Dårlig fundament i livet samt selvbedrag (Matteus 7,21-29)
Anita Aardalsbakke

Dårlig fundament i livet samt selvbedrag (Matteus 7,21-29)

Åndelig latskap vil på et eller annet tidspunkt bli avslørt. Kristne som bare nøyer seg med å høre Guds ord, men som ikke vil ta ordene først til hjertet og så ut til armer og ben, sammenligner Jesus med en uforstandig husbygger.
Svein Anton Hansen, 5.søndag i treenighetstiden, publ.23.juni-21

Hvem kommer til i himmelen? Og, hva kommer til å avgjøre vår evige skjebne? Når det gjelder dette med himmelen og evigheten, så er meningene mange og synspunktene ulike på hva som skal til for å komme dit inn. Noen synes overbeviste om at alle som verken er kjempe-slemme eller kriminelle en dag vil bli en engel som sitter på en sky og spiller harpe. Andre som har lest mer i Bibelen vil nok heller tenke at veien til himmelen handler om forholdet til Jesus framfor hvor snille eller slemme vi har vært.

Gode gjerninger er jo gode greier. Men det hjelper ikke med en kvittering stemplet med «snill gutt» når jeg kommer til Perleporten. Der vil jeg bare ha evig nytte og hjelp av at Jesus ved Den hellige Ånd bor i hjertet. Troen på syndenes tilgivelse på grunn av Jesu død på korset samt bekjennelsen av ham om Herre og frelser, vil avgjøre om jeg kan trå inn til himmelens herlighet. Og samtidig - kan det utenkelige skje at mange som bekjente seg til Jesus vil møte et stoppskilt ved himmeldøra? Mye kan tyde på det når vi leser Jesu egne alvorlige ord om de som lever i et åndelig selvbedrag.

I Matteus 7,21-29 underviser Jesus oss om viktigheten av å ikke lure oss selv ved å leve i selvbedraget: «21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? 23 Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven! 24 Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. 25 Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. 26 Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. 27 Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort. 28 Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. 29 For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.»

Hjerte – ord – gjerninger
Gud ser til hjertet. Om Jesus ved Den Hellige Ånd bor der avgjør om vi kan kalle oss Guds barn og om vi i evigheten kan forvente oss Himmelen framfor fortapelsen. Den som har gudstroen i hjertet, har fått ånden som roper «Abba, Far» (Rom.8,15). Og, ut av munnen vil det komme ord som har blitt født i et hjerte fylt av Guds Ånd.
Derfor virker det unektelig merkelig når Jesus sier at flere av de som i dette livet sier: «Herre, Herre» egentlig ikke kjenner ham. Heller ikke vil Jesus kjennes ved noen av disse på dommens dag. «Da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere.» (v.23). Ikke bare hadde de en høy og tydelig kristen bekjennelse. Noen hadde til og med gjort flere undre i Jesu navn samt drevet ut onde ånder og profetert i Guds navn.

Det virker åpenbart at Jesus her ikke snakker om mennesker som var onde, hyklet eller visste at de egentlig ikke var kristne. Nei, intensjonene virket gode og overbevisningen var sterk om at de var ekte Jesus-etterfølgere. Derfor var overraskelsen desto større over at de ble avvist i himmeldøren. Hva gikk galt? Hva hadde de ikke forstått eller ikke gjort riktig?

Høre og gjøre
Som kristne er vi frelste av bare nåde. Våre gode gjerninger eller vår eventuelle gode vilje hjelper ikke når oppgjørets time kommer og evighetens domstol settes. Hvis gjerningene var det avgjørende, kunne vi aldri vite om vi hadde gjort nok. Mennesket kunne aldri vite om det virkelig var frelst. Men nei - Gud frelser syndere som ser at eget åndelig strev ikke nytter, men som i stedet bøyer seg for tilbudet om tilgivelse som Gud tilbyr ved troen på Jesu frelsesverk.

