rett siden de tilhørte Abrahams slekt.

Normalt starter en prest gudstjenesten med å si «kjære menighet!» I stedet ønsker Johannes her i Judeas ørken gudstjenestedeltakerne velkommen med et «Ormeyngel!» Hvorfor? For, han så til hjertene på de som søkte å bli døpt. Han visste at angeren og omvendelsen ikke stakk så dypt. Folket trodde de var Guds barn bare fordi de tilhørte riktig folkegruppe, som hadde Abraham som stamfar. Det er som om Johannes sier: «Nei, dere har ikke skjønt det, ikke forstått dette med troen på Gud. Når sant skal sies så er dere ikke Guds barn, men djevelens barn.»
Vi vet fra fortellingen om syndefallet (1.Mos.3) at djevelen gjorde seg om til en slange, en orm. Mange av de som ville bli døpt av Johannes hadde i virkeligheten djevelen til far, de var barn av ormen; ormeyngel.

Livet ditt vitner ikke om omvendelse
Han har et skarpt og dyptpløyende blikk døperen Johannes. Han ser til hjertet og han ser livsførselen. Derfor understreker han betydningen av gjerningene. De skal bevise at folket mener alvor med å omvende seg fra egoisme og synd til tro på Gud. Her er noe av hva døperen ber folket om:
- Del klær, mat, det du har med de som ingenting har.
- Ikke opptre i en økonomisk gråsone, der du lurer andre mennesker for penger (til tollere).
- Ikke bruk din maktposisjon til å presse og utnytte andre mennesker (til soldater).
- Vær fornøyd med lønnen din og det du har. Livet er mer enn å jage etter mer penger. Er du fornøyd, vil du erfare at gleden i livet ligger et annet sted enn i materielle verdier (til soldater).

Tro, bekjennelse og liv må henge sammen. Gjerningene skal og må vitne om at ord og bekjennelse får konsekvenser for livet.

Døper Johannes; er du Messias?
Jødefolket trodde på løftene i det gamle testamentet om at Gud skulle sende en frelser. Noen begynte å få en mistanke om at døperen Johannes kanskje var svaret på gåten om hvem den kommende Messias var.

Døperen svarer dem et tydelig «nei!» Folket tar feil. Han er ikke Messias, bare en forløper for ham. «Han som kommer etter meg er sterkere enn meg. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild.». (v.16). Hva mener han med uttrykket «Hellig Ånd og ild»? Vi tenker fort på pinseunderet, da Gud sendte de kristne Ånden, da det viste seg ildtunger på disiplenes hoder. Mer sannsynlig er det nok at døperen Johannes her tenker på dommen når han bruker ordet «ild». Messias, Jesus, skal i dommen samle inn alle mennesker og skille de fra hverandre lik en bonde som skiller hveten og agnene. Agnene som ikke kan spises skal brennes opp med ild. Døperen Johannes bruker et forståelig hverdagsbilde fra jordbruket for å male ut hva som skal skje når Jesus kommer igjen for annen gang, for å dømme menneskeheten. Johannes formaner til omvendelse, fra fortapelsens mulighet og realitet.

Pekefingeren
Til slutt i bibelteksten fra Lukas 3 står det at døper Johannes «ga også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem». (v.18). Vi er fortrolig med bildet av en domsforkynner som gir jødefolket mange formaninger om hvordan de skal og bør leve. Samtidig skal vi merke oss at døperen også forkynte evangeliet. Forkynnelsen handlet ikke bare om et «skjerp deg og ta deg i sammen!» Johannes kunne sannelig rette formaningens pekefinger mot et folk som ikke tok det så nøye med hvordan de levde. Samtidig rettet han også sin pekefinger mot Jesus, pekte på ham som er «Guds lam som bærer verdens synder!» (Johannes 1,29). Vi husker Johannes med den store pekefingeren, den som var rettet mot Jesus. Døperen forkynte om syndebæreren, og på denne måten forkynte han evangeliet om han som kom for å bære menneskeslektens synd og skyld på seg.

Johannes og advent?
Denne bibelteksten fra Lukas 3 brukes i adventstiden. Hva gjør at døperen dukker opp i denne kirkelige høytiden? Adventstiden skal hjelpe oss til å fokusere på han som kom og som kommer igjen. Døperen kom som en forløper for Messias. Han kom for å forberede våre hjerter på å møte og ta imot himmelkongen. Adventstidens tema og åndelige forberedelser handler om å gjøre seg klar til Jesu komme. I vår tid har adventshøytiden på mange måter blitt noe helt annet. Det er gjerne slik at de praktiske forberedelser til jul får oppmerksomheten. Og, er tempoet i hverdagen høyt i utgangspunktet, så øker tempoet enda mer i adventstiden. Så ender vi opp slitne og trøtte når julekvelden er her og barnet med Guds fred blir lagt i en krybbe.

Vi kan, og vi må velge hvilken adventstid vi skal ha. Døperen Johannes minner oss om at det viktigste valget er å gjøre hjertet klart til å møte Jesus-barnet. Ja, hjertet skal se mer enn Jesus-barnet. For Johannes peker og ber oss se mot Guds lam som kom for å bære verdens synder.

BS 2350

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Johannes kalte folket for «ormeyngel». Hvorfor provoserte ordene hans så mye?
• Gjerninger og livsførsel skal vitne om at vi mener alvor med troen og bekjennelsen. Hva i livet ditt tror du døperen ville ha utfordret deg på?
• På hvilken måte får døperen fram evighetsalvoret i denne bibelteksten?
• Johannes var både en domsforkynner samtidig som han forkynte evangeliet. Hvorfor er domsforkynnelsen så viktig for at evangeliet skal oppleves stort og viktig?
• Hva med Johannes sin forkynnelse gjør at han plasseres i advent?

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren