Jesus, Guds lam som bærer verdens synder (Johannes 1,29-34)
Pixabay/CCL

Jesus, Guds lam som bærer verdens synder (Johannes 1,29-34)

Hvem er Jesus og hvordan kan vi forstå mer av hvem han er og hva hans oppdrag gikk ut på? Døperen Johannes hjelper oss til å se og forstå et større Jesus-bilde. Verdens frelser var, er og blir «Guds lam», «han som var før alle», «han som døper med Den Hellige Ånd» og «Guds Sønn».
Svein Anton Hansen, Johannes 1,29-34, 2.søndag i åpenbaringstiden, publ.5.januar-22

«Kjært barn har mange navn» heter det i ordtaket. Slik forholder det seg også med Jesus. I Bibelen møter vi mange navn og uttrykk som på ulike måter og fra ulike synsvinkler får fram bredden og dybden i hvem han er, han som er den kristne tros hovedperson. Døperen Johannes bruker ulike begreper om Jesus. I bibelavsnittet fra evangelisten Johannes 1,29-34 møter vi uttrykk som «Guds lam», «han som var før meg», «han som døper med Den Hellige Ånd» og «Guds Sønn» brukt om Jesus.

Døperen Johannes befinner seg ved Jordan-elven. Plutselig får han se Jesus komme mot seg. Johannes løfter stemmen for å fortelle om og vitne for sine disipler hvem de fra nå av skal vende seg til:
«29 
Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd! 30 Det var om ham jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi han var før meg. 31 Og jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. 32 Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham. 33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.»

Sonofferlammet
Johannes starter i vers 29 med det viktigste; å presentere Jesus som «Gud lam». Vi som hører og leser disse ordene i ettertid, tolker naturlig nok uttrykket i lys av Jesu død på korset, hvor han sonet menneskenes synder. For de som hørte dette første gang, var nok ikke betydningen av uttrykket like opplagt. Likevel, for jødene som kjente til de gammeltestamentlige offerordningene, så klang nok både utgangen av Egypt (2.Mos.12) og den store forsoningsdagen (3.Mos.16) med da døperen presenterte Jesus som «Guds lam».

Det første påskelammet ble slaktet i Egypt, og blodet strøket på jødenes dører. Det blodet frelste folket fra dødsengelen som tok livet av det førstefødte guttebarnet i husene hvor blod ikke var strøket på døren. Og, på den store forsoningsdagen ble én bukk ofret på alteret mens en annen ble sendt ut i ørkenen, etter at ypperstepresten hadde bekjent folket sine synder over de to bukkene.

Når vi nå leser uttrykket «Guds lam», så leser vi det både i lys av offerordningene i det gamle testamentet, men først og fremst i lys av Jesu soningsdød på korset. Paulus og de andre nytestamentlige forfatterne har tolket Jesu død for oss. Paulus skriver bl.a.: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus» (1.Kor.5,7).
Dette «Guds lam» tar på seg og bærer bort våre synder. Synden med dens skyld fjernes fra synderen i det den legges på påskelammet Jesus. Når synden er sonet og dekket av Jesu blod, så er den fjernet fra Guds øyne og bevissthet.

Når døperen Johannes sier «verdens synder» så understrekes det hvilken universell betydning Jesu død hadde. Han døde ikke bare for jødefolket, men for «alle folkeslag, stammer og tungemål» (Joh.åp.7,9). I himmelen vil folk fra alle nasjoner være samlet rundt det slaktede lam.

Foran forløperen
Døperen Johannes fortsetter med å si at Jesus «er kommet foran meg, fordi han var før meg.» (v.30). Jesus og døperen var slektninger. Johannes var født ca. et halvt år før Jesus. Likevel omtales Jesus som den som var kommet før Johannes, som selv omtales som forløperen til Jesus. Slik vendes og utfordres vår tidsforståelse. Det Johannes egentlig sier er at Jesus har vært fra evighet av, at Jesus er før alt og alle.

Videre bruker Johannes to ganger uttrykket «jeg kjente ham ikke» (v.31 og 33). Helt enkelt kan dette bety at Johannes ikke med en gang kjente igjen Jesus da han kom til Jordan-elven. Men, kanskje ligger det her en dypere forståelse; at Johannes av seg selv ikke hadde forutsetningene til å forstå hvem Jesus var. Johannes og folket på Jesu tid kunne både se og høre Jesus.

I vår tid kan vi lese om Jesus i Bibelen. Vi kan høre, se og lese, men likevel gå glipp av hvem han egentlig er og hva hensikten med hans komme var. Johannes døpte for at Jesus «skulle åpenbares for Israel» (v.31). Hvis vi virkelig skal forstå Jesu person og hans gjerninger, så må Gud selv åpenbare dette for oss. En synder har ingen iboende naturlige forutsetninger til å forstå hvem den hellige er.

Johannes sin dåp og Jesu dåp
«Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due

fra himmelen, og han ble over ham. Og Gud sa: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.» (v.32-33)
Johannes døpte selv. Mennesker kom til ham, og i det de angret og bekjente sine synder ble de døpt av ham i Jordanelven. En dag kom Jesus selv til Johannes for å bli døpt. Det skriver både Matteus (3,13-17) og Lukas (3,21-22) om. Her i Johannes-evangeliet omtales Jesu dåp indirekte. Jesus trengte verken omvende seg eller angre noen synder. Så hvorfor ble han da døpt? Jesus valgte å gå inn under samme kår som syndere. Ved dåpen valgte han å ikke legge fra seg synden, men i stedet starte med å ta vår synd på seg.

Da Jesus ble døpt, kom Den Hellige Ånd ned over ham i form av en dueskikkelse. Samtidig tok Herren Gud selv til orde for virkelig å understreke hvem som nå ble døpt. «Dette er min elskede Sønn som jeg har behag i!» (Matt.3,17). Jesu dåp blir derfor en sterk manifestasjon av den kristne treenighetslæren. I dåpen dukker både Ånden og Faderen opp for virkelig å understreke at Jesus er Guds Sønn. Jesu dåp åpenbarer derfor hans guddommelighet. Her døper Johannes Gud selv og ikke en synder. Samtidig, fra en annen side sett er det nettopp syndebæreren som døpes.

Døperen avslutter sitt vitnesbyrd med å si at Jesus selv også skal døpe: «han er den som døper med Den Hellige Ånd» (v.33). Den kristne dåp ble innstiftet med misjonsbefalingen (Matt.28) som Jesus gav før han dro tilbake til himmelen. Den kristne dåp formidler Den Hellige Ånd og gir oss dermed et personlig forhold til Gud selv. Når det i bibelteksten fra Johannes 12 sies at Jesus «døper med Den Hellige Ånd», så skal vi ikke tenke at dette er en egen dåp, en åndsdåp løsrevet fra den kristne vanndåpen. Da vi ble døpt, som barn eller som voksen, fikk vi også Ånden som gave. Etter dåpen samt en personlig tro og bekjennelse, kan vi oppleve åndsfylden. Men denne åndsfylden knyttes ikke eksplisitt til en egen «åndsdåp-opplevelse».

Hvem er Jesus og hvordan kan vi forstå mer av hvem han er og hva hans oppdrag gikk ut på? Døperen Johannes hjelper oss til å se og forstå et større Jesus-bilde. Verdens frelser var, er og blir «Guds lam», «han som var før alle», «han som døper med Den Hellige Ånd» og «Guds Sønn».

BS 2201

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva tror du folk på Jesu tid forbandt med uttrykket «Guds lam», og hvorfor?
  • Hva betyr det for deg og ditt liv at Jesus er «Guds lam»?
  • At Jesus levde før alt og alle kaller vi Jesu «preeksistens». Les alene/ sammen Johannes 1,1-5 og Ordspråkene 8,22-31. Hva sier disse to skriftavsnittene om Jesu liv før han kom til jord?
  • Hva måtte til for at døperen Johannes skulle døpe mennesker?
  • Hva gir Gud oss i den kristne dåpen? (Apo.gj.2,38)
  • En døpt kristen er en «åndsdøpt» kristen. Hvordan kan vi oppleve mer åndsfylde, mer av Den Hellige Ånd?

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone