Vi kjenner den ukjente Gud (Apo.gj. 17,22-34)
Pixabay/CCL

Vi kjenner den ukjente Gud (Apo.gj. 17,22-34)

I livssyns-byen Athen møter Paulus mange og høyst religiøse mennesker. Men, kjenner de den eneste sanne Gud?
Svein Anton Hansen, Apostlenes gjerninger 17,22-34, Treenighetssøndag, publ. 12.juni-19

Apostelen Paulus har av mange blitt omtalt som den første kristne misjonær. I Apostlenes gjerninger i det nye testamentet, leser vi om tre misjonsreiser han utførte, konsentrert i områdene vi i dag kaller Tyrkia og Hellas. Paulus tok med seg flere medarbeidere på disse turene. Disse skrev nøye ned hvor de var og hva Paulus sa og gjorde.

Under den andre misjonsreisen kommer han til byen Athen, som den gang var et sentrum for religiøsitet og diskusjoner om ulike livssyn. Han ønsker å få athenerne i tale. Derfor oppsøker han både den jødiske synagogen, samt at han møter opp på torgene hvor folkene samles for å høre siste nytt og for å diskutere tro og livssyn. I tillegg blir han invitert opp til Areopagos, en høyde nær det mer kjente Akropolis. Her vil byens religiøse ledere høre hva slags ny lære Kristus-etterfølgeren Paulus har å komme med. I Apostlenes gjerninger 17,22-34 leser vi utdrag av den tale Paulus holder:
«22 Så sto da Paulus fram midt på Areopagos og sa: Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskriften: For en ukjent Gud. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere. 24 Gud, han som skapte verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er bygd med hender. 25 Heller ikke lar han seg tjene av menneskehender som om han trengte til noe. For det er han selv som gir alle liv og ånde og alle ting. 26 Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. 27 Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss. 28 For i ham er det vi lever og rører oss og er til. Som også noen av deres egne diktere har sagt: For vi er også hans slekt. 29 Da vi nå altså er Guds ætt, så bør vi ikke tenke at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, et bilde formet av menneskelig kunst eller tanke. 30 Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg. 31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mannen som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde. 32 Da de hørte om dødes oppstandelse, spottet noen. Men andre sa: Vi vil høre deg tale om dette igjen! 33 Paulus gikk så fra dem. 34 Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro. Blant dem var Dionysios, en av Areopagos-dommerne, og en kvinne som hette Damaris, og noen andre med dem.»

Å anerkjenne
Hvordan skal Paulus nå inn til disse menneskene som er totalt ukjente med Jesus og den kristne tro? Han starter talen sin med å anerkjenne at athenerne er religiøst interesserte mennesker. Tilknytningspunktet finnes i en felles interesse for livssyn og religiøse spørsmål om guders eksistens eller mangel på eksistens. I Athen finnes ingen kirke eller noe kristent kors reist. Men, Paulus finner et alter i byen som har innskriften: «For en ukjent Gud» (v.23). Dette alteret blir et utgangspunkt for Paulus for å introdusere himmelens og jordens skaper, samt troen på Jesus Kristus. Paulus går ikke rett på og forkynner Jesu soningsdød på korset. I stedet tar han utgangspunkt i den felles forståelsen han og de religiøse athenerne har om at det finnes en skapergud. (v.24). Dette kunne athenerne nikke anerkjennende til. Paulus starter altså ikke med en konfrontasjon hvor han anklager de for å være avgudsdyrkere, men velger i stedet å rose dem for at de er genuint religiøst interesserte mennesker som tenker og samtaler om livets grunnleggende og eksistensielle spørsmål.

Denne skaperguden alle tror på, han er også herre over historien. Gud har fastsatt tider og geografiske grenser for ulike folkeslag. (v.26). I tillegg har himmelens og jordens Herre satt igjen spor av seg selv i mennesket på en slik måte at diktere og filosofer har prøvd å gi uttrykk for en gudstro. I denne talen siterer Paulus greske filosofer som har tenkt og skrevet om «den ukjente Gud»: «For i ham er det vi lever og rører oss og er til. Som også noen av deres egne diktere har sagt: For vi er også hans slekt.» (v.28).

Å utfordre
Paulus har en klar målsetting med og strategi bak måten han legger opp talen sin på. Den kan sammenliknes med en trakt. Han starter bredt, åpent og allment for å skape gjenkjennelse og fortrolighet. Etter hvert snevrer han inn og sentrerer budskapet sitt om kjernen i den kristne tro, for om mulig at noen skal omvende seg. Omvendelse, Guds endelige dom og Jesu oppstandelse fra de døde, hører med til sentrum i kristentroen. Paulus kan ikke nøye seg med at de religiøst interesserte athenerne bare blir bekreftet og rost for sin religiøse interesse. Den frelser ingen. En slik religiøs interesse setter ikke noe menneske i et rett forhold til den eneste levende Gud. Mennesket må utfordres og settes på valg.

Meningen med det å være menneske, med selve tilværelsen, er først å innse vår mangel på gudskontakt, for så å bli klar over hvordan denne kontakten kan opprettes. For alle mennesker finnes det «uvitenhetens tider» (v.30), tider, geografi og andre årsaker som gjør at vi ikke har tilgang på å høre evangeliet. Men, når budskapet om Jesus Kristus, verdens frelser og dommer har blitt fortalt og hørt; da stilles vi på valget å omvende oss fra ateisme, polyteisme eller et falskt gudsbilde til den kristne tro. «Nå befaler Gud alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg.» (v.30).

