Gode vitner bygger opp Jesu troverdighet (Johannes 5,31-36)
Pixabay/CCL

Gode vitner bygger opp Jesu troverdighet (Johannes 5,31-36)

Vi trenger å spørre oss hvordan vi kan bygge tillit og skape troverdighet rundt vår person. Ja, selv Jesus tenkte over denne utfordringen. I en lengre tale kom han inn på flere som kunne underbygge hans troverdighet ved deres vitnesbyrd.
Svein Anton Hansen, Johannes 5,31-36, 3.søndag i advent, publ.12.desember -18

Troverdighet er et viktig ord, og en avgjørende sak å ha i møte med andre mennesker. For, hvem kan ha tillit til en som ingen synes er troverdig? Derfor trenger vi å spørre oss hvordan vi kan bygge tillit og skape troverdighet rundt vår person. Ja, selv Jesus tenkte over denne utfordringen. I en lengre tale kom han inn på flere som kunne underbygge hans troverdighet ved deres vitnesbyrd. En av de Jesus støttet seg på var døperen Johannes. Bibeltekstene tredje søndag i advent handler ofte om denne litt originale predikanten som i store deler av sitt liv holdt til i Judas ørken.

I Johannes evangelium 5,31-36 leser vi at Jesus løfter fram nettopp døperen som en Gud sendte for å vitne om Jesu troverdighet. «31 Dersom jeg vitner om meg selv, da er mitt vitnesbyrd ikke sant. 32 Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han vitner om meg, er sant. 33 Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. 34 Ikke så at jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men dette sier jeg for at dere skal bli frelst. 35 Han var det brennende og skinnende lyset, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys. 36 Men jeg har det vitnesbyrd som er større enn det Johannes ga. For de gjerningene som Faderen ga meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.»

Disse versene befinner seg midt inne i en lengre tale (5,19-41) Jesus holdt, en forsvarstale for sin egen person og det oppdrag Gud sendte ham for å utføre. I talen understreker Jesus at han og Faderen både gjør og er enige om de samme saker. Faderen har overgitt dommen til Sønnen. En dag skal alle mennesker fram for Sønnen og dømmes til fortapelse eller evig frelse. Den som velger å lytte til Jesu røst, han skal leve og ikke komme for dommen.

Døperen Johannes
Etter dette fortsetter Jesus sin tale med å forsvare sin egen person og troverdighet. Han viser til ulike vitner som kan skape tillit til Jesus. Den første han trekker fram er døperen Johannes. Begge har nå nådd en alder av ca. 30 år. Første gang de møttes lå Jesus i magen til Maria og Johannes i magen til Elisabeth. Det kan vi lese om i Lukas kap. 1. Johannes forkynte og lot folk få del i omvendelsens dåp når de først hadde bekjent sine synder (Markus 1,4). Gud hadde gitt døperen til oppgave å vitne om og peke på Jesus.

«Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd! ... Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.» (Johannes 1,29.34). Disse ordene falt så naturlig ut av døperens munn da han i starten av Jesu offentlige virke fikk øye på Jesus. Døperen vitnet for sine disipler om ham de nå skulle følge, Jesus Kristus, Guds offerlam og Guds Sønn.

Jesus sier følgende om Johannes: «Han var det brennende og skinnende lyset, men dere ville bare en kort stund glede dere i hans lys.» Mange jøder hadde store tanker om Johannes, «den største profet født av kvinner» som Jesus selv omtalte ham (Lukas 7,28). Mannen samlet jo mye folk rundt seg, og store folkemengder lot seg døpe av ham. I tillegg hadde han lidd martyrdøden under kong Herodes Antipas (Matteus 14). Så, noen lurte faktisk på om ikke døperen Johannes egentlig var Guds Messias. Kanskje var denne originale profeten det lyset Gud sendte til en mørk tid i jødenes historie? «En mann sto fram, utsendt av Gud. Hans navn var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.» (Johanns 1,6-8). Slik skriver disippelen Johannes om sin navnebror. Men nei, døperen var ikke Guds lys. Hans oppgave var å vitne om «det sanne lys», Jesus Kristus (Johannes 1,9).

Faderen selv vitner
Det andre vitnet Jesus tar fram for å underbygge sin egen troverdighet, er Gud Fader selv. «Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at det vitnesbyrdet han vitner om meg, er sant.» Her tenker Jesus på Gud selv. Både i versene før dagens bibeltekst og de versene som kommer etterpå, snakker Jesus om det vitnesbyrdet himmelens og jordens skaper gir sin egen sønn.

Første gang jødene hørte dette guddommelige og ekstraordinære vitnesbyrdet, var da Jesus ble døpt. Da Jesus steg opp fra dåpsvannet, «lød det en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» (Matteus 3,17). Denne guddommelige og himmelske tordenstemmen understøttet troverdigheten til Jesu vitnesbyrd om å være verdens frelser og Guds Sønn.

Gjerningene vitner
De gode gjerningene Jesus har gjort og snart skal gjøre, er det tredje og siste vitnesbyrdet Jesus tar fram i denne talen. «For de gjerningene som Faderen ga meg å fullføre – selve gjerningene som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.» (v.36).

Eksemplene er mange på at Jesus gjorde store og spektakulære gjerninger. Syke ble helbredet, demonbesatte ble satt i frihet, undertrykte og fattige ble reist opp og fikk verdigheten i livet tilbake. Ja, til og med enkelte døde kom tilbake til livet og fikk lagt til noen ekstra bonusår på livslengden.

Den store og positivt altoverskyggende «gjerning» Jesus skulle gjøre, var å lide, dø og stå opp igjen. Soningsdøden på korset samt oppstandelsen tre dager senere, var selve «frelsesgjerningen» for alle mennesker, for all synd og for all tid.

Tre vitnesbyrd var med på å gi Jesus troverdighet som Guds Sønn. Både døperen Johannes, Gud selv og de gjerninger Jesus gjorde bygde alle opp under den tilliten vi kan ha til Jesus som verdens frelser.

Johannes og advent?
Denne bibelteksten fra Johannes 5 brukes i adventstiden. Hva knytter døperen Johannes til adventstiden? Advent skal hjelpe oss til å fokusere på han som kom og som kommer igjen. Døperen kom som en forløper for Messias. Han kom for å forberede hjertene på å møte og ta imot himmelkongen. Adventstidens tema og åndelige forberedelser handler om å gjøre seg klar til Jesu komme. Døperen Johannes minner oss om å gjøre hjertet klart til å møte Jesus-barnet. Ja, mer enn Jesus-barnet, for han peker og ber oss se mot Guds lam som kom for å bære verdens synder.

BS 1850

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvordan vitner døperen Johannes om Jesu troverdighet som Guds Sønn?
  • På hvilke måter er Gud Fader med på å vitne om Jesu troverdighet?
  • Det tredje vitnet Jesus tar fram er «gjerningene». Hvilke gjerninger av Jesus vitner om ham som Guds Sønn og verdens frelser?
  • Denne teksten handler blant annet om troverdighet og tillit. Hvem i din omgangskrets kan være med å gi deg troverdighet som en integrert person? Og, hva tror du det er ved din person (ord, gjerninger, holdninger m.m.) som gir deg troverdighet?
  • Denne bibelteksten er satt opp som prekentekst i adventstiden. Prøv å finne koblinger mellom advent og bibelteksten fra Johannes 5.
Powered by Cornerstone