Når øret blir spiseorgan (Johannes 6,24–36)
Maleri av Odd Dubland (med tillatelse)

Når øret blir spiseorgan (Johannes 6,24–36)

Innholdet i den kristne tro er så sterk og har en slik fylde, at den som har erfart den ikke lenger trenger å søke sannheten andre steder. Den som har spist den beste maten og drukket den beste drikken, vil ikke lenger være fornøyd med det nest beste. Jesus som «livets brød» stiller vår åndelige, filosofiske og tankemessige sult.
Svein Anton Hansen, Johannes 6,24-36, 4.søndag i fastetiden, publ. 3.april-19

Hva tenker du på når du hører ordet «brød»? Ikke usannsynlig hopper ord som kneippbrød eller loff opp i hodet ditt. Og, om jeg sier ordet «vann», så ser du kanskje for deg et glass med et blankt flytende innhold som du kan drikke. Ja, slik tenker vi og assosierer ord til noe konkret fra vår hverdag. De ordene vi hører knytter vi som oftest til noe håndgripelig. Sjeldnere lar vi ord knytte seg til abstrakte begreper eller åndelig saker. Det er neppe mange som først av alt tenker på åndelig føde når ord som «brød» og «vann» nevnes. En gang Jesus samtalte med noen jøder, snakket han om seg selv som «brødet» mennesker trenger å spise. Jødene slet med å forstå hva han mente. Også vi trenger tid før vi riktig kan forstå hva Jesus mener med slik bildetale. Vi leser om denne samtalen i Johannes 6,24-36:
«24 
Men da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene hans, gikk de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus. 25 Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit? 26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette! 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. 28 De sa da til ham: Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? 29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt. 30 De sa da til ham: Hva tegn gjør du da, så vi kan se det og tro på deg? Hvilken gjerning gjør du? 31 Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å ete. 32 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Men min Far gir dere det sanne brød fra himmelen. 33 For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet! 35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. 36 Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.»

Å søke Jesus på feil premisser
Like før denne bibelteksten har Jesus gjort et par spektakulære undere. Først har han mettet minst 5000 mennesker med to fisker og fem brød (Johannes 6,1-13). Senere på dagen har han gått på vannet og stilnet stormen på sjøen (Johannes 6,16-21). Folk begynner etter dette å lete etter Jesus (v.24-25). De ville gjøre ham til konge. Men, Jesus vil ikke la seg hylle som konge på folkets premisser. Han var og er en annerledes konge. Jesus tilhører et annerledes rike.
Dagens bibelavsnitt inneholder en lengre tale av Jesus (v.26-58). Det er i denne talen han omtaler seg selv som «det sanne brød», «Guds brød» og «livets brød».

Mye folk søker å finne Jesus. De bruker timer på å lete etter han. Og, når de så finner ham, så får de ikke akkurat en varm velkomst. Jesus sier: «Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette!» (v.26). Det virker nærmest som om Jesus anklager dem, at folket ikke helt forstår meningen og Guds hensikt med undrene han nettopp har gjort. Folket ser ikke Guds tegn i brødunderet, de ser kun brødet i tegnet Jesus gjør. Derfor må Jesus hjelpe folket å tenke annerledes, dypere, ja, mer åndelig. Han sier: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv.» (v.27). De fleste i folket søker kun det som kan fylle magen og stilne sulten. Sitt eget behov for åndelig mat, skjønner de ikke. Den maten som kan gi evig liv, den forstår de seg ikke på.

Jesus har noe avgjørende viktig å gi for tanken og hjertet, ikke primært for magen. Jesus utfordret jødene den gangen, og oss nå til å ete hans ord, den åndelige føden som er varig, tidløs og evig verdifull. For det er ved å høre at vi spiser Guds Ord. Vi møter samme tanken i følgende ord av profeten Jesaja: «Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter.» (Jesaja 55,1-3). Jesaja skriver at den som hører Guds Ord, får spise det som godt er. Spiseorganet til en kristen er altså øret.

For virkelig å understreke at Jesus taler guddommelige ord, som Gud selv står bak, så bruker han uttrykkene «Menneskesønnen» og «på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl.» Da Jesus ble døpt av Johannes, satte Gud sitt eiendomssegl på Jesus med følgende ord: «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.» (Matteus 3,17)

Det beste du kan gjøre – å tro
Jødene forstår kun delvis hva Jesus mener med det han sier. Så, de fortsetter å spørre ham: «Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på ham som han har sendt.» (v.28-29). Folket tenker naturlig nok helt menneskelig, hva de skal gjøre for at Gud og Jesus kan være fornøyde med dem. De spør etter «gjerninger» Gud ønsker. Når Jesus svarer, så snakker han om «gjerning» i entall, ikke «gjerninger» i flertall. Den altoverskyggende «gjerning» Jesus vil vi skal gjøre, er å tro på ham.

