Hjelp til å forstå Jesu lidelse, død og oppstandelse (Lukas 18,31-34)
Pixabay/CCL

Hjelp til å forstå Jesu lidelse, død og oppstandelse (Lukas 18,31-34)

Vi trenger å få dette med Jesu lidelse, død og oppstandelse forklart og åpenbart for oss. Et himmelsk og grensesprengende budskap går ikke naturlig inn i forståelsen til et syndig og jordisk begrenset menneske.
Svein Anton Hansen, Lukas 18,31-34, Fastelavnssøndag, publ.27.februar-19

Jesus og disiplene er på vei mot Jerusalem, den siste påsken de skal ha sammen. Han lar de 12 disiplene få oppleve spennende møter med folk langs veien, folk som Jesus på ulike måter hjelper og helbreder. Tre av de 12 får til og med være med opp på et fjell hvor Jesus blir forvandlet. Her møter de Elia og Moses, samt at de hører Guds stemme. Nå er de kommet ned fra fjellet og beveger seg mot Jeriko. Der vil Jesus gjøre den blinde Bartimeus seende og tolleren Sakkeus vil få øynene åpnet for sannheten at mennesker betyr mer enn penger. Mens de vandrer på veien mot Jerusalem kommer flere folk til og slutter seg til turfølget. Jesus tiltrekker seg mennesker, folk med ulike motiver for å følge ham. Mye spennende skjer nå rundt Jesus. Så stopper han opp, tar de 12 nærmeste disiplene til side. Han har noe viktig å fortelle dem. Hva han vil si dem, det kan vi lese om i Lukas 18,31-34:

«31 Han tok de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles. 32 For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på. 33 De skal hudstryke ham og slå ham i hjel. Og på den tredje dagen skal han stå opp. 34 Men de forsto ikke noe av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.»

Å forberede på
Dette er tredje gang Jesus taler om sin lidelse, død og oppstandelse til disiplene. De to forutgående gangene kan vi lese i Lukas 9,22 og 9,43-45. Jesus vil forberede de som står han nærmest på hva som er rett rundt hjørnet, hva som venter ham i Jerusalem. Nå kunne sikkert Jesus sagt dette offentlig, slik at alle fikk det med seg. Jeg tror grunnen til at han på dette tidspunktet kun sier det til disiplene, er at han trenger å forberede de som lever tettest på ham at det som kommer som også vil ha stor betydning for deres framtid. Jesus vet nok at denne informasjonen ikke går glatt og enkelt inn. Derfor repeterer han for sløve disippel-ører hva som venter i Jerusalem.

Alt skal oppfylles
Jesus omtaler seg selv som «Menneskesønnen». Dette er favorittuttrykket Jesus bruker om seg selv. I Daniel 7,13 leser vi om en himmelsk person, kalt «menneskesønn» som kommer på himmelens skyer og føres fram for Gud i himmelen, omtalt i Daniel som «den gamle av dage». Ved å bruke uttrykket «menneskesønnen», så er det sitt guddommelige opphav Jesus vil få fram.

I Guds egen by, Jerusalem, skal det som er profetert om Jesus få sin oppfyllelse. Dette forstod verken de 12 disiplene eller de andre som fulgte Jesus så mye av. I slutten av dagens bibeltekst oppsummerer Lukas disiplenes manglende forståelse slik: «Men de forsto ikke noe av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa» (v.34).
Her hadde de vandret sammen med Jesus i tre år. Dag etter dag hadde de sett hva han gjorde og hørt hva han underviste om Guds Rike. Likevel fremstår de uforstående til det han nå sier om lidelse, død og oppstandelse i Jerusalem. Hvorfor i alle dager skjønte de ikke mere?

Høre, men ikke forstå
For det første betyr ikke det at jeg hører noen ord og setninger at jeg forstår hva mening egentlig er. Lite kunnskap om et tema eller nye og vanskelige ord kan hindre meg fra å forstå innholdet i det jeg hører. Jeg tror likevel et av problemene til disiplene var at de hadde forutinntatte meninger om hva Jesus var kommet for å gjøre. Jesus presenterte seg som den guddommelige Menneskesønn og Messias. I folket levde det en forventning om at frelserkongen Messias skulle drive de romerske okkupantene ut av Israel, gjøre jødefolket fritt og riket stort igjen. Messias skulle framstå som en politisk frigjøringshelt, en seierherre for et undertrykket folk. I stedet snakker Jesus om at han skal lide og dø. Ikke rart da at bildet Jesus gir av seg selv ikke stemmer med de forutinntatte meningene også disiplene var preget av.

