Bevisst på hvem jeg er og hva jeg gjør (Matteus 5,13-16)

Svein Anton Hansen, Matteus 5,13-16, Allehelgensdag, publ.03.november-21

Jesus og disiplene er ute på en av sine mange turer. Som så ofte ellers stimler folk sammen rundt dem. Folkemengden blir etter hvert å stor at Jesus ber folket sette seg ned. For han ønsker å undervise både disiplene og den store nysgjerrige flokken om hva som er Guds vilje for enkeltmennesker og for det større fellesskapet. Jesus taler først til sine disipler. Etterpå samler disiplene folket i mindre grupper. Her gjentar de ordene og tankene Jesus først har delt med dem. Slik må de organisere det siden de lever i tiden før mikrofoner og lydanlegg.

En av disse samlingene kaller vi for «Bergprekenen». Den finner vi hos Matteus kap. 5-7. Her utfordrer Jesus oss på våre holdninger og handlinger, vårt bønneliv, men også våre lyster til den ene eller annen synd.

Jesus starter talen med å si både hvem som er og hva som menes med å være salig. Så vender han seg til disiplene for å understreke ekstra for dem at de kan og bør ha innflytelse i den verden de lever i. Jesus bruker bilder fra hverdagen når han skal forklare hva Gud ønsker for de troende sine liv. I Matteus 5,13-16 bruker han hverdagslige saker som salt og et lys for å gjøre sine disipler bevisste på hvem de er og hva de kan gjøre:
«¹³ Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. ¹⁴ Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. ¹⁵ Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. ¹⁶ Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen.»

Konservere, smake og svi
I et hvert hus fantes den gang som i dag både salt og lys. De hadde sine spesifikke og nyttige hensikter. Disiplene brukte salt i maten, og de tente lys når kvelden kom og mørket seg på. Jesus visste at disiplene og folket ville skjønne denne bildebruken. Deres funksjon i hverdagen var lett å overføre til det åndelige plan, til hensikten de troendes liv kan ha i verden.

Saltet har flere oppgaver. For det første bevarer det mat slik at holdbarheten blir lengre. Salt er kanskje det mest kjente og brukte konserveringsmidlet vi har. Det hindrer forråtnelse av maten. For det andre fungerer salt som et krydder, det setter smak til maten. Og, for det tredje så svir saltet. Vi kan nærmest føle det kroppslig når noen bruker uttrykket «å gni salt i såret.»

Jesus vil med dette bildet si noe om den innflytelsen kristne kan ha i en syndig verden. Troende mennesker er med og bevarer fortellingen om at Jesus lever og at bevisstheten om at Gud finnes. En ting er at Gud har åpenbart sin gode vilje i Bibelen. Men, skal Guds ord bevares i vår tid og for etterslekten, så må noen formidle dette Ordet. Det er med Bibelen som med et hus; bruk er det beste midlet mot forfall. Et tomt hus forfaller. En taus kristenhet vil ikke klare å hindre at verden går i forråtnelse. Å dele Guds ord, å være bevisst på hvem vi er og hva vi tror på, konserverer Guds vilje i verden.

Saltet setter smak til maten. Kristentroen smaker og dufter ikke alltid så godt for den som ikke vil ha med Gud å gjøre. (2.Kor.2,16). Som kristne er vi ikke kalte til at verdens gleder skal smake bedre for hver dag som går. Men, med ditt og mitt nærvær i lokalsamfunnet og på arbeidsplassen, vil smaken og duften av Guds vilje ikke forsvinne. Noen vil nok oppleve at det svir når en kristen med ord og liv befinner seg i nærheten. Mange kjente det stakk litt ekstra i samvittigheten da banneordene kom ut med en kristen like ved.
Dette betyr ikke at vi som kristne skal bruke alle anledninger til å pirke bort i andres livsvalg. Vi trenger ikke «gni inn saltet», snakke om Guds mening med livet i enhver anledning og sammenheng. Samtidig – vi skal ikke skygge banen når anledning byr seg til å si noe om hva vi tror på.

