Tro på og vilje til endringer
Svein Anton Hansen, publ. 10.februar-20
«Forandring fryder!» lyser bokstavene mot meg i reklamebladet jeg tar opp av postkassen. Med glanset papir og lekre bilder av årets trendy hagemøbler, vil butikken få meg til å tro at endringer må til for å gjøre meg fornøyd.
Å endre på noen hagemøbler eller annet husinventar, slike endringer frister de fleste av oss. Men, egentlig liker jeg ikke for mange endringer i livet. Forandring fryder så definitivt ikke, i alle fall hvis det betyr at jeg må ut av min komfortsone.
Endringer kan virke skremmende. Christoffer Logue var en engelsk skribent og poet som levde på 1900-tallet. En av hans mest kjente dikt heter «Come to the Edge.» Diktet sier noe om vår iboende redsel for å gjøre endringer når vi ikke vet om noen støtter oss. På norsk går diktet slik:
Kom til kanten av stupet! – Vi kan komme til å falle.
Kom til kanten! – Det er for høyt!
Kom til kanten! – Og de kom.
Og han skjøv dem. Og de fløy.
Hvis vi holder oss innenfor vår komfortsone, blir verden fort veldig liten. Vi må alle bevege oss utenfor den, våge å ta noen sjanser i livet, teste om vingene bærer oss.
Bibelen setter et navn på dette å våge å kaste seg ut forbi kanten, nemlig «tro». Jesus utfordret mange ganger disiplene sine på dette med tro. «Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere.» (Matt 17,20).
Nå har ikke jeg så stort behov for å flytte på fysiske fjell. Men, inne i meg og deg finnes mange fjell som heter «nei», «kan ikke», «vil ikke», «tørr ikke» eller «dette går aldri bra!»
Å tro det er å tørre å slippe egen kontroll over livet. Å tro det er å ha tillit til at Gud har kontroll. Å tro det er å legge seg ned ved Jesu kors og rope: Jeg tror på deg, hjelp meg i min tvil.
TRV 067