Den mishandlede frelseren
Jesus sier at når han kommer til Jerusalem skal ha «overgis til hedningene». Ordet som her brukes for «hedning» betyr egentlig «folkeslag» (gresk: etnos). Da Jesus ble tatt til fange ble han framstilt både for kong Herodes Antipas og guvernøren Pontius Pilatus, begge romerske statsborgere. Jesus ble slik sett overgitt til politiske ledere som ikke var jøder, men hedninger. I Matteus sin versjon av denne bibelteksten (Matt.20,17-19) skriver han at Jesus også ble overgitt til overprestene og de skriftlærde, to av gruppene i jødenes høye råd.

Videre skriver Lukas at Jesus skal «bli hånet og mishandlet og spyttet på. De skal hudstryke ham og slå ham i hjel» (v.32-33). Vi leser at Jesus blir hånet av kong Herodes (Lukas 23,11ff.), de romerske soldatene (Matt.27,27ff.) og en av røverne på korset (Lukas 23,39ff.). Alle ser de bare et ynkelig og forslått menneske i Jesus, en mislykket profet som har tapt mot overmakten, de jødiske lederne. Det ligger et slør over øynene deres, så de ikke ser at det egentlig er Guds Sønn de ler av. Når Jesus føres fram for jødenes høye råd, så fortsetter nedverdigelsen. Matteus skriver: «Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?» (Matt.26.67-68). Hån, spytt og slag, det var takken verden hadde å gi Jesus for den godhet han hadde gjort mot syke og utstøtte. Til slutt hudstrykes han av Pilatus og utleveres til å bli korsfestet.

Også stå opp
Men, historien om Jesus avsluttes ikke med lidelse og død. Jesu siste ord til disiplene om «Menneskesønnen» i dagens bibeltekst er: «Og på den tredje dagen skal han stå opp» (v.33). Trolig var dette med oppstandelsen det vanskeligste å skjønne for disiplene. Alle kan forstå at noen kan lide og dø. Men, å oppstå fra de døde, nei, det er fortsatt i dag en like uforståelig virkelighet som det var på disiplenes tid.

Først i ettertid, etter at Jesus hadde stått opp fra de døde, kunne disiplene fullt ut skjønne hva Jesus her hadde snakket om. Og, for oss som lever i dag har vi vitnesbyrdet fra de fire evangelistene samt brevene fra bl.a. Paulus og Peter som forteller både at oppstandelsen er virkelig og betydningen av den.

Også vi trenger å få dette med Jesu lidelse, død og oppstandelse forklart og åpenbart for oss. At en evig Gud kan dø, at et menneske kan stå opp fra de døde, det ligger ikke naturlig å skjønne for et syndig menneske. Langt mindre kan vi forstå betydningen av Jesu død på korset og kraften i oppstandelsen. Dette trenger vi at Den Hellige Ånd åpenbarer for oss. Et himmelsk og grensesprengende budskap går ikke naturlig inn i forståelsen til et syndig og jordisk begrenset menneske.

I ettertid forstod disiplene mer av de ordene Jesus hadde sagt dem, de forvarslene han hadde gitt om lidelse, død og oppstandelse. I Lukas 24 leser vi om Jesus som samtaler disiplene om hva som nettopp hadde skjedd i påsken. Lukas oppsummerer samtalen slik: «Da åpnet Jesus deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.» (Lukas 24,45-47).
I ettertid, da Jesus forklarte det gamle testamentet for disiplene, kunne de bedre forstå betydningen av hans lidelse, død og oppstandelse.

Skal vi forstå betydningen av Jesu lidelse, død og oppstandelse, så tror vi er avhengig av følgende faktorer: Vi trenger stadig å høre og lese om disse begivenhetene. Vi trenger å be om at det som skjedde den siste påsken ikke må bli en selvfølgelighet for oss. Vi trenger å være bevisste på at dette som er sentrum i Guds frelsesplan også må være sentrum i våre liv og hjerter. Og, til slutt trenger vi be om at Den Hellige Ånd må holde disse frelsesbegivenhetene, ryktet om Jesus levende og varmt for oss.

BS 1909 
 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvorfor tror du/dere det var viktig for Jesus å gjenta dette med at han skulle lide, dø og stå opp igjen i Jerusalem?
  • Jesus understreker at det som skjer i Jerusalem er skrevet om av profetene i det gamle testamentet. Hva tror du/dere er grunnen til at Jesus betoner at «det er skrevet av profetene»?
  • Det at disiplene ikke forstod det Jesus sa om lidelse, død og oppstandelse, kan skyldes forutinntatte holdninger til ham. Hvilke forutinntatte holdninger og meninger om Jesus kan vi ha i dag, som kan hindre oss i å se et større bilde av hvem Jesus er?
  • Evangelistene gir oss et bilde av en mishandlet frelser. For jødene den gang var dette et anstøt (1.Kor.1,23-24). Hvor stolt eller flau er vi kristne i dag over at vår åndelige leder ble mishandlet?
  • Tenk over/ samtal om betydningen av Jesu oppstandelse, hva den betyr for oss? (Les 1.Kor.15,1-7.12-19)
Powered by Cornerstone