Om kall, del 1
I kirke og misjon bruker vi av og til uttrykket «å ha et kall til». Kanskje var uttrykket mer i bruk tidligere, mens vi i dag snakker mer om å søke en jobb, å videreutvikle oss selv, bruke vår kompetanse m.m. I kristen sammenheng er det gjerne i forbindelse med misjonærtjeneste vi sier at noen «har fått kall til» å tjene Gud, å reise ut. Samtidig møter vi heldigvis også i vår tid personer som uttrykker at de kjenner på et kall til å være barnelagsleder eller bruke et par fredagskvelder i måneden til å være med tenåringene i ungdomslaget. Andre igjen kjenner på et kall til å gå inn i ulike diakonale tjenester.
Hvordan kan jeg vite om et kall er fra Gud?
Når vi bruker ordet «kall», snakker vi ofte om både et ytre kall og et indre kall.
1) Ytre kall:
Et ytre kall handler om at andre mennesker, kristne ledere ser meg og konkret utfordrer meg til en tjeneste, frivillig eller betalt. Spørsmål kan komme fra en menighet eller en misjonsorganisasjon om engasjement eller ansettelse. I manges øyne litt ekstra viktige og høyt respekterte tjenester, kan det hende at noen får tilsendt et kallsbrev. Andre igjen opplever å få «profetiske ord» fra Gud, formidlet av andre om å gå inn i oppgaver. Dette er nok mere brukt i enkelte mer karismatiske kirkesamfunn.
2) Indre kall:
For det andre snakker vi om et indre kall. På en måte er vi overgitt til å stole på indre følelser, siden vi ikke direkte kan høre Guds stemme. Det er knyttet både farer og muligheter til det å lytte til og stole på de indre følelsene. Det kan jo være vår egen dårlige samvittighet eller egen lyst til å bli anerkjent og rost av andre vi føler på og lytter til.
Jeg tror vi er på rett spor når noen snakker om at de har «fått nød for» noen personer eller et spesielt arbeidsområde. Det kan f.eks. gjelde ytremisjon, diakoni, barnearbeid, rusavhengige, innvandrere m.m. Man kjenner en indre drivkraft mot å gi seg til noe større enn en selv, sitt eget liv, noe du vet vil koste deg komfort, tid og krefter. Du bare vet at dette kommer du ikke unna med den gode samvittigheten i behold.
Gud har lagt noen personer eller en konkret oppgave tungt innover deg. Du bare vet det handler om lydighet eller ikke om du gjør det du kjenner du er kalt til.
2a - Lysten:
Et indre kall vil alltid kjennes utfordrende, men ikke nødvendigvis som noe du ikke har lyst til. Gud kan også bruke lysten til å føre oss inn i en oppgave (Jmfr. 1.Tim.3,1 – «lyst til et tilsynsembete»). I 2.Tess.1,11 skriver Paulus: «... verdige for sitt kall, og at han må fylle dere med all lyst til det gode ...». Her knytter han ordene «kall» og «lyst» sammen.
For å teste lysten, kan det være lurt å stille seg noen gode og åpne spørsmål: Hva har jeg lyst til å drive på med? Hvilke arbeidsområder innen menighets- og misjonsarbeid liker jeg drive på med?
2b - Kompetanse:
Skal vi ha en oppgave i Guds rike, så bør vi ha det vi kaller «karakter», at jeg oppleves å være «hel ved». Jeg bør ikke leve og oppfører meg annerledes enn min kristne bekjennelse sier. I tillegg vil det komme godt med å ha god kjemi med de en skal samarbeide med. Samtidig er det også viktig med kompetanse, hva vi er flinke til. Gud har utrustet oss med natur- og nådegaver, noe vi er dyktige til. Guds rikes arbeid fortjener det beste, vår dyktighet.
Disippelen Peter ledet trolig arbeiderne på fiskebåten til faren. Ledererfaringen tok han med seg inn i disippelgruppen. Det var «tak i» Peter, han tok initiativ, han rodde båten Jesus satt i (Lukas 5), han satt ikke og ventet på at andre skulle gjøre jobben.
En som daglig jobber med barn i barnehage eller skole vil ha stor kompetanse hvordan man formidler til barn. Selv om det ikke står på kompetansen, så kan vedkommende likevel ikke tenke seg å være søndagsskolelærer på fritiden. Hvorfor? Nettopp fordi man da har lyst til å gjøre andre ting enn det man til daglig jobber med. Dermed trenger ikke kompetanse og hva man har lyst til å gjøre alltid gå hånd i hånd.
2c - Stille seg spørsmål:
Som tidligere nevnt, still deg selv noen gode og åpne spørsmål: Hva tror jeg Gud har gitt meg? Hva har jeg lyst til? Hva brenner jeg for, hva er min hjertesak? Hva føler jeg at jeg mestrer? Hva gir andre meg gode tilbakemeldinger på? Hva mangler av oppgaver i forsamlingen jeg tilhører?
Disse spørsmålene kan både være med å gjøre oss mere bevisste på hva som er vårt kall, slik som de kan hjelpe oss å avdekke hva som er vår nådegave. Vi kan si at Gud kaller oss og gir oss nådegaver som fyller hull i menigheten eller misjonsorganisasjonen vi tilhører. Gud gir kall og nådegaver der hvor et behov trengs å fylles.
BB 030
Av Svein Anton Hansen
