Et brev som dufter av fred, framtid og håp
I Jeremia-boken i det gamle testamentet kan vi lese et brev profeten Jeremia skrev til de jødiske lederne som hadde blitt bortført fra Jerusalem til Babylonia. Han sitter ensom igjen i et nedbrent og herjet Jerusalem. Han har noe viktig å si til de som har blitt ført bort som fanger til Babylon, byen som i sin tid lå nær der Iraks hovedstad Bagdad ligger i dag.
«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer.29,11)
I brevet vil Gud minne folket på å være tilstede i livet akkurat der de er nå. Mange kristne kan komme til å tenke at det virkelige livet finnes et sted der framme. Gud har gode tanker og et kall for livet mitt, men først må jeg bli ferdig med utdannelse, få meg en familie og finne riktig bosted. Så, en gang der framme, vil Gud vise meg hva som er hans vilje med livet mitt. Når bare alt dette er på plass, da har Gud tanker for hva jeg skal bruke livet mitt til.
Nei, Gud vil at jeg skal leve livet med ham akkurat der jeg er, ikke der jeg synes jeg burde være eller kommer til å være om noen år. Jesus vil være tilstede i alle livets situasjoner, om jeg er enslig eller gift, om jeg studerer, arbeider eller er arbeidsledig, om jeg er frisk eller om sykdom setter begrensninger i livet mitt.
Hvor ofte har jeg ikke arrestert meg selv når jeg har latt mismodige tanker fylle meg: Det nytter ikke! Jeg er sikkert på feil sted i livet. Gud har glemt meg. Det gode jeg opplevde før om årene kommer aldri tilbake. Jeg opplever at Gud er fraværende, og det skyldes helt sikkert synder jeg har gjort.
Midt i en slik selvmedlidende situasjon, kommer Gud selv med disse fantastiske ordene om fred, framtid og håp. Til et folk fylt av oppgitthet, apati og passivitet taler Gud ord om håp. Ordene har kraft i seg til å tenne opp igjen både troen på et liv med Gud her og nå og en framtid sammen med ham. Jødefolket tenkte at Gud bare ville straffe dem og sende dem flere ulykker. Kanskje satt de med stive skuldre og en dårlig følelse i magen da brevet fra Jeremia skulle leses opp. «Nå får vi enda mere kjeft.» Gud hadde all god grunn til å refse dem for at de hadde vendt ham ryggen. Men, Gud velger heller å invitere folket til et liv med håp. Han kunne med full rett ha sagt: «Dere trenger ikke komme her og kommer her å forvente dere noe godt fra meg.» I stedet inviterer Gud folket til å søke, kalle på og be til ham. Gud lover å høre på folket å la dem få oppleve at han er å finne.
Ordene fra Jeremiaboken har ikke gått ut på dato. Ordene om fredstanker, framtid og håp er fortsatt ord fra Herren Gud til oss i dag. Gud er ikke død, han lever. Men, han døde en gang - på et kors i Jerusalem. Der, på langfredagskorset, ble min framtid og mitt håp skapt. Det kristne håpet handler om en tilgitt fortid, en nåtid med mål og mening, og en framtid i Himmelen. Guds fredstanker handler om å tilgi synd og forsone syndige mennesker med en hellig Gud. Når jeg tror at Jesu død på korset er nok for å sette meg i rett forhold til Gud, ja, da har jeg fått fred med Gud og en framtid hos ham i Himmelen.
TRV 007
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