Når vi leser Paulus sine brev, så ser vi hvordan han setter «gjerninger» og «tro» opp mot hverandre, ofte som motsetninger. Menneskets vei til Gud går ikke gjennom flest mulig og de beste gjerninger. Gud trenger ikke våre gjerninger, han ønsker vår tro, at vi viser ham tillit. Derfor sier Jesus at den viktigste gjerning vi kan gjøre, det viktigste valget vi kan ta, er å stole på hans nåde og tilgivelse.

Like stor som Moses?
Jødefolket fortsetter å spørre Jesus. Det viser at de var nysgjerrige på hvem han er og hva han står for. De vil sjekke ut om brødunderet han nettopp har gjort er i samme kategori som brødunderet Moses utførte i ørkenen, den gang Gud sendte manna-brød som folket kunne spise (2.Mos.16). Folket ser tydeligvis likhetstrekk mellom profetene Jesus og Moses. Men, siden de ikke er helt sikre, vil de se tegn, bevis på Jesu storhet.

Jesus starter med å understreke at det var Gud og ikke Moses som gjorde brødunderet for jødefolket i Sinai-ørkenen. Deretter snur han oppmerksomheten mot seg selv. Han selv er brødet Gud nå har sendt til verden. Han bruker uttrykkene «det sanne brød», «Guds brød» og «livets brød» om seg selv. I starten virker det som om folket ikke skjønner at det er ham selv Jesus snakker om. De ber ham om å gi dem dette brødet. Men, når vi leser hele denne talen, så ser vi at Jesus fortsetter å snakke om at folket må spise hans legeme og drikke hans blod. På den måten er Jesus «Guds brød». Han gir sitt liv på korset, og frukten av det får vi del i både når vi hører evangeliet, samt når vi tar i mot nattverden. Der spiser vi Jesu legeme og drikker hans blod på en konkret men mystisk måte.

Den beste maten og drikken
Jesus fortsetter med å si noe om betydningen av å komme til og tro på ham, verdens frelser: «Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste.» (v.35). Her møter vi en bibelsk parallellisme. Begrepene «komme til» og «tro på» utfyller og forklarer hverandre gjensidig. Hvordan kommer jeg til Jesus? Jo, nettopp ved tro på ham. Og, hva vil det si å tro på Jesus? Jeg viser min tro på Jesus når jeg vender meg til ham, kommer til ham med det gode som det vonde, gleden i livet, men også sorgene.

Jesus vil med dette uttrykket si at den som tror på ham vil få sine behov fylt på en slik måte at han ikke trenger å søke andre steder for å stille sin åndelig, filosofisk og tankemessige sult og tørst. Innholdet i den kristne tro er så sterk og har en slik fylde, at den som har erfart den ikke lenger trenger å søke sannheten andre steder. Den som har spist den beste maten og drukket den beste drikken, vil ikke lenger være fornøyd med det nest beste.

Tro og se
Helt til slutt i bibelteksten setter Jesus fingeren på hovedproblemet til tilhørerne: «Men jeg sa dere at dere har sett meg, og likevel tror dere ikke.» (v.36). De så brødunderet, men de forstod ikke den egentlige og dypere betydningen av at de fikk mat i overflod av Jesus. De observerte underet, men klarte ikke å forstå hva Jesus ville si og at det var Guds Sønn som snakket til dem.

Vår situasjon er på noen måter motsatt av jødene den gang. Vi ser ikke, men kan likevel tro. Til tvileren Thomas sa Jesus: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» (Johannes 20,29). Med ørene våre kan vi derfor både spise «Guds brød» og se Jesu gjerninger. Gi derfor nøye akt på det du hører i og av kristen forkynnelse. Det du hører vil mette sjelen og gi deg et klarere syn av Jesus frelse og person.

BS 1914

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

  • Hva tror du/dere er årsaken til at vi mennesker så fort tenker konkret og ikke i åndelige baner når vi hører ord som «brød» og «vann»? (Les Matteus 16,23)
  • Hva var den egentlige og dypere meningen med brød-underet som Jesus gjorde? (Johannes 6,1-14)?
  • I Johannes 6,47-58 forklarer Jesus hva han mener når han sier at han er «livets brød». Hva innebærer det å spise Menneskesønnens legeme og drikke hans blod?
  • Jesus ber oss om å tro på ham som den «gjerning» Gud vil vi skal gjøre. Tro er ingen gjerning vi gjør overfor Gud. Så, hva mener så Jesus her med ordet «gjerning»?
  • Hva mener vi med at øret er den kristnes spiseorgan?
Powered by Cornerstone