Jesus og Tomas (Johannes 20,24-31)
Pixabay/CCL

Jesus og Tomas (Johannes 20,24-31)

Tomas, han tviler på det han hører. Kanskje er han ekstra skeptisk av natur. Han verken kan eller vil tro før han ser håndfaste bevis på at Jesus lever.
Svein Anton Hansen, Johannes 20,24-31, 2.søndag i påsketiden, publ. 24.april-19

Kanskje har du også tatt deg i å misunne disiplene til Jesus. Mulig at du også har tenkt slik som dette: «Så heldige disiplene var, de som kunne se og være med Jesus. I tre år fikk de se de tegn og undere han gjorde, og til slutt fikk de se Jesus dø på et kors og så stå opp igjen. De måtte helt sikkert hatt det enkelt med å tro!» Ja, slik kunne vi gjerne ønsket å reise tilbake i tiden og sett, tatt på og opplevd Jesus. Ikke minst i tider og perioder med tvil, kunne det vært kjekt å kunne sette seg i en tidsmaskin.

Men, når vi leser om Jesu disipler, så ser vi at også de hadde sine perioder med skepsis og tvil. Ja, til og med en av disiplene har fått tilnavnet «tvileren», nemlig Tomas. Hans tvil, men også tro, kan vi lese om i Johannes 20,24-31: «24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. 25 De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro! 26 Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! 27 Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! 28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! 29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. 30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. 31 Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.»

«Tvileren»
Tvileren Tomas, ordet «tviler» har opp gjennom århundrene blitt hengende fast ved denne Jesu disippel. Også han hadde i tre år vandret med Jesus. Også han hadde sett de tegn og undere Jesus gjorde. Også han kjente fortvilelsen komme da Jesus ble spikret til korset Langfredag.

Så kommer første påskedag. Jesus har først møtt flere kvinner før han senere på dagen møter opp når ti av hans nærmeste disipler er samlet bak låste dører. Judas er død, mens Tomas kanskje er ute på handletur den tiden Jesus møter disiplene. Når Tomas så kommer tilbake igjen, møter han begeistrede venner som kan fortelle at Jesus er stått opp og har vist seg for dem. Men Tomas, han tviler på det han hører. Kanskje er han ekstra skeptisk av natur? Han verken kan eller vil tro før han ser håndfaste bevis på at Jesus lever. En god porsjon skepsis kan være sunt. Men, hvorfor tror han ikke på det vennene forteller? Egentlig viser Tomas mistillit til vennene sine. For hvorfor skulle vel de lyve for ham?

Se med fingrene
Tomas har som sagt fått tilnavnet «tvileren». Hvilket tilnavn kan passe på deg og meg? Er vi egentlig «tvilende troende» eller «troende tvilere»? Hva er best, å ha en skeptisk livsinnstilling og få noen positive overraskelser, eller å ha en positiv livsinnstilling og risikere noen negative erfaringer? Vel, kanskje kan dette være flisespikkere på ord og uttrykk. Men, samtidig er ingen av oss som bekjenner oss som kristne hele tiden 100 % troende, uten å kjenne på et fnugg av tvil.
Vi er nok ikke helt ulik Tomas, med et ønske om først å se og fysisk kjenne før vi virkelig kan slå oss til ro og tro. Noen av oss har gjerne en tro som er avhengig av å se og ta på. Enkelte «ser med fingrene». På samme måte som Tomas kan vi ikke tro og slå oss til ro før vi har berørt det vi tvilte på.

Vi lever i en kultur hvor de visuelle uttrykkene står sterkt. TV, internett, sosiale media bringer siste nytt. Ikke rart at vi spør på følgende måte: «Har du sett noe nytt?» Videre er vår kultur preget av rasjonell tenkning. Alt må liksom ha en logisk forklaring. Alt sant og riktig kan og må vi se med øynene.
Samtidig går det en understrøm av noe åndelig og metafysisk gjennom vår kultur. Mange innrømmer, kanskje litt motvillig, at «det finnes mer mellom himmel og jord enn vi kan se.» Flere TV-serier spiller på det okkulte og mystiske. Uttrykket; «du tror det ikke før du ser det!» spiller på menneskets nysgjerrighet overfor en åndelig virkelighet.

