Å gi noe tilbake til ham som gav alt (Johannes 12,1-13)
Pixabay/CCL

Å gi noe tilbake til ham som gav alt (Johannes 12,1-13)

Sett i lys av alt Faderen og Sønnen ga, kan vi aldri gi nok tilbake. Som en tilgitt synder, en som har fått og møtt nåde over nåde, ønsker jeg ikke å være sparsommelig med hva jeg gir tilbake til Gud. Maria var i alle fall ikke sparsommelig.
Svein Anton Hansen, Johannes 12,1-13, Palmesøndag, publ. 10.april-19

Jesus er på besøk i småbyen Betania, like ved Jerusalem. Det er dagen før den dagen vi for ettertiden har gitt navnet palmesøndag. Det som da skjer, leser vi om i Johannes 12,1-13:

«Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som Jesus hadde reist opp fra de døde. Der holdt de et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var en av dem som lå til bords sammen med ham. Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft. Da sier Judas Iskariot, en av disiplene hans, han som skulle komme til å forråde ham: Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige? Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjertet, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han tok av det som ble lagt i den. Jesus sa da: La henne være! Hun har gjemt den til dagen for gravferden min! For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. En stor mengde av jødene fikk nå vite at han var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde. 10 Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus, 11 fordi mange av jødene gikk dit for hans skyld og trodde på Jesus. 12 Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»

Siden bibelteksten skriver om søsknene Marta, Maria og Lasarus, så er det naturlig å forvente at det var hjemme hos dem dette selskapet foregikk. Men, samme fortelling finner vi også i Matteus kap. 26 og Markus 14. Der står det at dette fant sted i Simon den spedalske sitt hus.
Også de tre søsknene sitt hus var en god plass for Jesus å komme til. Deres hus i Betania ble et favorittsted for Jesus. Her kjente han seg hjemme og kunne slappe av fra en tidvis travel hverdag med hundrevis av mennesker rundt seg som stillet alle mulige spørsmål, samt håpet han kunne helbrede deres syke venner. Hos de tre søsknene fant han tid til avkobling. Men, nå befinner vi oss altså i Simon den spedalske sitt hus.

Marta
Bibelteksten lar oss møte flere personer. Marta husker vi best for hun som stresset og ordnet med alt som hun trodde måtte være ferdig og på stell til Jesus kom på besøk. Det var til henne Jesus sa: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» (Lukas 10,41-42). Også i bibelteksten fra Johannes 12 står det at Marta vartet opp. Hadde hun ikke lært av tidligere feil? Det hadde hun sikkert. Samtidig så må noen ta lederansvar og gjøre de praktiske oppgavene. Her kan Marta være et forbilde for oss. Det hadde ikke blitt mange kristne møter hvis alle bare skulle sitte ned og lytte, og ingen tok ansvar for de praktiske oppgavene. Her, som ellers i livet, ytterpunktene er raskeste vei til å falle i grøfta.

Lasarus
var han som ble syk og døde, men som Jesus vakte til live igjen, kalte ut av graven. Det leser vi om i Johannes 11. Her, noen dager senere i Simon den spedalske sitt hus, finner vi ham liggende til bords og spise sammen med Jesus og vennene. Jeg tror jeg vet hva som var hoved-samtaleemne under den middagen; Lasarus som hadde vært død, men som nå var tilbake for fullt, lys levende. Bibelteksten fra Johannes 12 gir oss ikke noe referat fra samtalen. Men, ganske sikkert var de fleste nysgjerrige på om og hva Lasarus hadde sett og opplevd de timene han var død. Vel, det blir bare spekulasjoner å gjette hva de snakket om.

Maria
kommer inn fra sidelinjen og tar straks hovedrollen. Sammen med Jesus blir hun snart midtpunktet under denne middagen. «Maria tok da et pund ekte, meget kostbar nardus-salve og salvet Jesu føtter, og hun tørket hans føtter med sitt hår. Og huset ble fylt av salvens duft» (v.3).

Også i Lukas 7 (v.36ff.) leser vi om en kvinne som salvet Jesus. Men, det skjedde i Galilea og forteller dermed en annen historie enn den vi leser i Johannes 12.

Maria har med seg en alabastkrukke med kostbar nardus-salve. Denne heller hun ut over Jesu hode. Johannes skriver at hun også salvet Jesu føtter. På den måten markeres det at hele Jesus ble salvet. Salven hadde en verdi av 300 denarer. En denar var den gang en vanlig dagslønn. Kanskje derfor ikke så rart at Judas reagerer på at en salve med verdi tilsvarende en årslønn blir brukt til å salve Jesus. (v.4-6). "Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» (v.5). Judas, forræderen, var disiplenes kasserer. Han stjal av og til fra pengekassen.

