Hvis Gud hadde en telefon

Svein Anton Hansen, publ. 24.sept.-21

Tar du telefonen hvis du ser at det er et ukjent nummer som ringer? Mange av oss lar være å putte mobilen til øret hvis vi ikke kjenner igjen nummeret på displayet. Kjentfolk derimot setter vi stort sett pris på at de ringer. Andre dager er det jeg som har behov for å slå av en prat. Livet har av ulike årsaker blitt slik at jeg virkelig har behov for at noen andre lytter til meg. Tenk om de ikke kjenner igjen nummeret mitt og ikke vil ta telefonen?

Hvis Gud hadde en telefon, ville han da uansett tatt den hvis jeg ringte? Den store, allmektige og evige Gud, hører og ser han lille meg? Han som er hellig og aldri har gjort noe galt, vil han i det hele tatt gidde å ta telefonen og bruke tid på en synder som meg?

I Salme 50,15 hører vi Gud selv oppfordre oss til å slå på tråden: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære.»

Hvis Gud hadde en telefon, så var ingen innringer verken ukjent eller uønsket fra hans side.
Hvis Gud hadde en telefon, så kunne jeg være trygg på at den var betjent 24/7.
Hvis Gud hadde en telefon, så ville han aldri legge på.
Hvis Gud hadde en telefon, så kunne jeg vite at den aldri gikk tom for strøm. Den trengte ikke lades før den kunne ta imot mine nødrop.

Vi trenger ikke leke med tanken: «hvis Gud hadde en telefon». Gud har ører som alle dager, hele året, er åpne og klare til å ta imot gleder og sorger, bekymringer og takk som du bærer på. Hans telefon heter verken iPhone eller Samsung, men bønn.

Hva trenger du å snakke med Gud om? Kanskje trenger du bare å slå på tråden å si «takk Gud!» eller "Hjelp meg!" Gud hører hva du har på hjertet. Han ser hva som ligger bak ordene dine. Grip sjansen nå, slå av en prat med Gud. Så må du heller ikke bli overrasket hvis han har noe å si deg.

TRV 093