Menneskeverd – abort, del 2

Skyld og skam
Abort og skyldfølelse henger ofte tett sammen. Mange kvinner kan kjenne på skyld og skam opptil flere år etter en abort. Eller så kan det også være at kvinnen kjenner på at andre fordømmer det valget hun har tatt med å avbryte svangerskapet. Depresjon og angst kan ofte følge av et svangerskapsavbrudd. Vonde minner skyves unna og blir ikke bearbeidet. 

Det at vi som mennesker kan kjenne på skyld og skam skal vi ikke se på som et nederlag. Det viser bare at vi har en samvittighet som reagerer på rett og galt. Jeg tror at en kvinne intuitivt vet at fosteret hun bærer på er et menneske. Dermed vet hun at det er et liv hun avslutter når en abort utføres. Å avslutte et liv skal og bør ingen ta enkelt på. Derfor kalles også abort for fosterdrap. Mange kan kjenne at ordet «fosterdrap» blir vanskelig å bruke. Men begrepet fosterdrap sier faktisk hva som virkelig har skjedd. Når en abort utføres, så har livet til et foster, et barn, blitt avsluttet. Dermed tror jeg veien til å bli kvitt skyld- og skamfølelsen er at kvinnen og eventuelt den faren som også støttet aborten innrømmer og bekjenner hva som virkelig har skjedd, innser hva abort virkelig er. Veien til frihet fra skyld og skam går gjennom et oppgjør og en bekjennelse.

Alene om valget
Mange kvinner blir alene om sin abortavgjørelse, og dermed også de vanskelige følelsene i ettertid. Storsamfunnet kan på grunn av dagens abortlov «vaske sine hender» og si at kvinnen alene må bære dette store ansvaret, for vi har jo fri abort. Og far til barnet, hvor er han? Kanskje har han stukket av fra ansvaret graviditeten fører med seg.
Abort er en av vår tids største tabuer. Det finnes snart ikke en sak eller problemstilling som ikke skal diskuteres i det offentlige rom. I møte med tema knyttet til kropp og seksualitet løftes slagord som bl.a. åpenhet, ytringsfrihet og raushet opp og fram. En større åpenhet til å samtale om disse områdene, har mye godt med seg. Men kommer abort på banen, prøver mange å kvele debatten med gamle og ofte harde slagord. For mange blir selve samtalen og debatten farlig, ja, den bør snarest mulig legges død.

Her må ikke kristne la seg true til taushet. Vi må verken la oss eller saken ties i hjel. Vi gjør også kvinnene som har tatt abort en bjørnetjeneste ved å bagatellisere abortproblematikken. I stedet kan vi gjennom fortrolig samtale hjelpe kvinnen og mannen til å bekjenne aborten som en feil handling. Flere har en venninne som har valgt abort. Selv om man ser ulikt på det valget som ble gjort, kan man si: «jeg vil være din venninne selv om vi kan være uenige i det valget du tok.»

Ut fra kristen tankegang knyttes begrepet «skyld» i abortsammenheng til den gravide kvinnen, mannen, fosteret og Gud. Ut fra norsk abortlovgivning brukes ikke begrepet «skyld» om abort. For loven gir retten til fri abort de 12 første ukene av svangerskapet. Dermed samsvarer ikke norsk lov med Guds lov. Som kristne vil alltid Guds lov og vilje stå over et lands lover.

Når det gjelder aborter som skyldes voldtekt eller på grunn av fare for kvinnens liv og helse, så må vi unngå ordet «skyld» knyttet til kvinnens valg.

Kampen om menneskesynet
Bak slagord og meninger, på begge sider av abortkampen, ligger et menneskesyn som springer ut av et livssyn, en overbevisning, en tro. Religiøse mennesker, humanetikere, ateister og politisk engasjerte mennesker har alle et grunnleggende syn på hva som gir et menneske verdi. Det blir for omfattende å gå inn på de ulike livssyn her. Men som en kristen bærer jeg med meg en grunnleggende forståelse at Gud er livets opphav og skaper. Gud skapte mennesket som det fineste og mest dyrebare av alle skapninger. Mennesket er ikke bare en smartere apekatt, et oppgradert pattedyr. Vi skiller oss fra dyrene ved at mennesket blir skapt i Guds bilde (1.Mos.1-2). Blant annet evnen til refleksjon rundt etiske tema viser vår gudskapte likhet. Ikke noe dyr kjenner på dårlig samvittighet hvis det har fanget og spist et byttedyr. Et dyr har heller ikke evnen til å søke relasjon med Gud. Alt dette hører til å være menneske. Disse egenskapene ligger i oss fra unnfangelsen av. Sant nok utvikles og forbedres vår etiske refleksjon med årene, men selve gudslikheten ligger også i fosteret i mors mage.

I Salme 139 skriver kong David om det underet at Gud skaper et foster i mors mage. På poetisk måte får David fram menneskets unike verdi og gudslikhet:
¹³ Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. ¹⁴ Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. ¹⁵ Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. ¹⁶ Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. ¹⁷ Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem! ¹⁸ Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg. (Salme 139,13-18)

Mennesker blir skapt med mål og hensikt. Gud har en plan for hvert enkelt menneske. David uttrykker det slik: «I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Livet starter ved unnfangelsen, i det en sædcelle og en eggcelle smelter sammen. Vår genetiske DNA-kode er i det øyeblikket på plass. Ja, også Guds tanker og planer for det mennesket er fastsatt ved unnfangelsen. Når et svangerskap avsluttes, så avbryter vi dermed også Guds tanker og planer som det lille fosteret var tiltenkt. Ett menneske mindre fikk ikke anledning til å oppleve den hensikt det var skapt til å leve i.

Hva så med alle spontanaborter? Spontanabort er at kroppen selv frastøter fosteret og svangerskapet blir avbrutt. Også da går et liv skapt med hensikt og mål tapt. Spontanabort er ikke kvinnens eget ønske, og kan oppleves veldig traumatisk. Ja, vi kan undres hvorfor Gud tillater spontanaborter når barnet er ønsket av foreldrene. Det vi derimot kan gjøre noe med er antallet liv som avsluttes ved provosert abort. Troen på og overbevisningen om at et foster er et menneske, skapt med mål og mening av en personlig Gud, vil gjøre at flere velger å bære fram barnet og ikke avslutte livet.

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren

BB 029

Artikkel: Menneskeverd - abort, del 1