Om kall, del 2
Å handtere et kall som kan virke for stort for en
Alle troende vil i løpet av livet blir utfordret, kjenne på et kall til oppgaver som kan virke for store for oss. Hvordan håndterer vi en slik situasjon?
1) Nåde:
Gud kan kalle oss til oppgaver som virker umulige, noe vi har liten eller ingen forutsetning for å klare. For mange kan det kjennes som noe uoverstigelig å påta seg en lederoppgave som innebærer at man skal lede andre mennesker, ha hovedansvar for andre ansatte, for økonomi, lederutvikling m.m. Hva som kan virke som en stor og uoverstigelig oppgave, vil oppleves ulikt for den enkelte av oss, ut fra kompetanse, dyktighet, modenhet og frimodighet. Hvordan tenker Gud når han kaller oss til slike «store oppgaver»? Det kan være at han ser potensiale i oss, evner som vi ikke helt ser selv. Det kan også være at han med et slikt kall vil vise hvor avhengig jeg er av nåden, hvor stor og avgjørende den er også når det gjelder tjeneste. Peter, var hovedlederen, selv han som sviktet størst av alle disiplene, unntatt Judas da. At Jesus fortsatt ville ha Peter som hovedleder for disiplene etter langfredags svik, kan ikke være annet enn nåde over nåde.
2) Lydighet:
Peter tok lederoppgaver siden Jesus kalte ham. Peter viste sin lydighet mot kallet.
Kan vi vite at kallet er fra Gud? Den som lydig følger kallet han/hun tror er fra Gud, vil over tid merke om det er Gud som står bak. I Johannes 7,17 leser vi: «Om noen vil gjøre Guds vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» Om vi lydig følger det indre kallet vi kjenner på eller det ytre kallet andre gir oss, så vil vi erfare om kallet er fra Gud eller ikke. For noen tok det lang tid før de kunne konkludere med at kallet var fra Gud. Dette vil f.eks. gjelde misjonærer som står i et tungt arbeid og ser liten eller ingen frukt av arbeidet. Da melder spørsmålet seg: Var det her Gud ville ha meg? Et slikt spørsmål kan ofte ikke enkelt svares med et enkelt ja eller nei.
3) Snakk med andre:
Får vi et kall, et spørsmål som vi synes kan være krevende å si ja til, så finn gjerne en kristen leder som kjenner deg eller et annet menneske du har tillit til, og drøft det med han/henne. Be om ærlige tilbakemeldinger. Finn gjerne noen som er dyktige på å stille deg utfordrende spørsmål.
4) Ta tid til å tenke og be:
Avgjørelsen om å gå inn i et stort og kanskje skremmende kall, trenger neppe avgjøres på veldig kort tid. Få store avgjørelser i livet må gjøres raskt, helst samme dagen. Derfor, snakk først med Gud om dette. Utfordre Gud på å gi deg et tegn, eller en form for ro i hjertet for om du bør svare ja eller nei.
5) Prøve og feile:
Vi vil aldri her i tiden få det svart på hvitt fra Gud om vi er rett person til en oppgave andre har kalt oss til, eller som vi selv kjenner lyst til å gå inn i. Derfor er vi prisgitt å teste ut kallet gjennom «å prøve og feile». Jeg kan gi meg selv en prøveperiode hvor jeg gjør meg erfaringer og kan kjenne på om jeg er rett person for oppgaven. Ingen er gift verken med arbeidet eller den frivillige oppgaven. Så vi trenger ikke føle at livet faller i grus eller at vi svikter Gud om vi må skille oss fra oppgaven vi har hatt. Verken min tro eller aller minst Guds Rike går dukken om du for en tid hadde tatt på deg feil oppgave. Du gjorde deg en erfaring som hjelper deg til å treffe bedre neste gang du kjenner kall til en oppgave i Guds menighet.
Å fortelle andre om kallet
Hvordan, og i hvilken grad bør jeg fortelle andre om kallet?
Da er vi tilbake til noe av det vi tok opp i spørsmålet om hvordan vi bør håndtere et kall som kan virke for stort for oss. Som nevnt så kan det være lurt å finne noen en drøfter dette med, noen som kan gi meg ærlige tilbakemeldinger om de tror at jeg passer til oppgaven jeg har blitt utfordret til.
Det kan være lurt å ta en prat med en åndelig leder en har tillit til, en som har gjort seg noen erfaringer på dette området, en som har kommet litt lengre på troens vei enn meg selv. Timoteus lærte av Paulus, Josva lærte av Moses, for ikke å glemme alle disiplene som lærte av Jesus selv.
Mens vi går og tenker på og ber over det kallet, den utfordringen vi har fått, så ønsker vi ikke at dette skal komme ut i offentligheten. Derfor må vi forsikre oss om at den eller de vi snakker med behandler opplysningene konfidensielt.
BB 031
Av Svein Anton Hansen
