Kornet og ugresset i Guds åker (Matteus 13,24-30)
Pixabay/CCL

Kornet og ugresset i Guds åker (Matteus 13,24-30)

Hva skal vi gjøre med «ugresset» som også befinner seg midt i Guds kirke på jorden? Og, hvilket forhold skal en kristen ha til ikke-troende i nabolag og i hverdagen?
Svein Anton Hansen, Matteus 13,24-30, såmannssøndag, publ.13.februar-19

Jesus var en mester i å fortelle lignelser, bruke bilder fra hverdagen til å få fram ulike åndelige poeng. Kjente situasjoner fra arbeidsliv og fritid fungerte som speil disiplene og andre som hørte på kunne speile egne liv og holdninger i. Lignelsene Jesus fortalte fikk fram hvilke lover som gjaldt for Guds rike, den virkelighet Jesus selv kom med hvor mennesker kunne erfare Guds nærvær.

I kapittel 13 hos Matteus finner vi en samling av hele sju lignelser, de fleste korte men også et par litt lengre. Hovedlignelsen kalles gjerne «Såmannsliknelsen», v.3-9 med selve forklaringen i v.18-23. Den andre litt lengre fortellingen handler om ugress som blir sådd i en åker med hvete. Denne står i versene 24-30:
24 En annen lignelse fremsatte Jesus for dem og sa: Himlenes rike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. 26 Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? 28 Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? 29 Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. 30 La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.

Der Jesus bestemmer
De aller fleste lignelsene talte Jesus til de som var samlet rundt ham da han snakket, både troende og andre jøder. Litt senere brukte Jesus å forklare lignelsene, men da bare til disiplene. Heldigvis ble også forklaringene skrevet ned, slik at vi slipper å gjette oss til hva Jesus mente. I v.36-43 forklarer Jesus fortellingen om ugresset i åkeren.

Jesus starter lignelsen i v.24 med å bruke uttrykket «Himlenes rike». Markus og Lukas velger heller å snakke om «Guds Rike». Begge uttrykkene sier noe om en virkelighet der Gud og hans vilje råder. «Himlenes rike» vil vi erfare fullt og helt i himmelen. Men, allerede nå kan vi kjenne smakebiter av Guds rikes krefter, når Jesu vilje slipper til i enkeltmennesker, kirker eller samfunn.

Sådd ut i verden
«Mannen» som nevnes i v.24 omtales også i bibelteksten som «husbonden», eller «jordeieren» i andre oversettelser. Husbonden, såmannen er Jesus, han som selv kaller seg «Menneskesønnen» i v.37. På slutten av lignelsen leser vi at Menneskesønnen en dag vil opptre som verdens dommer. Han skal skille det gode kornet fra ugresset, frelste mennesker fra de som går fortapt. Husbonden både sår og høster, frelser og dømmer.

V.24 sier at husbonden sådde «godt korn i åkeren sin». Jesus selv forklarer i v.38 at det gode kornet er de troende, kalt «rikets barn», mens «ugresset er den ondes barn». I andre lignelser er «såkornet» selve evangeliet (13,3ff).

«Åkeren» som vi troende blir sådd ut i, er verden (v.38). Gud har ingen egen åker bare for de troende. Jesus har ikke til hensikt å ta de kristne ut fra det pulserende livet i verden og putte oss i egne gettoer. Nei, livet som kristen skal vi leve midt blant de som ikke ønsker å ha noe med Jesus å gjøre, eller er likegyldige til ham.

Å så ugagn
Da husbonden og hans arbeidsfolk hadde gjort seg ferdig med så-arbeidet, hvilte de. Den onde derimot, han hviler aldri. V.25 sier at «fienden» som er djevelen (v.39), brukte natten til å så «ugress blant hveten». Der Gud skaper noe godt, prøver djevelen å kopiere Guds makt. Men, resultatet blir dårlig, nettopp fordi den onde verken kan eller vil gjøre det gode slik Gud vil. Djevelen har bare til hensikt å så ugagn. Etter en stund spirte også ugresset, og plutselig ble det synlig at åkeren også bestod av både den gode hvete og ugress.

