Foreldres betydning for en bærekraftig trosopplæring - (Ordspråkene 6,20-23)

Svein Anton Hansen, Ordspr. 6,20-23, 22.søndag i treenighetstiden, publ.20.oktober-21

Alle trenger vi gode råd og lure tips til hvordan vi skal fikse livet. Vi møter ulike og krevende situasjoner hvor vi trenger å ta valg, enten å gjøre det ene eller velge den andre muligheten som ligger foran oss. Nå gir selvfølgelig ikke Bibelen svar på alle spørsmål vi møter. Men, en egen bok i Bibelen er proppfull av gode råd og nyttige tips til oss både fra mennesker, men også fra Gud selv. Salomos ordspråk inneholder mange dyrt kjøpte erfaringer som kong Salomo og andre gjorde seg i møte med livets mange valgmuligheter og fristelser.

Et godt og nyttig råd gjennom alle tider er å lytte til både foreldre og Guds ord. Viktigheten og nødvendigheten av dette, skriver kong Salomo om i Ordspråkene 6,20-23: «²⁰ Hold fast på din fars bud, min sønn, forkast ikke rettledning fra din mor! ²¹ Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem om halsen! ²² Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner, skal de tale til deg. ²³ For budet er en lykt, rettledningen et lys, formaning og tilrettevisning er veien til livet.» (Bibel 2011)

Lærevillighet
I en verden som er i hurtig endring, er det godt å vite at vi kan regne med Gud og hans Ord til veiledning. Han er og forblir den sammen til alle tider. Også mennesket er dypest sett likt gjennom alle tider. Vi bærer med oss de samme lengsler og behov. Selv om samfunnsstrukturer og omstendigheter kan endre seg, er og forblir menneskenaturen gjenkjennbar og lik. Derfor kan vi fortsatt lære noe av ordspråk som ble uttalt og skrevet ned for flere tusen år siden. Ved å lytte til våre foreldre, ved å lære noe av andres erfaringer, samt ved lydig å følge Guds Ord, kan vi høste visdom og lærdom. Er vi ydmyke nok til å innrømme at vi ikke kan og vet alt selv, men være villig til å lære av andre, så kan vi øke vår forstand og slik lære og styre våre tanker bedre.

Trosopplæring i hjemmet
Kong Salomo starter dagens bibelavsnitt med å oppfordre oss til å holde fast på det vi har lært av våre foreldre. Bud og rettledning vi har mottatt av far og mor, må vi for all del ikke miste. Nei, bind dem fast til hjerte og kropp. Også når det gjelder Guds Ord, så handler det om å ikke glemme hva Herren lærer oss. Derfor leser vi i 5.Mos.6 om viktigheten av å huske og ikke glemme ordene Gud har talt: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.» (5.Mos 6,4-9). Det er et ekko av disse ordene fra Moses vi hører hos kong Salomo noen hundre år senere.

Mor og far er barnets viktigste omsorgspersoner. Ja, også mer enn det. Foreldre har hovedansvaret for hva barnet lærer, ikke bare teoretisk, men også for det praktiske liv. Hjemme lærer vi grensesetting og hvordan vi bør oppføre oss. Alt fra å holde avtaler til hvilke ord vi ikke bør slippe ut av munnen vår, lærer barnet av mor og far. Heldigvis får foreldre hjelp av både barnehage, skole, slektninger og andre for å lykkes med oppdragelsen av barna. Likevel kan foreldre aldri abdisere fra å være barnets viktigste forbilder eller sette bort oppgaven med å lære barnet å elske og frykte Herren Gud. Foreldre skal være prester for sine barn. En prest har som oppgave å prøve å knytte mennesker og Gud sammen. Hvordan foreldrene forholder seg til Gud og hans ord, vil prege og påvirke hvilket gudsforhold barnet får. I et kristent hjem vil barnet forhåpentligvis lære Gud og den kristne tro å kjenne. Foreldre kan bruke bønn og godnattsanger, barnebibler og middagsandakter for å skape en bærekraftig trosopplæring i hjemmet.
Vi skal heller ikke underslå betydningen av samsvaret mellom liv og lære. Undersøkelser viser at mange ungdommer som er oppvokst i kristne hjem mister troen fordi de ikke så nok samsvar mellom hva foreldrene sa de trodde på og det livet de levde. Foreldrene levde ett liv i kirken på søndag, men hjemme og ellers i uken spilte troen liten eller ingen rolle.

