Trosbekjennelser - å bekjenne troens sentrum

Hva tror du på? Hva er kjernen i den kristne tro som du bekjenner deg til? Ja, for det er nettopp det vi gjør, at vi bekjenner en tro på noe, eller rettere sagt på noen, den treenige Gud.

I serien «Dette tror vi på! – en tro for vår tid» skal vi se på hva de aller fleste kristne kirkesamfunn er enige om, hvilken tro de står sammen om og bekjenner. Vi skal ta utgangspunkt i den apostoliske trosbekjennelse, den mange kjenner fra gudstjenester hvor det er dåp eller nattverd. Da reiser vi oss og framsier denne trosbekjennelsen om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

I serien «Dette tror vi på! – en tro for vår tid» skal vi se på de enkelte setninger i den apostoliske trosbekjennelse. For enkelhets skyld kaller vi den Apostolicum. Denne trosbekjennelsen er mange hundre år gammel, men brukes fortsatt i mange kirkesamfunn verden over. Vi skal også se på hvordan innholdet fortsatt kan være og oppleves relevant for mennesker i vår tid.

Før vi starter på innholdet i de enkelte av de tre trosartiklene til Apostolicum, skal vi for det første se på grunnen til at det ble laget trosbekjennelser. For det andre skal vi finne ut hvor gammel Apostolicum er.

Dette tror vi på!
De første kristne menighetene lå spredt, fra Jerusalem i øst, mot Roma og Spania i vest og Nord-Afrika i sør. Ikke lenge etter at Paulus og de første kristne lederne var døde, utviklet det seg ulike meninger om hvem Jesus var og hva den kristne tro lærte om Gud, menneskets natur, forholdet til verden, hvordan de skulle leve som kristne m.m. Ja, uenighet om lære var heller ikke ukjent mens Peter og Paulus levde. Det kan vi lese om bl.a. i Apo.gj.15. Menighetsledere møttes i Jerusalem til det som har blitt kalt det første apostelmøtet. Her måtte man finne enighet for aktuelle problemstillinger den gang.

De første kristne hadde ingen hel Bibel slik vi nå har det. Det tok mange tiår før det nye testamentet var samlet til en bok. Dermed kunne ikke de ulike menighetene lese de samme skrifter. Læremessige setninger og sentrale ord og uttrykk fra bl.a. Paulus var dermed ikke like godt kjente for alle menighetene spredt rundt i det romerske riket. For å unngå at det utviklet seg ulike retninger i den kristne tro, hadde man behov for å finne trosbekjennelser som alle, i alle fall de fleste, kunne slutte seg til.

Trosbekjennelsene skulle virke samlende på de kristne, poengtere kjernen i den kristne tro og dermed avgrense seg i forhold til ulike vranglærende sekter. Trosbekjennelsene får også fram et avgjørende poeng, at den kristne tro ikke er «min tro», men «vår tro».

Bekjennelsesformler i det nye testamentet
I det nye testamentet finner vi setninger som framstår som bekjennelsesformler. En av de mest kjente bekjennelsene kommer fra Peters munn når Jesus spør disiplene hvem de mener han er. Peter svarer kjapt og riktig: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» (Matteus 16,16). Peter bekjente det som kristne i ettertid har holdt fast på, at Jesus er frelserkongen, kalt Messias, og Jesus er Guds Sønn, langt mer enn bare et godt menneske. Andre nytestamentlige bibelvers bekjenner troen på den treenige Gud. (Matteus 28,19; 2.Kor.13,13).
Noe som ligner en kortversjon av den første og andre trosartikkel i Apostolicum, kan vi lese i 1.Kor.8,6: «Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.»  
Disse og flere andre bibelord fungerte som bekjennelsesformler. I disse bibelordene kunne en samlet kirke og kristenhet bekjenne troen på den treenige Gud, om forholdet mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Alder?
Når det gjelder alderen på den apostoliske trosbekjennelse, så kan vi ikke vite sikkert når den ble laget og skrevet ned. Apostolicum ble aldri vedtatt som tekst på et kirkemøte. Vi har også en utvidet versjon av Apostolicum, den bærer navnet den nikenske trosbekjennelsen, også kalt Nikenum. Den første utgaven av Nikenum ble laget på kirkemøtet i Nikea i år 325. Dagens utgave av Nikenum ble trolig fastsatt av kirkesynoden i Konstantinopel i år 381. Denne trosbekjennelsen brukes i liten grad i gudstjenester i Norge i vår tid. Den fungerer best som et læresymbol, som sier mye om hvem den treenige Gud er, ikke minst Jesu person og vesen.

Tilbake til Apostolicum – man kan finne den igjen som tekst så tidlig som ca år 750. En trosbekjennelse som ligner veldig på Apostolicum finner vi allerede ca i år 400. Lengst bak i tid finner vi noe som ligner på den apostoliske trosbekjennelse, et bekjennelsesformular kalt «det gamle romerske symbol». Dette er datert til ca år 140. Så, når vi i vår tid reiser oss i en gudstjeneste og framsier den apostoliske trosbekjennelse, så kan vi vite at vi står i en lang lang rekke med bekjennere som har framsagt liknende ord fra midten av det andre århundre.

I sitt innhold er Apostolicum et konsentrat av hva Jesus og apostlene lærte. Navnet på bekjennelsen kommer altså ikke av at det var noen av apostlene som skrev teksten.

I kirkehistorien skjedde det et brudd mellom kirkene i vest og kirkene i øst rundt det første tusenårsskiftet. Vestkirkene med den katolske kirke, de lutherske og reformerte kirkene fortsatte å bruke både Apostolicum og Nikenum. Østkirkene, som består av de ortodokse kirkene, bruker kun Nikenum.
I Den Norske Kirke og andre lutherske kirkesamfunn, bruker vi Apostolicum hovedsakelig som et dåpssymbol. Vi reiser oss under dåpen og framsier de tre trosartiklene i denne trosbekjennelsen. Av og til kan noen uttrykke at vi skal be trosbekjennelsen. Men, det er altså feil, vi framsier den for hverandre, ikke som en bønn til Gud.

Trosbekjennelse for vår tid
I serien «Dette tror vi på! – en tro for vår tid» skal vi altså gå gjennom de ulike setninger og bekjennelser som ligger i den apostoliske trosbekjennelsen. Slik høres den når vi framsier den for hverandre:

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, 
som ble unnfanget ved Den hellige ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse 
og det evige liv.
Amen.

BB 032  
(TRB 0-01)

Av Svein Anton Hansen