Samtidig som at en synder er frelst kun ved Guds nåde, så sier Jesus at gjerninger teller. For, de forteller noe om vår lydighet mot Gud, eller mangel på sådan. Jesus snakker i bibelteksten om noen «som hører disse mine ord og gjør etter dem.» (v.24). Disse roses av Jesus. Andre derimot hørte de samme Jesu ord, men gjorde ikke etter dem.
Kristendom kan fort stå i fare for å ende opp som en «høre-religion». Vi kommer til kristne møter og gudstjenester, setter oss ned og lytter til kristen forkynnelse. Vi nikker anerkjennende når vi hører ord og meninger vi synes stemmer med en kristen tro og lære. Vi hører kjære og kjente kristne uttrykk som bekrefter hva vi bekjenner oss til. Forkynnelsen går om hodet og tanken før den aksepteres av et hjerte fylt av Guds Ånd.
Utfordringen for de fleste av oss som bekjenner oss som kristne, er om ordene gjør noe med mine hender og føtter, om de får prege ordene og holdningene mine. Ja, Gud ber oss gjemme hans ord i våre hjerter. Likevel var det aldri tanken at ordene skulle gjemmes slik at vi glemte dem eller at de ikke fikk satt sitt preg på våre gjerninger og liv. En klok kristen holdning viser seg når jeg først hører Guds ord for så etterpå gjøre og handle på det jeg har hørt. Så ja, gjerninger teller. De beviser om jeg ender opp som «en gjerningenes gjører» og ikke bare som «en glemsom hører» (Jakob 1,25).

Solid grunnarbeid
I bibelteksten fra Matteus 7 bruker Jesus videre et bilde med hvordan en klok byggmester plasserer huset sitt på solid grunn, på fjell. Fundamentet må være stødig og fast for at ikke selve huset skal ramle når stormene i livet kommer. I kontrast til den kloke byggmester snakker Jesus om «en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand.» (v.26). Ytre sett så husene like ut, men konsekvensene av å ikke ha gjort et skikkelig grunnarbeid viste seg da stormene slo mot grunnmuren. Huset falt fordi mannen hadde tatt det for enkelt med grunnarbeidet.

Åndelig latskap vil på et eller annet tidspunkt bli avslørt. Jesus sammenlikner den uforstandige mannen med kristne som bare nøyer seg med å høre Guds ord, men som ikke vil ta ordene først til hjertet og så ut til armer og ben. Det føltes så behagelig bare å sitte ned og lytte til forkynnelsen. Men å gjøre og handle på det jeg hørte, nei, det ble for krevende. Så igjen - gjerningene teller. Tanken derimot teller ingen ting. Vår neste har ingen hjelp av at hjertet og hodet vårt er fylt av gode kristne ord, tanker og meninger. Vår neste har bare glede av vår kristne tro når den viser seg i gjerninger.

Grøftene og veien midt imellom
I starten av bibelteksten fra Matteus 7 møter vi noen som på dommens dag ikke slipper inn i himmelen. «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» (v.21). Jesus kjennes ikke ved dem. Disse hadde åpenbart mange og gode gjerninger å vise til. Problemet bestod i at de brukte de gode gjerningene for å bygge egen åndelig selvtillit samt popularitet i andres øyne. De ble sittende igjen med et stort ego og en liten Jesus.

I motsatt grøft lå de som ikke brydde seg om gode gjerninger, men bare nøyde seg med en kristendom fri for de forpliktelser og den lydighet som troen krever. De ville ta det enklest mulig med troen. Disse satt igjen med en Jesus gjemt og innestengt i hjertet. Han slapp ikke ut i livet og inn i hverdagen til disse kristne som bare nøyde seg med å høre.

Heldigvis finnes den gode vei mellom disse to grøftene. Vi kan oppleve å få en stor Jesus samt et mindre ego. Vi kan erfare at Jesus slippes ut av hjertets asyl, kommer ut og får prege hender, føtter, ja, hele livet. En sann Jesu etterfølger vil være blant de som hører om og tror på budskapet om syndenes tilgivelse på grunn av Jesu soningsdød på korset. Også jeg ønsker å være blant de som bevarer dette budskapet i hode og hjerte, og som samtidig sier «ja» til de konsekvenser og forpliktelser et liv i etterfølgelse av Jesus innebærer.

BS 2125

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvilke ulike syn tror du/ dere lever blant folk om hvordan vi kommer til himmelen og hvem som kommer dit? Og – hvordan vil du/ dere svare på disse misoppfatningene?
  • Hva var egentlig problemet til de som Jesus ikke ville kjennes ved?
  • Jesus snakker om å høre Guds ord og gjøre etter det. Hvordan kan vi finne den gode vei hvor vi både hører ordet og gjør etter ordet?
  • Åndelig selvbedrag er en alvorlig sak. Hvordan kan vi unngå å havne i selvbedraget?
Powered by Cornerstone