Forsamling og angst

Du kom i en andakt i radio med en oppfordring til å gå i kirken. Jeg vet at Paulus oppfordrer oss til å ikke holde oss borte fra forsamlingen. Det er riktig. Men jeg savnet litt trøst for oss som til tider sliter med å gå i kirken på grunn av angst for eksempel. Det kan være krevende for enslige som ikke er helt friske å gå i kirken. Det er ikke bestandig vi blir møtt med varme. Jeg går i kirken så mye jeg kan klare. Og lytter så mye jeg kan klare ved kirkekaffen. Eller jeg går før kirkekaffen om det blir for tøft. (Kvinne, AH)

SVAR:

Takk for denne reaksjonen. Når jeg snakker til hundrevis og tusenvis av mennesker i radio, er det lett å glemme at lytterne er forskjellige. De lever under ulike forhold, og de sliter med forskjellige begrensninger.

Så du må ikke oppfatte ordene som en personlig kritikk. Jeg vet jo godt, men glemte å tenke på det, at mange kommer seg ikke til forsamlingen på grunn av funksjonshemming, angst, at de må være hjemme hos barn, gamle eller syke. Ja, noen har dessverre også noen opplevelser som skaper følelsesmessige vansker i forholdet til forsamlingen eller forkynneren. Kanskje taleren rett og slett ikke taler Guds ord på en slik måte at det gir åndelig mat.

Jeg håper du kan få hjelp med det du sliter med. Jeg kjenner mennesker som er plaget av forskjellige typer angst. Jeg ber om at Herren helbreder deg, om det er hans vilje. Og jeg vil minne deg om at Paulus understreker at angsten ikke kan stå i veien mellom deg og Gud: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst ...? ... For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter ... eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 8,35-39) Må Herren velsigne deg.

OPKL335

Powered by Cornerstone