Kristen – samboer, ekteskap, barn underveis – hva er riktig å gjøre?
Pixabay/CCL

Kristen – samboer, ekteskap, barn underveis – hva er riktig å gjøre?

En person har nettopp blitt en kristen. Hun lever i et samboerforhold, men samboeren vil ikke gifte seg. Nå venter de barn sammen. Hvilke valg bør den som nettopp har blitt kristen gjøre?
Av Svein Anton Hansen, publ. 4.juni-19
(Tekst og offentliggjøring av mailvekslingen er klarert med hun som sendte den inn.)

Personen skriver:
«Jeg har nylig tatt imot Jesus. Og jeg ønsker å leve etter hans ord. Det jeg tenker mye på og som plager meg er at jeg er samboer. Jeg ønsker å bli gift, men min samboer vil ikke gifte seg da vi begge har vært det på hver vår side tidligere. Jeg har bedt om tilgivelse for min skilsmisse og forstått det slik at jeg er under nådens pakt. Men jeg ønsker ikke å synde videre. Saken er at jeg og min samboer venter barn. Det føles derfor galt å flytte når vi blir en familie. På den annen side føler jeg dårlig samvittighet at jeg ikke følger Jesus med å være samboer. Jeg har ganske nylig blitt kristen og jeg blir glad for innspill da jeg blir veldig sliten av alle disse tankene om som er riktig nå.»

-------------------------------------------------------------------------------------------

Her er svaret jeg gav:
... Takk for dine tanker og de spørsmålsstillingene du nevner. Aller først vil jeg si gratulerer med å ha tatt imot Jesus, å ha blitt en kristen. Veldig kjekt å lese det du skriver at du «ønsker å leve etter hans ord.» Det viser at det har skjedd noe positivt inne i deg. Når vi blir kristne og Den Hellige Ånd flytter inn i hjertet, så flytter også Guds vilje inn. Da blir det om å gjøre for oss å leve etter hans gode vilje, den viljen som vi finner i Bibelen.

Det er et godt tegn på at Jesus har blitt herre i livet ditt når du skriver at det «plager deg» at du er samboer. For ja, Guds Ord er tydelig på at ekteskapet både er den beste men også den rette rammen rundt et samliv.

Som du selv skriver har livet ditt bydd på et tidligere ekteskap, skilsmisse, samboerskap nå samt en graviditet. Her berører vi mange «problemstillinger». Jeg kjenner selvfølgelig ikke til årsaken til din skilsmisse, og kan derfor ikke si noe om den saken annet enn at det er Guds vilje at et ekteskap skal vare «inntil døden skiller oss ad». Så kan en person enten bli nødt å gå ut av et ekteskap pga f.eks. mishandling. Andre kan bli påført en skilsmisse mot sin vilje. Men jeg ser at du skriver at du har bedt om tilgivelse for din skilsmisse, noe som tyder på at du ser at du selv er årsak til ditt første ekteskapsbrudd. Og ja, det er heldigvis nåde å få også for skilsmisse-synd.
Så ble du samboer før du ble en kristen. Hvis vi er kristne og ønsker å følge Jesus, så går vi ikke inn i et samboerforhold siden det ikke har Guds velsignelse over seg. 
Samtidig er ikke alt dermed sagt om den saken. For som du selv skriver, så ønsker du å gifte deg, noe din samboer ikke gjør. Bør du da flytte ut? Nå er situasjonen slik du skriver det at dere venter barn. For barnet vil det være en dårligere løsning at du og barnet bor for dere selv og ikke sammen med barnets far. Slik jeg ser det vil det derfor være «et mindre onde» at dere fortsetter å bo sammen som ugifte, men som familie, enn at du og barnet flytter ut. En splittet familie er «et større onde».

Den beste løsningen vil være at dere gifter dere, noe du selv ønsker. Men siden begge to må ønske det, så man prøve å finne den best mulige løsningen i situasjonen. Dette berører også gjengifte-spørsmålet. I utgangspunktet tror jeg ikke Gud ønsker gjengifte, men også her må vi se etter den beste løsning når situasjonen er som den er, at dere venter barn. Da vil det være tryggere for barnet å ha gifte foreldre enn at dere fortsetter enten som samboere event. bor hver for dere.

Jeg kan forstå at du kan føle deg sliten av alle de tankene og problemstillingene du må forholde deg til. 
Om jeg skal prøve å foreslå en vei for deg videre, så kan det være:
- at du blir hos barnets far, ikke minst pga at dere venter barn sammen
- å be for samboeren din, at han må ta imot Jesus (noe jeg er helt sikker på at du allerede gjør). 
- at du fortsetter å snakke med samboeren din at dette med samboerskap er vanskelig for deg som kristen, at du ønsker å følge Guds vilje og gifte deg. 
- at du må vurdere om du kan fortsette å ha et seksuelt forhold til din samboer når dere ikke er gifte.

Kom gjerne med innspill tilbake på de tankene jeg her deler.

Jeg vil ellers be deg se på artikler hos Noreapastoren.no om ekteskap og samboerskap. Her vil du også finne en god del bibel-henvisninger om denne saken. 
Disse artiklene (under) er skrevet av min forgjenger Asbjørn Kvalbein.

https://noreapastoren.no/article/article/88756
https://noreapastoren.no/article/article/1373828
https://noreapastoren.no/article/article/79678
https://noreapastoren.no/article/article/24574

 --------------------------------------------------------------------------------------------------------

Personen gir følgende respons på mitt svar:
«Takk for ditt svar, det betyr mye for meg. Jeg er enig i alt du sier. Jeg har forstått det er en del meninger blant troende angående dette temaet, men jeg har aldri klart å slå meg til ro med at samboerskap er helt greit. Så det du skriver samsvarer med min oppfatning.

Jeg er enig i at minste av to onder er å ikke flytte da barnet trenger en familie. Og ja, som du sier ber jeg mye om at min samboer og mine nære skal åpne sitt hjerte for Jesus. Dette er så viktig for meg at jeg vil fortsette å ta det opp med ham at jeg synes det er til det beste at vi gifter oss.

Jeg har allerede vurdert det du skriver om å avstå fra fysisk relasjon. Jeg ser at det muligens vil skyve ham vekk fra meg, men jeg mener at hvis dette absolutt ikke løser seg, er det den riktigste avgjørelsen for meg og mitt forhold til Gud. Jeg finner uansett ingen glede i det når jeg føler det er galt.

Jeg er åpen om min tro, leser Bibelen og går i kirken, så han blir mere og mere vant til det. Hans besteforeldre var aktivt kristne og han var med på flere samlinger som barn, så dette er ikke nytt for ham. Jeg håper og ber om at han vil forstå meg.»

OPKL 525

Powered by Cornerstone