Et sinnelag som Jesus
CCL/pixabay

Et sinnelag som Jesus

Jesu sinnelag må ikke ende opp med kun å bli et teoretisk begrep. Hans sinnelag er heldigvis mer enn en fin og from floskel vi fyller med svulstige og ofte lite konkrete begreper som «kjærlighet», «respekt» og «godhet». Når Jesus elsker, så handler han, han gjør noe konkret.
Svein Anton Hansen, publ. 4.sept.-18

I det Nye Testamentet finner vi mange brev som er skrevet av apostelen Paulus. Hele 13 brev har den første misjonær som forfatter. I brevene må han ofte ta opp følsomme temaer som har skapt diskusjoner i de ulike menighetene. En overordnet tanke for Paulus var at de kristne måtte stå sammen og ikke la uenigheter få splitte dem. Både han og de kristne han skrev til var smertelig klar over hvordan egoisme og selvopptatthet kunne ødelegge det gode og varme kristne fellesskapet. Derfor ber Paulus de kristne innstendig om å vise ydmyket. Dette kan vi lese om i Filipperbrevet 2,2-5: «Så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. Vis samme sinnelag som Kristus Jesus!»

Paulus oppfordrer, ja, nærmest pålegger de kristne i Filippi om å «la samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!» Med dette mener han at vi skal vise det sinnelag overfor hverandre som viser at vi har del i Jesu frelsesverk. Vær preget av samme offervilje som Jesus var! Hva kjennetegnet «Jesu sinnelag»? Jesu hjerte var preget av ydmykhet, villighet til å ofre seg selv og å glemme egen komfort. Denne holdningen bør så smitte over på oss som smykker oss med kristennavnet. Vis enhet, vær ydmyke, sett de andre høyere oppe på prioriteringslisten. Når vi lar oss prege av Jesu sinnelag, blir det litt mindre av at «mitt» og «min ære» får styre den enkelte av oss.

Gi avkall på
Jesu sinnelag må ikke ende opp med kun å bli et teoretisk begrep. Hans sinnelag er heldigvis mer enn en fin og from floskel vi fyller med svulstige og ofte lite konkrete begreper som «kjærlighet», «respekt» og «godhet». Når Jesus elsker, så handler han, han gjør noe konkret.

I vers 7 i Fil.br. 2 skriver Paulus: «men Jesus ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.» Jesus gav frivillig avkall på sin himmelske herlighet. Da han kom til jord, la han frivillig fra seg herligheten, ikke guddommeligheten! Jesus gav avkall på å bruke all Guds kraft og makt i enhver situasjon han møtte.

Alle møter vi situasjoner og mennesker der meninger brytes og interessekonflikter preger oss. Du vet innerst inne at du har rett, og at du i rettferdighetens navn kan sette det andre menneske ettertrykkelig på plass. I stedet velger du å gi avkall på en rettferdig hevn, og en fullstendig seier i konflikten med det andre mennesket. Vel, du slår ikke av på sannheten og din opplevelse av den andre. Men, du velger å ydmyke deg og la det andre menneske møte nåde. Du velger å vise Jesu sinnelag i stedet for et sinnelag preget av sinne og hevntanker.

«Tjeners skikkelse»
Paulus skriver videre i Fil.br. 2 at Jesus «tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik»: I religionenes og filosofiens verden tenkes det at guddommen er Herre, og kan ikke oppføre seg som en tjener. Det er mennesket som skal tjene guden, ikke guden oss! Offeret går alltid oppover, fra mennesket til gudene. I kristendommen forholder det seg motsatt. Herren Gud og Jesus blir en tjener. Offeret har retning nedover. Tjenestens retning går fra himmelen til jorden, fra han med all makt ned til oss syndere.

Jesus viste i praksis dette sinnelaget da han vasket disiplenes føtter (Johannes 13). Derfor oppfordrer Jesus oss vi til å vaske hverandres føtter. I dag kan «fotvasking» se annerledes ut enn på Jesu tid. Det er neppe en fotvask som min neste trenger mest fra meg. Hver enkelt av oss trenger å spørre oss hvilke skittjobber vi kan ta på oss, hvilke tjenester som viser at vi setter de andre foran egen komfort.

I bibelteksten fra Fil.2 om Jesu sinnelag møter vi Jesus som tjener. Han er villig til å gi avkall på himmelens herlighet, villig til å bli som et skrøpelig og dødelig menneske. Jesus er villig til å tømme ut sitt liv, gi sitt liv i døden for syndere. Han er villig til å sette oss framfor seg selv og sin egen komfort.

«Fornedre seg»
Paulus skriver videre at «da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» Hva vil det si å fornedre seg? Å fornedre seg defineres som «en tilstand, en handling eller en prosess som medfører at noen taper sosial anseelse og blir sett ned på.» Du fornedrer deg når du gjør noe ingen forventer ut fra din posisjon. Ingen kunne forvente at Kongens Konge skulle dø en så simpel død som å bli korsfestet. Jesus ble lydig til døden på korset. En ting er at å dø på et kors innebærer smerte, langsom død, og å bli stilt ut til offentlig spott og spe. Verre var det for Jesus at den som ble hengt på et kors var under Guds forbannelse. (Gal.3,13; 5.Mos.21,22-23). Paulus skriver: «Døden på et kors». Tenk, til og med å dø på et kors var Jesus villig til.

Til Jesu sinnelag hørte det med at han var «lydig». Han fulgte Guds plan. Det fantes ingen «plan B», kun korsveien. Som menneske ville ikke Jesus lide. Derfor ba han til sin Far: «Skje ikke min vilje, men din.» Men, Guds vilje overvant Jesu menneskelige frykt for smerten og døden.

Korsdøden var for det første frivillig. For det andre viser korset oss Guds oppgjør med synden.
Og, for det tredje dør Jesus en stedfortredende død, for andre mennesker, for oss.

Ingen av oss skal følge etter Jesus på den måten at vi skal dø for våre synder, på et kors eller på en annen måte. Korsdøden som soning for synd kunne bare Jesus oppfylle. Samtidig finner vi også her noe i «Jesu sinnelag» vi er kalt til å følge etter. Som kristne kan og skal vi ikke skygge unna muligheten for å lide, for å bli utsatt for offentlig spott og spe. Den som bekjenner seg som en kristen, som vil følge Bibelen, må ikke bli overrasket over å kjenne verdens spikerslag og piskeslag i overført betydning. Ble Jesus misforstått og ledd av, så kan ikke vi forvente å slippe billigere. Som han, så også oss. Når jeg sier ja til «Jesu sinnelag», så sier jeg også ja til motstand fra en verden som ikke vil forstå seg på Jesus og Bibelen.

Arven etter Adam eller Kristus?
Paulus starter kapittel 2 i Filipperbrevet med å oppmuntre de kristne til å stå sammen, ha samme sinnelag og sette de andre foran seg selv. Menneskelig sett er dette en vanskelig, ja, nærmest en umulig oppgave. Vi preges av egoisme og lysten til å sette egne ønsker og behov først. Paulus var nok også smertelig klar over at egoismen alltid ville ligge på lur, klar til å prege det kristne fellesskapet. Egoisme, meg selv og mine interesser først; dette er arven etter Adam og Eva. Som for de første menneskene ligger det naturlig for alle å ville ha i stedet for å gi, å ha makt og herske i stedet for å tjene, å opphøye seg selv i stedet for å fornedre seg selv.

Jesus Kristus var motsetningen til Adam. Jesus ofret, han gav og han satte de andre, oss, foran seg selv. Derfor ble han opphøyet av Gud.

Måten Jesus valgte å tjene på kalles «Jesu sinnelag». Får et slikt sinnelag prege enkeltkristne og menigheter, vil vi med glede ta på oss oppgaver og tjene hverandre. Menigheter som har arvet «Jesu sinnelag» vil også virke tiltrekkende på mennesker som ennå ikke har et personlig forhold til Jesus.

BB 025

Powered by Cornerstone