Jesus tar Maria i forsvar. I følge Matteus-evangeliet (26,10) understreker Jesus at det er en god gjerning hun gjør når hun salver ham. Så fortsetter Jesus med å si: «For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.» Med det mener ikke Jesus å si at det ikke er så nøye med å gi penger til de fattige. Vi skal heller tenke at Jesus her gir en faktisk beskrivelse av virkeligheten. De fattige kan vi alltid hjelpe, ja, har vi en plikt til å hjelpe. 5. Mos.15,11 sier at «Fattige kommer det alltid til å være i landet. Derfor byr jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de nødlidende og fattige som du har i ditt land.» Nødhjelp og godhet mot fattige har alltid fulgt Jesu disipler. Diakoni vil alltid være en naturlig konsekvens av evangeliet, det at vi kjenner Jesus.

Hvor mye skal vi bruke på Jesus?
Å bruke en årslønn på Jesus, virker ikke det som en sløsing? Vi kan forstå Judas’ og disiplenes reaksjon på hva Maria gjør med den kostbare nardus-salven. Samtidig skal vi tenke at Jesus gav alt han hadde for oss. Gud, himmelens og jordens skaper, ga sin egen sønn for å dø på et kors. Jesus ga sitt liv for syndere som meg og deg.
Sett i lys av alt Faderen og Sønnen ga, kan vi aldri gi nok tilbake. Jesu soningsdød kan aldri måles i penger. Gud ber oss heller ikke yte det samme tilbake, noe vi aldri vil makte. Men, som en tilgitt synder, en som har fått og møtt nåde over nåde, ønsker jeg ikke å være sparsommelig med hva jeg gir tilbake til Gud.
Maria sin handling kan vi godt kalle for en kjærlighetsgjerning overfor Jesus. Kanskje var hun ikke så flink med ord. Salving av Jesus ble hennes måte å tilbede Jesus på. Tilbedelse handler om hva vi gir tilbake til Gud. Først handler Gud ved å gi sin sønn som en soning for våre synder. Tilbedelse er vår respons på Guds gave. Maria ofret mye på Jesus. Det kostet henne en årslønn. Jesus ofret alt for Maria. Det kostet ham ikke en årslønn, men livet.

Ulikt forhold til Jesus
Slutten av bibelteksten fra Johannes 12, sier noen om hvilket forhold folk hadde til Jesus. «En stor mengde av jødene fikk nå vite at Jesus var der. Nå kom de dit, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde reist opp fra de døde. Men yppersteprestene la planer om også å drepe Lasarus, fordi mange av jødene gikk dit for hans skyld og trodde på Jesus.» (v.9-11). Noen søkte Jesus av et ærlig hjerte. De ville både se ham samt Lasarus som nettopp hadde kommet tilbake fra de dødes tilværelse. Flere kom til tro på Jesus. Yppersteprestene derimot, de ville gjerne sende Jesus til dødens land. Dit ville de også sende Lasarus med ham. Nå la de planer om å drepe Lasarus også. Ja, slik har Jesu person til alle tider splittet folk i de som er for og de som er imot ham.

Kongen som kommer med fred
Helt til slutt leser vi: «Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» (v.12-13).
Salvingen i Simon den spedalske sitt hus markerte starten på en innholdsrik og dramatisk påskeuke. På palmesøndag møter mange i jødefolket opp og tar imot Jesus når han kommer ridende ned fra Oljeberget og inn i Jerusalem. Alle fire evangelistene skriver om denne hendelsen, som vi nå feirer hvert år i starten av påsken. Folket lånte ord til ropene sine fra Salme 118,26: «Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.»

Ja, Jesus er og blir den evige fredskongen. Han kommer ikke med sverd ridende på en krigshest. Jesus er den ydmyke tjener som viser sin kongemakt ved å gi sitt liv for sine venner og sine fiender.

BS 1915
 

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

  • Hva tror du/dere gjorde at Jesus likte å komme på besøk hjemme hos folk? Hvordan kan vi bruke besøk til naboer og venner som en mulighet til å vitne om den kristne tro?
  • Hvordan kan det fungere bedre i den menigheten du går i, at det kan bli en god balanse mellom å sitte og lytte og det å være med å tjene?
  • Hva mener Jesus med uttrykket: «For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid»?
  • Tenk over/ samtal om følgende påstand i stykket: «Sett i lys av alt Faderen og Sønnen ga, kan vi aldri gi nok tilbake.»
  • «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» Hva slags konge ønsker Jesus å være? Hva betyr det for deg at Jesus er konge?
Powered by Cornerstone