Far – barnet ser livet ditt!
Trosopplæring har litt for ofte blitt en «kvinne-greie» både i hjem, kirke og bedehus. Mange fedre har abdisert i oppgaven å være prester, åndelige ledere for sine barn. En fraværende far kan være vanskelig nok å leve med. Enda verre er det å oppleve en far som fører et dobbeltliv. I boken «Med ham til Golgata» skriver Fredrik Wisløff følgende om betydningen av fars liv: «Hva to gutteører hører, det glemmes, endog hva de hører av far. Men hva to gutteøyne ser, det glemmes aldri. Aller minst hva de ser av far. En fars sterkeste preken til sine barn er ikke den som er talt med leppene; det er den som hver dag prekes gjennom fars liv, uten ord. Det liv som ikke fremmede ser; det liv hvor all helgedagspynt er tatt av; det liv som far lever når han riktig er seg selv. Det liv er den preken som framfor noe vil prege hans barns liv. En fars preken sees bedre enn den høres. Og det gutteøyet søker hos far, er et liv i Jesu fotspor med nakken hver dag bøyd under Jesu kors. At en slik preken aldri glemmes, det vet jeg selv.»

En far setter standarder for sine barn, ikke minst for sine gutter. Kong Salomo skrev: «Hold fast på din fars bud, min sønn ...» (v.20). Da trenger også sønnen å se at fars bud er gode ved at far selv lever etter budene.

Gjennom hele dagen, hele livet
Kong Salomo skriver at det du lærer av mor og far, det bør følge deg gjennom hele dagen, gjennom alle livets situasjoner. Både når du går og arbeider, når ligger og hviler, og når du står opp til en ny dag, så la det du har lært av dine foreldre, og enda mer det du har lært av Gud, få prege deg. «Når du våkner, skal ordene tale til deg.» (v.22). Da har budene, formaningene, Guds Ord ligget i underbevisstheten gjennom natten. Så våkner du, og ordene popper opp i hodet ditt. Dette understreker bl.a. viktigheten av å pugge bibelvers. Vi har så lett for å glemme. Mennesket fungerer ofte som en sil. Vi lekker. Derfor; les, pugg og lær utenat noen bibelord! Da vil du oppleve at de har en god tendens til å komme fram i hode og hjerte når du mest av alt trenger dem.

Som et lys på mørke steder
Uansett hvor mye godt og lurt vi har lært av våre foreldre gjennom oppveksten, så vil livet føre oss inn i mørke situasjoner og perioder. Vi erfarer noen ganger at livet leves som i en mørk tunnel, uten lysning å se i andre enden. Nettopp i slike perioder i livet bør vi ekstra søke til Guds Ord. Om ikke umiddelbart, så litt etter litt vil vi erfare at «budet er en lykt, rettledningen et lys, formaning og tilrettevisning er veien til livet» (v.23). Denne setningen samsvarer godt med bibelverset fra Salme 119,105 som mange har fått i sin konfirmantbibel: «Ditt ord Gud er en lykt for min fot og et lys på min sti.»

Foreldres ord og rettledning, råd og tips trenger ikke alltid være de beste. Fordi vi er syndere, kan også våre beste velmente ord og råd noen ganger føre galt av sted. Noen barn har dessverre opplevd foreldre som ikke maktet å gi dem det beste. Da blir det ekstra vanskelig å høre at vi skal ære, respektere og følge våre foreldres råd. Håpet er at de som har hatt en vanskelig oppvekst likevel skal oppleve at himmelens og jordens skaper vil dem det aller beste. Guds Ord og vilje er ikke preget av synd og ondskap. Den treenige Gud; Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd kan vi erfare som nærværende og ikke som en fraværende forelder.
Gud selv ønsker å være oss nærværende gjennom sitt Ord og gjennom sakramentene dåp og nattverd. Der gir han, og der mottar vi Guds nåde, tilgivelse og det nye livet. Slik tar Den Hellige Ånd bolig i våre hjerter og liv. Og, denne Gud lar oss få leve i hans eget hjerte.

BS 2142

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hva vil det si og hva betyr det i praksis at foreldre er prester for sine barn?
• Bibelteksten snakker om å «binde budene alltid til ditt hjerte og knytte dem om halsen!» Hva tror du/dere ligger i det begrepet?
• Barn trenger en bærekraftig trosopplæring i hjemmet. Tenk over/ samtal om praktiske tips til en slik trosopplæring.
• Hvorfor er følgende setning så sann og viktig: «En fars sterkeste preken til sine barn er ikke den som er talt med leppene; det er den som hver dag prekes gjennom fars liv, uten ord.»?
• Hvilke fordeler har vi av å pugge bibelvers?