En annerledes Jesus
«Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!» (v.26). Jesus går gjennom stengte dører. Han har fått et herlighetslegeme som går gjennom materie. Slik sett er det en annerledes Jesus som møter disiplene etter oppstandelsen. Både Maria Magdalena (Joh.20) og Emmausvandrerne (Lukas 24) slet med å kjenne igjen Jesus etter oppstandelsen. Men, det meste ved Jesus kjenner disiplene igjen. Jesus møter dem med sin fredshilsen: «Fred være med dere!» (v.26). Jesus kan vi alltid kjenne igjen på at han ønsker å gi oss sin fred. «Fred» handler om mye mer enn bare å slappe av, kjenne på en god stemning eller vite at den som snakker til oss vil være vår venn. Jesu fred bærer først og fremst med seg en tilstand av fred mellom meg og Gud. På grunn av påskens hendelser, Jesu frelsesgjerninger, kan jeg få legge av meg min synd og gå fra en krigstilstand til en fredstilstand overfor Herren Gud.
Så, Jesu ytre person var annerledes å se til setter 1.påskedag, men hans budskap var og ble det samme. Jesus er den oppstandne «fredsfyrsten» (Jesaja 9,6).

Jesus og Thomas
«Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! (v.27). Jesus tar Tomas sin tvil på alvor. Jesus vil Tomas det beste, at han kan gå fra vantro til tro. Tvilen og skepsisen kan i verste fall føre et menneske til vantro, at man ikke lenger vil tro på Jesus Kristus. Vi kan ikke alltid vite hvor grensen går mellom tvil og vantro. Men, som en tviler ønsker jeg gjerne å være hos og tro på Jesus, med min lille tro. Den som ender i vantroen snur ryggen sin mot Jesus og ønsker ikke lenger å bekjenne troen på ham. Tomas, han vil gjerne være en Jesus-troende. Derfor bekjenner han: «Min Herre og min Gud!» (v.28).

Tro uten å se
«Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» (v.29). Dette beskriver vår situasjon. Vi kan ikke se Jesus, men heldigvis er ikke en frelsende tro avhengig av å se med våre øyne. Vår trøst er at vi kan tro uten å se, og at vi da er salige.

Her følger noen bibelord om denne grunnleggende sannheten at vi kan tro uten å se: «Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham.» (1.Pet 1,8). «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» (Hebr. 11,1). «For vi vandrer i tro, uten å se.» (2.Kor.5,7)

Hva er det vi tror på, men som vi ikke kan se? Faktisk, det viktigste i den kristne tro er usynlig, som syndenes tilgivelse, det å være rettferdig for Gud og håpet om himmelen. Dette må vi kun tro, uten å se. Men, vi ser det med troens øye, og derfor kan vi si: «du ser det ikke før du tror det!»

Som en kristen tror vi øyenvitnene, som Peter, Johannes og de andre disiplene. Det de så, fortalte og skrev ned, det tror vi i dag, 2000 år senere.

Tegn – tro
Bibelteksten fra Johannes 20 avslutter med å si at: «mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne.» (v.30). Johannes tok kun med et utvalg av de tegn og undere Jesus gjorde. Han hadde ikke plass til å skrive ned alle. (21,25). Men, disse ble skrevet ned for en hensikt; å skape tro hos de som leste og hørte ordene i Johannes-evangeliet. Hensikten med dette evangeliet, ja, alle ord i Bibelen er at mennesker skal tro at Jesus er Messias og Guds Sønn. Der tegn, undre og ord skaper tro, der skapes nytt liv og evig liv.

BS 1917

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:                   

  • Hvorfor er egentlig Tomas sin tvil mistillit til de andre disiplene?
  • Smak på følgende uttrykk: «Tvilende troende» og «troende tvilere». Finnes det en forskjell på uttrykkene, og hvilket passer på deg?
  • Hva mener vi med uttrykket: «å se med fingrene»?
  • Hvilken fylde ligger ordene Jesus sier: «Fred være med dere!»?
  • Hva er ulikhetene mellom det å tvile og det å være vantro?
  • Tenk over, samtal om den trøsten som ligger i de nevnte bibelversene som sier at vi tror uten å se. (1.Pet.1,8; Herb.11,1 og 2.Kor.5,7)
Powered by Cornerstone