Hjelp, vi har et problem!
Svein Anton Hansen, publ. 19.august-22
Har vi for mange eller for få konflikter og diskusjoner i kristen sammenheng? Kanskje synes du spørsmålet både virker rart og at svaret gir seg selv; at vi har for mange diskusjoner. Vel, enkelte konfliktsaker får for stor plass, og vi kunne åpenbart ha spart oss for noen av dem. Samtidig finnes en annen grøft vi like fort kan havne i, nemlig konfliktvegring. En misforstått kristelig snillisme kan føre til at vi feier konflikter og diskusjoner under teppet. Vi tørr ikke snakke om «elefanten i rommet», den uløste verkebyllen alle vet finnes. I frykt for at noen vil forlate menighetsfellesskapet, dyttes åpenbart vanskelige saker ned i den mørke kjelleren, der hvor vi håper at det problematiske gradvis vil krympe inn og forsvinne.
Forskjellsbehandling og opplevd urettferdighet kan fort føre til at det oppstår gnisninger mellom kristne. Dette var heller ikke ukjent for de første kristne. I Apo.gj. kap.6 leser vi om en konflikt som oppstod: «På denne tiden, da tallet på disipler stadig økte, begynte de gresktalende jødene å klage på de hebraisktalende over at enkene deres ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forsømmer Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven.» (Apo.gj.6,1-3)
Hva gjorde disiplene da de innså at menigheten hadde et problem? De innrømmet at de hadde et. For, det første steget mot å løse et problem, er å innse at du har et problem. Videre satte de ned en komite som skulle finne en løsning på konflikten som hadde oppstått.
Mange kan fort tenke at kristent komitearbeid og styrearbeid er noe kjedelig og ikke-åndelige greier. Jeg vil heller tenke at med gode og velfungerende komiteer, så kan vi enklere få løst vanskelige saker som oppstår i menigheten. Og, hva skjedde etter at disiplene hadde innsett problemet og satt ned den hurtigarbeidende komiteen? «Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt.» (v.7)
Da problemet ble adressert, snakket om og til slutt løst, så krympet problemet mens menigheten vokste.
TRV 143
