Kjipt uten damer og daler?
Svein Anton Hansen, publ. 04.okt.-21
Noen sanger har den evnen at de klistrer seg fast på hjernen. Av og til kan det faktisk være litt irriterende, når den spilles om og om igjen inne i hodet mitt. Sangen «Livet Er For Kjipt" (av Lars Kilevold, 1981) ble spilt mye i min ungdom. Den har jeg gått og nynnet på flere ganger.
Sangen handler om en mann som ikke helt får draget på damer. Hadde han hatt «daler», altså penger, så skulle han kjøpt en bil slik at han kunne treffe damer og bli lykkelig. Men nei, ensom forblir han. Livet er og forblir kjipt.
Livet er for kjipt, aha, det regner hele året
Livet er for kjipt, aha, aleine går jeg rundt
Livet er for kjipt, aha, og ingen kan forstå det
Livet er for kjipt, aha, det kan'ke være sunt
Ungdommen det synges om i sangen minner meg om «den bortkomne sønnen» som Jesus forteller om i Lukas 15. Han fikk med seg en god slump «daler», penger av farsarven. Den brukte han på en ufornuftig måte, sikkert også for å prøve å få kontakt med noen damer.
«Han dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød.» (Lukas 15,13b-14). Hadde han levd i våre dager, ville han helt sikkert gjort sangen «Livet er for kjipt» til sin.
Det er ikke mye håp å finne i denne sangteksten. Damer og daler gir ingen varig glede. Men, håp og tro finner vi i fortellingen om den bortkomne sønnen. Heldigvis kom han til seg selv, vendte om og møtte en nådig og kjærlig far. Han fant tilbake til de virkelige verdiene i livet, Guds nåde og en ny start. Livet ble ikke lenger kjipt, men rikt.
TRV 096