Billig nåde?

"Synd", "frelse", "rettferdiggjøelse", "helliggjørelse". Av og til bruker vi uttrykket «Kanaan-språk». Da signaliserer vi at et ord brukes mye i bedehus og kirker og oppfattes som religiøst språk. Mange av tilhørerne vil ikke være fortrolige med og skjønne det konkrete ordet som brukes. Det oppleves som kanaan-språk.

Nåde
Ordet «nåde» blir gjerne opplevd å være et kristent ord. Ja, «nåde» må vel være et av de mest brukte ordene av Paulus og som kan forklare hva kristendom er? Ikke bare forklarer ordet den kristne tro, men nåden kan også forvandle mennesker fra å være fortapte syndere til å bli frelste mennesker.

Nå er i utgangspunktet ikke ordet «nåde» eksplisitt et kristent og religiøst ord. Også i dagligdagsspråket kan vi snakke om å vise nåde mot hverandre, å la nåde gå for rett i en sak. «Nåde» kan brukes synonymt med det som skaper lykke, en uventet glede eller en ufortjent gave. Møter et annet menneske deg med vennlighet og takknemlighet, ja, da har du opplevd nåde.

I Bibelen er det i hovedsak Paulus som bruker dette begrepet. Men for at nåde ikke bare skal bli et begrep, så forkynner Paulus om Jesus Kristus og da mer konkret hva Jesus gjorde da ha døde på korset. I Fil.br.2,7-8 tegner Paulus dette bildet av nåden og Jesus Kristus: «men Jesus ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.»

Jesus, kors og soning av synd, dette definerer hva nåde er. Helt ufortjent, helt uten vår innblanding, helt uten våre eventuelle gode gjerninger, tanker og religiøse ideer, gjør Jesus alt hva Gud krever for å tilgi synd og opprette et vennskapsforhold med oss mennesker. Soning av vår synd på korset kostet Jesus alt, oss ingen ting. Vår stolthet og selvopphøyethet trumfes av Jesus som fornedrer seg selv og blir lydig til å dø til og med på et kors.

Herrens lidende tjener
Flere hundre år før Paulus skrev sine betraktninger omkring Jesu liv og gjerninger, skrev profeten Jesaja om hva som hendte på Langfredag. I siste halvdel av Jesaja kap 52 og hele kap 53, males bildet for oss av Jesus som korsfestet. Jesaja forstod neppe hva og hvem hans profeti siktet til. Vi kan i ettertid sette inn Jesu navn der profeten skriver om «tjener» og «han»:

«Se, min tjener skal ha fremgang, han skal opphøyes og løftes opp og bli svært høy. Slik mange ble forferdet over deg – så ødelagt var han, han lignet ikke en mann, han så ikke ut som et menneske. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han.
Vi tenkte: - Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, slik at vi fikk fred og ved hans sår ble vi helbredet.»

Det er som om Jesaja beskriver og vil forklare et maleri han betrakter. Jesaja fikk et syn av en framtidig mann som urettmessig ble drept av ugudelige og urettferdige mennesker. Mannen Jesaja så hadde ingen herlig skikkelse, intet utseende menneskene kunne glede seg over. Det Jesaja ser er Guds maleri av dom og vrede, men også av nåde. Når vi kristne snakker om nåde, så har det sitt forbilde og opphav i det som skjedde med Jesus på korset Langfredag.

Billig eller kostbar?
Den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer, som døde under andre verdenskrig, skriver i en av sine bøker: «Billig er den kristendom som er uten kors. Billig er den nåde som er uten oppgjør og uten offer. Billig nåde er den nåden vi gir oss selv. Kostbar er den nåden vi mottar av Kristus.»

Hos Bonhoeffer hører vi ekkoet fra Martin Luther når han skriver om «kostnaden» Gud hadde ved å frelse oss. Ja, nåden er kostbar fordi den kostet Jesus livet. Nåden er nettopp nåde fordi den gir oss del i gudslivet. Derfor må det som er kostbart for Gud ikke bli billig, enkelt og til slutt likegyldig for oss. Nåden er gratis, men den kostet Jesus alt.

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren

BB 026