Hvete og ugress sammen
I de siste versene i lignelsen leser vi samtalen mellom husbonden og hans arbeidsfolk. Hva skal de nå gjøre når åkeren også har fått ugress? Skal de prøve å luke ut og rive opp ugresset? Husbonden ber arbeidsfolket om å ikke gå i gang med lukearbeidet. «La dem begge vokse sammen til høsten.» (v.30). «Høsten» er et annet ord for enden på denne tidsalderen (v.40).

Med denne lignelsen vil Jesus for det første si oss at det til alle tider, helt fram til dommens dag, vil finnes to typer mennesker. De troende som kalles «hveten» og de ikke-kristne, kalt «ugress», skal leve side om side. Som kristne skal vi ikke trekke oss ut av verden, men leve våre liv synlig, plantet inn i vår tid.
For det andre vil Jesus med denne lignelsen si oss at det også i Guds kirke vil finnes mennesker som egentlig ikke er kristne og tilhører ham. De tror de er kristne, kaller seg også det, men egentlig har de ikke blitt født på nytt. Samme problematikk tar Jesus opp i lignelsen om de ti brudepikene, hvor fem av dem egentlig ikke var kristne (Matteus 25,1ff.). Hvem som tilhører den ytre kirke samsvarer ikke helt med hvem som tilhører den usynlige kirke, hvem som har Jesus i hjertet. Det kan bare Gud selv se.

Lysten til å rydde opp
Grunnen til at husbonden advarer mot å prøve luke vekk ugresset, er faren for at også ekte troende da vil bli luket vekk fra åkeren. Kanskje skal denne bibelteksten være et varsko for enkelte av oss som gjerne kan tenke oss å rydde i noe bare Gud selv har oversikt over. Det kan klø for mye i fingrene hos enkelte i et forsøk på å rydde i Guds kirke her på jord. Faren er absolutt til stede for å sette et skille her i tiden, å ta den endelige dommen på forskudd, å opptre som Gud.

Dommen kommer!
Her i tiden kan vi aldri få oversikt, lage en fullstendig liste over hvem som virkelig er kristne. Men, en dag vil dommen komme. Jesus avslutter lignelsen med å si: «Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.» (v.30). «Høstfolket» er Guds engler (v.39). Ved denne tidsalders ende vil Gud sende englene ut for å samle sammen både de som vil bli dømt til fortapelse og de som vil bli tatt med til himmelen.
De som gjør urett, de som lever i lovløshet (v.41), vil måtte erfare fortapelsens realitet. Jesus maler fortapelsens mulighet ut i
v.42: «Englene skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.»
Jesus avslutter forklaringen av lignelsen med ugresset med så si at de frelste skal samles hjemme hos Gud: «
Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike.» (v.43).

Guds dom kommer! En dag vil ondskapen ta slutt. Når vi leser bibeltekster om den endelige dommen, så skal de skape både en sunn gudsfrykt og samtidig en glede i oss. En dag skal Gud gjøre slutt på alt som er ondt. En dag skal den gode hvete bli høstet, samlet sammen og vi skal få komme hjem til himmelen. Samtidig skal vi vokte oss for å bedra oss selv, at vi tror vi tilhører Gud, men faktisk er på vei mot fortapelsen. Så skal vi også passe oss for å være for ivrige med å avgjøre hva som er ugress og hva om er hveten.

BS 1907


Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva tror du grunnen er til at Jesus brukte bilder fra arbeidsliv og hverdag når han talte i lignelser?
  • Utfordre din/deres kreativitet: prøv å tenke ut 2-3 hverdagsbilder fra vår tid Jesus kunne ha brukt, og hvilke åndelige poeng Jesus kunne fått ut av dem.
  • Hvor er, og når opplever vi «Himlenes/ Guds rike»?
  • Hvor provoserende kunne det virke både den gang og i vår tid å kalle de som ikke tror for «ugress»?
  • Vi er kalt til å leve i verdens «åker». Hvordan kan du som «hvete» bli mer synlig tilstede blant «ugresset» der du bor?
  • Tenk over/ samtal om balansen mellom å avvise vrang lære og umoralsk liv på den ene siden og det å bli for ivrig med å rydde i noe bare Gud har oversikt over.
Powered by Cornerstone