Sex før ekteskapet?
Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren
Spørsmål:
Hei. Jeg er ei jente på xx år. Jeg har vært kristen hele livet og har vokst opp i en kristen familie. Da jeg var 16 hadde jeg for første gang sex med det som da var min kjæreste. På den tiden hadde jeg ikke tatt noe særlig stilling til sex før ekteskapet. Da forholdet var over (et halvt år etterpå) fant foreldrene mine ute av at vi hadde hatt sex. Jeg fikk da høre at dette IKKE var greit.
Jeg tenkte da at jeg hadde gjort en feil og syndet. Allikevel føler jeg til den dag i dag, at dette er noe jeg ikke har problem med å leve med. Det vi hadde sammen da vi var 16 år, var fint på den tiden, men over nå.
Jeg har nå fått meg ny kjæreste. Jeg tenkte kanskje det ville være noen negative følger av at jeg allerede hadde hatt sex, men har ikke følt noe på det.
Den eneste grunnen til at jeg angrer er at jeg skammer meg overfor andre kristne. Hvis det ikke hadde stått noe i Bibelen om dette, hadde jeg ikke hatt noen skyld eller skam. Er ikke Bibelen er rettesnor for livet, som skal gjøre livet bedre å leve? I dette tilfelle føler jeg kun at Bibelen skaper en enorm skyldfølelse og skam.
Sliter litt med disse argumentene også: Burde ikke Bibelen bli tolket ut fra tiden den ble skrevet? Med tanke på at det ikke fantes prevensjon, at mange ikke hadde et reelt valg om hvem de skulle gifte seg med og at «kjæreste» begrepet, som vi kjenner det, ikke fantes. Jeg mener Gud satte rammer for sex for å gjøre det trygt for oss, men er det ikke «trygt nok» å være i et velfungerende forhold? Det står jo ikke rett ut i Bibelen at sex før ekteskapet ikke er greit?
Finnes det noen kristne som mener at sex før ekteskapet er greit?
Svar
Hei. Først – mange takk for mailen du sendte, tankene du deler. Takk at du tørr være åpen og ærlig med et sårbart og følsomt tema, hvor meningene er mange og hvor våre valg ofte stikker dypt.
Som du sikkert kjenner til er det 16-års aldersgrense for sex i Norge. Det vil si at så lenge man er 16 år eller eldre, og sexen er frivillig, så skjer det ikke noe galt i forhold til norsk lov. Spørsmålet for en kristen blir likevel om norsk lov og Guds lov sier det samme på dette området. Og det gjør de ikke nødvendigvis. Guds lov legger ofte «listen høyere» for hva som er greit eller ikke. Når Jesus i Bergprekenen (Matteus 5) snakker om å drepe og drive hor, så sier Jesus at vi også bryter budet om ikke å drepe kun ved å si stygge ord til vår neste (5,21-22) eller vi bryter ekteskaps-budet ved seksuelle tanker om en annen enn vår ektefelle (5,27-28). Derfor er ofte Guds standarder for rett og galt mer vidtrekkende enn norsk lov. Som kristne kan vi derfor ikke slå oss til ro så lenge vi bare holder oss til norsk lov. Jeg blir ikke nødvendigvis straffet eller satt i fengsel om jeg lyver, men jeg har like fullt brutt Guds lov.
Spørsmålet blir derfor om Bibelen sier at sex før ekteskapet er synd eller ikke. Og, det handler også, som du selv skriver, om dette som går på skyld og skam. Du skriver at du opplever Bibelen gir deg skyld og skam med tanke på at du har hatt sex før ekteskapet. Slik jeg leser det du skriver, setter du «skyld og skam» opp mot «gjøre livet bedre å leve». Du føler at Bibelen gir deg «en enorm skyldfølelse og skam» i stedet for at Bibelen skulle gjort «livet bedre å leve.»
Da vil jeg stille to spørsmål: 1) Hva er det som gir oss følelse av skyld og skam? Og, 2) er skyld og skam kun noe negativt? For å svare på det siste først; vi må ikke bare se negativt på det å kjenne skyld og skam. Har jeg såret noen, har jeg gjort galt mot noen, så er det et sunnhetstegn at jeg kan føle skyld og skam. Et dyr vil aldri ha slike følelser etter at det har spist et annet dyr. Vår evne til å kjenne på skyld og skam viser at vi er ansvarlige mennesker med en følsom samvittighet.