Lyset fra gode gjerninger
«Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.» (v.14). Videre snakker Jesus her om at vi som troende er verdens lys, altså mer enn å bare virke som lyset. Selv omtaler han seg også som «verdens lys» (Joh.8,12). Dermed sidestiller Jesus den kristne med seg selv. Jesus er fullt og helt lys. Det finnes ikke noe mørke i ham (1.Joh.br. 1,5). Mørke finnes i alle mennesker, også kristne. Fordi vi alle er syndere, bærer vi på en mørk og syndig natur i vårt hjertes indre dyp.
I bibelteksten fra Matteus 5 bruker Jesus bildet med lys for å få fram den påvirkning en kristen kan ha som lys. Lyset må ikke skjules, men bokstavelig fram i lyset. «Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.» (v.16).
Jesus understreker her at våre gode gjerninger er som et godt og varmt lys ikke-kristne mennesker bør se. Og, gjør de det, så vil de forstå at Gud er god og vil dem vel. I en kristen-evangelisk tradisjon er vi vante med å tenke at det er troen og ikke gjerningene som frelser oss. Dermed kan fort ordet «gjerning» få en negativ klang når vi forstår det som handlinger vi gjør for at Gud skal like oss bedre. Derfor må vi understreke at det er vår neste og ikke Gud som trenger våre gjerninger. Troen retter seg som tillit mot Gud. Gud har ikke behov for våre gjerninger, men min neste har det.

Vi bør tenke vidt om begrepet «gode gjerninger». Både praktiske handlinger og vitnesbyrd om troen går alt inn under uttrykket «gode gjerninger». Troen sitter heller ikke bare i hjertet og uttrykkes i ord. Nei, troen vil også forplante seg til hender og føtter. Slik sees og erfares troen av andre når du gjør gode gjerninger. Så er det ikke primært vi som skal takkes. De gode gjerningene skal gjøre at ikke-troende «priser deres Far i himmelen», som Jesus uttrykker de gode gjerningers hensikt i bibelteksten.

Å bli en kristen er som å gå fra mørket til lyset. Å leve som en kristen er å leve åpent og ærlig i lyset både med våre gode og ikke fullt så gode gjerninger. Verden derimot har ofte en tendens til å gjøre mørket til lys. Mørke og syndige gjerninger blir i vår tid, i vår kultur noen ganger betraktet som lys. Tiden vi lever i kan fremstille et løssluppent liv som tegn på at man er et opplyst og fritt menneske. Syndige lyster og tilbøyeligheter løftes fram i lyset og tiljubles som frihet.

 Vær det du er!
«Dere er jorden salt og verdens lys». Disse ordene og denne uttrykksmåten kommer fra Mesteren selv. Han sa ikke: «dere bør være som lys og salt», heller ikke «dere kan bli som lys og salt, hvis dere bare først ...» Nei, salt og lys ble vi den dagen vi ble kristne. Vi fikk de samme egenskapene som lyset og saltet, for at vi skulle påvirke og ha innflytelse i verden.

I 1.Pet.2,9 leser vi: «Dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.»
Bibelen forteller meg og avslører min sanne identitet. Som en kristen er jeg salt og lys, jeg tilhører en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk og Guds eiendom. Disse flotte titlene satte Gud på de troende, for at vi skulle ha en hensikt og et mål med våre liv. «Dere skal forkynne hans storhet» skriver Peter i sitt første brev. Saltet har til hensikt å bevare Guds ord og vilje i en avkristnet og sekularisert verden. Lyset har til oppgave å vise andre veien hjem til Gud, samt varme kalde og frosne hjerter i den tid og det samfunn vi lever i.

I Bergprekenen i Matteus 5 sier Jesus at lyset skal skinne for alle i huset. Dette minner oss om viktigheten og betydningen av den påvirkning en mor og far har overfor sine barn. Trosopplæringen setter vi ikke bare bort til søndagsskolelærere og kule ungdomsledere på bedehuset. Hjemmet er primærstedet vi lærer å bli kjent med Jesus og den kristne tro. Mor og far skal være det første saltet og lyset et barn møter.

Allehelgensdag
Bibelteksten om lys og salt i verden fra Matteus kap.5, brukes ofte som prekentekst på søndagen kalt Allehelgensdag. I kirker og på gravlunder landet over tennes lys til minne om de døde. Folk samles til minnegudstjenester i sorg og savn over nære som er døde. Lysene som tennes skal minne oss på livet disse levde, samt at skinnet fra deres gode gjerninger kan inspirere oss som lever.
Allehelgensdag feires også til minne om martyrer og navnløse kristne som har gått foran på troens og lidelsens vei. Med sin tro og bekjennelse satte de varige spor etter seg.
Og aller mest, lysene som tennes skal minne oss om selve lyset – Jesus Kristus. Hans liv er ikke bare et godt minne, men hans liv og frelsesgjerninger lyser hele veien hjem til himmelen.

BS 2144

• Hvilke funksjoner har saltet? Og på hvilken måte kan vi overføre dette bildet til troens liv?
• Hvorfor tror du/ dere at Jesus snakker om «gode gjerninger» som lys, mer enn at han snakker om ordene våre?
• Har du/ dere eksempler på at mørke gjøres til lys i vår tid, i vår kultur?
• Hva sier bildet med salt og lys om den påvirkning og innflytelse vi som kristne kan ha i verden?