Å få til troen? (Markus 9,17-29)
pixabay

Å få til troen? (Markus 9,17-29)

Mange kristne har som faren til den syke gutten tenkt at «jeg får ikke til å tro.»
Svein Anton Hansen, Markus 9,17-29, 3.søndag i fastetiden, publ. 26.febr.-18

Sykdom, onde ånder, helbredelse, tro og bønn – det ligger mye usikkerhet hos mange av oss kristne når dette med helbredelse og tro bringes på banen. Vi leser mange historier i det nye testamentet om at syke ble helbredet og onde ånder ble drevet ut. Jesus gjorde under og mange ble friske og satt i frihet. Av og til etterlyste han tro hos disiplene. I bibelteksten i Markus 9,17-29 møter vi både disipler og en far som slet med dette med å tro. 

«En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd. Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det. Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg! De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet. Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av. Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp. Da han var kommet inn i hus, spurte disiplene hans ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.»

Disiplenes mangler
Vi leser om en far som har et sykt barn. Sønnen er stum, besatt av en uren ånd og får ristinger i kroppen som likner på det vi i dag kjenner fra epileptiske anfall. Gutten fråder, faller og vrir seg på gulvet. I den samme bibelteksten hos Matteus står det at gutten hadde månesyke. 
Faren hadde tatt med barnet til Jesu disipler i håp om at de kunne gjøre gutten frisk. For Jesus hadde gitt disiplene myndighet til å be for syke og drive ut onde ånder (Matteus 10,8). Men, de klarte ikke å gjøre gutten frisk. Troen fungerte ikke, et uttrykk enkelte bruker når det man håpet og trodde på uteble. 

Hva var det disiplene manglet, hva gjorde de feil? Eller, hva hadde de ikke skjønt? 
Jesus snakker om «en vantro slekt». I samme fortellingen hos Matteus forklarer Jesus mer utførlig hvorfor disiplene ikke klarte å drive ut den onde ånden: «Fordi dere har så lite tro. Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere.» (Matt.17,20). 

Jesus møter en menneskeslekt, deg og meg som ofte er preget av lite tro, ja, av og til også vantro. Det ligger i vår natur å slippe tvilen til. Vi klarer ikke helt å tro at Gud kan gjøre et under, noe vi ikke naturlig kan forklare. For å ikke bli for skuffet, sikrer vi oss med å la tvilen legge en demper på håpet som troen hadde tent. For, det kan jo være at det ikke skjer noe? Så da er det nok best å tvile litt, så blir ikke skuffelsen for stor når underet uteblir. Vår manglende tro og vår vantro viser vår avmakt. Jesu viser derimot sin makt ved å helbrede og drive ut de onde ånder. 

Nok tro?
Samtidig finnes en annen grøft i troens verden, det å gjøre troen til en prestasjon. Mang en kristen har prøvd å få til å tro på under og helbredelser. I troen har man proklamert at underet kommer til å skje. Så prøvde man å mobilisere det man hadde av tro, nettopp i håp om at troen kunne være stor nok til å få oppleve et under. Kanskje uteble underet, og man bebreidet seg selv for ikke å ha hatt nok tro. Helbredelse og under endte i et trosprosjekt hvor troen ble gjort til en prestasjon. Alt stod og falt med hvor stor tro man klarte å mobilisere. 

Evangeliet viser oss at troen er en gave, en relasjon. Gud gir oss troen når vi hører på og tror Guds Ord. Troen retter seg mot Jesus. Kristendom handler ikke om «å tro nok», men om «å tro på». Vi tror på Jesus, verdens frelser som kan gjøre under og helbrede også i dag. Troen trenger ikke være større enn et sennepsfrø. Styrken ligger ikke i størrelsen på troen, men den spirekraften som finnes i et sennepsfrø. I teksten fra Matteus snakker Jesus om at denne lille troen kan flytte noe så stort og urokkelig som et fjell. Vår oppgave og utfordring er ikke å tro på troen, men å tro på han, Jesus som har kraften til å gjøre under. 

Bønn og faste
I bibelteksten hos Markus avslutter Jesus med å si: «Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.» Her løfter Jesus fram muligheten som bønn og faste gir til å oppleve et under. Når faste nevnes, så er det ikke for å si at faste er et eget middel i demonutdrivelsen. Fasten er ment som en hjelp til å konsentrere seg om bønn, en hjelp til å fokusere på å søke Gud. Mat, sosiale media, TV m.m. tar så lett tid og oppmerksomhet bort fra et liv med Bibel og bønn. Vi har ulike utfordringer på hva vi trenger å legge til side for at vi enda mer kan søke Guds vilje og leve i forbønn for andre mennesker. 

En kristen vil alltid kjenne på behovet for å komme nærmere Gud. Vi lengter etter et liv hvor tro og bønn fyller oss mer. Vi søker et liv hvor vi i enda større grad kan se at Gud gjør små og store hverdagsundere i og blant oss.  Vi trenger ikke slite oss ut med å prestere å tro. I stedet skal vi tenke at troen er stor nok når vi går til Jesus med våre bønneemner, også de som gjelder helbredelse for syke. Den som blir for opptatt med å få til troen, ender fort med å gjøre troen til en prestasjon. På samme måte som faren i bibelteksten, kan vi rope ut vår mangel på tro til han som kan gi oss troen som en gave. 

BS 1809 (43)

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:
•    Hva vil du si at disiplene manglet eller ikke hadde forstått siden gutten ikke ble helbredet?
•    Hva er forskjellen på «lite tro» og «vantro»?
•    Hvordan vil du forklare forskjellen på troen som en prestasjon og troen som en gave?
•    Hva tror du Jesus mente da han også nevnte faste som en del av helbredelsesprosessen?

Powered by Cornerstone