Men, hva gir oss denne følelsen? Hjertet er et moralsk kompass. Dette kompasset retter seg etter de verdier som finnes i hjertet, hva vi lærer er rett og galt. I et samfunn der sex før ekteskapet ikke sees på som noe galt, vil mennesker heller ikke på sikt kjenne dårlig samvittighet for å ta ekteskapet på forskudd. Lar vi derimot vår samvittighet bli styrt etter den seksual-moral Bibelen står for, så vil den som har sex før og utenfor ekteskapet kjenne på skyld og skam.
Videre skriver du at du «ikke har problem med å leve med» det du gjorde som 16-åring. Igjen, her må vi har flere tanker i hodet samtidig. Hvilke konsekvenser fikk det å ha sex før ekteskapet? Ingen fikk kjønnssykdommer, du ble ikke gravid og ikke noe straffbart skjedde. Så ytre sett fikk det ikke noen konsekvenser, og er dermed uproblematisk å leve med. Men, dermed er ikke alt sagt.
La meg stille noen spørsmål du kan tenke på: Hva vil du og den du hadde sex med i framtiden tenke og reagere når dere møter hverandre, kanskje med hver deres ektefelle? Hva vil sex før ekteskapet (med det som ikke blir ens ektefelle) gjøre med den åpenheten to ektefeller skal ha for hverandre også kroppslig? Hvor mange andre enn sin framtidige ektefelle er det o.k. å ha hatt sex med? Jo flere sexpartnere, jo større fare for at man vil sammenlikne sin ektefelle med de man tidligere har delt kropp med. Tidligere sex-partnere vil ikke være et pluss inn i framtidig ekteskap, heller det motsatte.
Til slutt i mailen tar du fram dette med hvordan vi tolker Bibelen. «Burde ikke Bibelen bli tolket ut fra tiden den ble skrevet?» Både ja og nei. Noe i Bibelen er åpenbart tidsbestemt, ikke minst renhetsforskrifter (fra det gamle testamentet) m.m. som Gud bare gav til jødene. Men, når det gjelder ekteskap og seksuelt samliv, er Bibelen klar på at det hører hjemme i et monogamt (to personer) og heterofilt ekteskap. For å si det enkelt; all seksuell aktivitet før og utenfor et ekteskap mellom èn mann og èn kvinne, omtales i Bibelen som «hor». Seksuelt samliv knyttes til ekteskapet (1.Mos.2,24; Matteus 19,5; Efeserne 5,31). Videre skriver Paulus: «For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor. Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.» (1.Tess.4,3-5). Som kristne er vi kalt til å leve og velge annerledes enn hva verden sier er o.k. Vi sikter høyere.
Du skriver om «velfungerende forhold». Og ja, mange kan ha velfungerende forhold som samboere. Problemet er at samboerforhold er svakere og går oftere i oppløsning enn ekteskap. Samboerforhold er også et dårlig alternativ for den svake part i forholdet, som ofte er kvinnen. (Her tenker jeg på rettigheter ved et samlivsbrudd). Ekteskapet er både den beste rammen rundt et samliv, og som kristne også den rette ramme rundt et seksuelt samliv.
Kristen seksualmoral har egentlig aldri passet «med tiden». Tenk på de kristne i Korint. De levde i en hedensk gresk-hellenistisk kultur hvor seksualmoralen var ganske fri. Heller ikke den gang passet den jødisk-kristne seksualmoralen.
Helt til slutt spør du om «det finnes noen kristne som mener at sex før ekteskapet er greit?» Ja, det gjør det nok. Dessverre. Liberale kristne vil ofte mene at Bibelens seksualmoral er preget av den tiden den er skrevet inn i, og at vi i dag ikke er bundet av det. De vil mene at så lenge folk ikke skader andre eller seg selv, så kan man ha et aktivt seksualliv før og utenfor ekteskapet.
Men, mitt råd til deg er at slike skal du ikke lytte til. Det viktigste jeg likevel vil si handler ikke om å «føle skyld og skam», men å bekjenne synd slik at «synden og skammen» kan slippe taket. Bibelens vei til å bli kvitt skyld og skam handler ikke om bortforklaringer, benektelse, psykologisering av synden, sammenlikning med andre større syndere m.m. Nei, Bibelen kaller meg, også deg, til omvendelse fra de syndene vi til enhver tid gjør. Så sliter jeg med mitt, og du med ditt. Så står vi som enkeltpersoner ansvarlige overfor Gud med våre liv, og våre synder i fortid og nåtid. Gud vil gjerne tilgi. Gud har tilgivelsen tilgjengelig i troen på og etterfølgelsen av Jesus Kristus.
OPKL 523