Som Paulus skal heller ikke kristne i dag nøye seg med bare å bekrefte mennesker i deres religiøse grublerier og filosoferinger over eksistensielle spørsmål. Dette har absolutt sin verdi, men samtidig må mennesket bli stilt på valg om å si ja eller nei til han som en gang skal dømme verden, han som døde på et kors og stod opp igjen. Også Paulus avslutter talen til athenerne med å snakke om Jesu oppstandelse. (v.31).

Ulike reaksjoner
Alle tilhørerne kunne nikke gjenkjennende og bekreftende til Paulus sin tale om «en ukjent Gud» som hadde skapt tilværelsen, mennesket og som styrer historiens gang. Men en gud som har stått opp fra de døde, nei, den tanken ble for drøy og usannsynlig for mange av dem. «Da de hørte om dødes oppstandelse, spottet noen.» (v.32). Tilhørerskaren ble det i tre grupper. Den ene gruppen lo av og spottet oppstandelsestroen. En annen gruppe syntes dette hørtes så spennende ut at de ville høre Paulus snakke mer om sin religiøse tro senere. Så, i den siste gruppen finner vi noen som pga denne talen kom til tro på Jesus. To av disse nye kristne har fått sine navn skrevet inn i denne historien, dommeren Dionysios og kvinnen Damaris.

Kontaktpunkter i vår tid?
Paulus hadde kunnskapen, evnen og viljen til å møte ulike mennesker på ulike arenaer. Når han kom til et nytt sted oppsøkte han først den jødiske synagogen, først for å presentere det kristne budskapet for jødene, å gi de sjansen til å komme til tro på Jesus. For det andre oppsøkte han «torgene» i byen, der hvor menigmann møttes for å utveksle siste nytt. Paulus ønsket å være der hvor mennesker naturlig samlet seg. Og, for det tredje benyttet han muligheten når den bød seg til å delta i religiøse disputter og samtaler. Her i Athen, på Areopagos ble han invitert til å holde en offentlig forelesning om hva han trodde på. Denne unike muligheten lot han ikke gå fra seg.

Hva kan vi lære av Paulus sin misjons-strategi for å nå mennesker med det kristne budskapet? For det handler om å finne og så benytte seg av de kontaktpunkter vi får til å møte mennesker. Hvor er dagens møteplasser? Hvordan og hvor får vi folk i tale i vår tid? Kanskje er det enkleste svaret at der du er i livet, der kan og må du benytte mulighetene for å dele troen din. Dette handler bl.a. om faser i livet. I småbarnsfasen vil barna og felles interesser være naturlige kontaktpunkter for samtale om liv og tro. Arbeidssted eller storfamilien vil også være nære og naturlige situasjoner hvor vi kan dele fra livet og troen vår.

Som Paulus i Athen; start med det som er universelt, allment akseptert og forstått av alle. Ut fra det kan vi si noe om Gud og viktigheten av å tro. Når kontakt og tillit er oppnådd, kan vi gå videre til å dele det som er spesifikt kristent; Jesu person og frelsesgjerning. Her trenger vi visdom til å vite hvor fort vi bør gå fram, om når vi bør tale og når vi bør tie.

Som Paulus i Athen kan vi anerkjenne menneskers religiøse søken og interesse. Det handler ikke om å akseptere ny-åndelighet og all verdens nyreligiøsitet. Men, flere mennesker setter pris på Norges 1000-årige kristne tradisjon og ser også behovet for å bruke religiøse ritualer ved store begivenheter i livet, ikke minst når livet oppleves vanskelig.
Den store utfordringen vil være hvordan vi får samtalen videre inn mot Jesus som kom for å frelse syndere fra den evige dommen og nødvendigheten av å bli frelst til himmelen. Her trenger vi både kristen kunnskap, Åndens ledelse og menneskelig skjønn og klokskap for å gå viselig fram.
Samtidig kan vi også utfordre sekularismen, ateismen og den tomheten som finnes i materialismen. Kristen tro bærer alltid med seg et bedre og sannere budskap enn hva andre ismer, religioner og livssyn kan komme opp med.

BS 1924 

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:       

  • Paulus starter med å anerkjenne athenernes religiøsitet. Hva i denne religiøsiteten er det Paulus anerkjenner?
  • Hvorfor starter Paulus med å snakke om «en ukjent Gud» og ikke om Jesu kors og oppstandelse? Hva kan denne strategien lære oss?
  • Paulus sin tale sammenliknes med en trakt, hvor han går fra det brede og allmenne til det spesifikt kristne. Hva er det spesifikke kristne innholdet som vi ikke må gå glipp av å formidle? Og hvorfor er nettopp disse punktene så sentrale?
  • Paulus hadde ulike kontaktpunkter i samfunnet for sine religiøse samtaler. Hvilke naturlige kontaktpunkter har du/dere for å samtale om den kristne tro? Hvilke møteplasser møter du/dere i løpet av en måned, hvor det kan være naturlig å snakke om den kristne tro?
  • Ut fra den talen Paulus holdt på Areopagos, prøv å sette ned 5-6 punkter som du selv kan bruke i en samtale med en ikke-kristen. Del disse punktene i gruppen etterpå.
Powered by Cornerstone