Å brøyte seg vei fram til Jesus (Markus 5,25-34)
Pixabay/CCL

Å brøyte seg vei fram til Jesus (Markus 5,25-34)

Ei syk kvinne tar noen store trossteg. Hun brøyter seg vei fram til Jesus for å røre ved klærne hans. Denne ukjente kvinnen har for ettertiden blitt stående som en av mange gode forbilder på hva det vil si å tro.
Svein Anton Hansen, Markus 5,25-34, 7.søndag i treenighetstiden, publ.24.juli-19

Flere steder i det nye testamentet leser vi om kvinner, som av ulike årsaker hadde problemer, men som Jesus reiste opp til verdighet. Maria Magdalena, den samaritanske kvinnen (Johannes 4), samt den navnløse kvinnen som ble grepet i hor (Johannes 8), er alle eksempler på kvinner som fikk livene sine vendt til noe nytt og bedre etter at de hadde møtt Jesus.

Både Matteus (9,20-22), Markus og Lukas (8,43-48) skriver alle om ei kvinne som hadde vært syk i 12 år, men som ble berørt av Jesu helbredende kraft. Markus gjengir detaljert for oss både hva som skjedde, men også hvilken frykt kvinnen bar på før hun rørte ved Jesus. Dette leser vi om i kap.5, versene 25-34:

«25 Der var også en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år. 26 Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne. 27 Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans. 28 For hun sa: Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk. 29 Da stanset blødningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage. 30 Straks merket Jesus på seg selv at en kraft gikk ut fra ham. Han vendte seg om i folkemengden og sa: Hvem var det som rørte ved klærne mine? 31 Disiplene hans sa til ham: Du ser at folket trenger seg på deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg? 32 Og han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette. 33 Men kvinnen, som visste hva som var skjedd med henne, kom redd og skjelvende fram. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten. 34 Han sa da til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage!»

Mer enn bare en sykdom
Kvinnens helbredelse fortelles i sammenheng med et annet under. For, hun avbryter Jesus i det han er i ferd med å gå sammen med synagogeforstanderen Jairus, på vei til hans hus. Der ligger hans datter dødssyk. Jairus håper at Jesus kan helbrede henne. Han har det travelt med å få med seg Jesus hjem. Så forsinkes han av at denne navnløse kvinnen stanser Jesus. Hun har i 12 år hatt blødninger. Teksten sier ikke detaljert hvilken type blødning hun hadde. Men, trolig dreide det seg om blødninger i underlivet. Dermed var hun ikke bare syk, men også kultisk uren, noe Moseloven skrev om (3.Mos.15,25ff.) Det kan også forklare hvorfor hun fryktet å berøre Jesus. Han kunne ved hennes berøring også bli sett på som uren.

Håpet og helbredelsen
Markus fortsetter med å skrive at hun hadde brukt mye penger på leger, for om mulig å bli frisk fra plagene. (v.26). Men, situasjonen hennes hadde bare blitt forverret. Så tennes et nytt håp i hennes hjerte. Jesus er i byen. Hun har hørt ryktene som går, om han som helbreder syke mennesker. «Kanskje kan han også helbrede en uren person som meg?» «Vil han tørre å legge sine hellige hender på meg, jeg som regnes som uren?» Kanskje var dette spørsmål som hun grublet på mens hun nærmet seg Jesus bakfra. Fikk hun bare komme så nær Jesus at hun kunne røre ved klærne hans, ja, da kunne kanskje underet skje. For flere hadde opplevd at bare det å røre ved Jesus, kunne føre helbredelse med seg. Akkurat det skriver Markus om et par steder (3,10; 6,53-56).

Både Markus og Lukas skriver ganske så detaljert om hva som skjedde og hva som ble tenkt og sagt under hele denne helbredelses-seansen. Matteus derimot skriver kortere og mer nøkternt. I alle fall, den syke kvinnen rører ved Jesus og blir umiddelbart helbredet. «Da stanset blødningen med en gang, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.» (v.29). Jesus merket også at en helbredende kraft gikk ut fra ham (v.30). Ingen av evangelistene prøver å utdype hva denne kraften bestod i. Men, jeg tror ikke vi skal tenke mer mystisk om denne kraften, enn at Den Hellige Ånds kraft som bodde i Jesus, nå ble delt med den syke kvinnen. Når åndens kraft rørte på seg, så ble hele Jesu liv og eksistens berørt.

Jesus, disiplene og kvinnen
Jesus spør disiplene om de enset hvem som rørte ved klærne hans (v.30). Men, heller ikke de så hvem det var, siden så mye folk var samlet rundt Jesus. Ikke usannsynlig var det flere som prøvde på å røre ved Jesus, med et håp om å bli helbredet. Jairus på sin side prøvde nok heller å brøyte veien foran Jesus, slik at de raskest mulig kunne komme hjem til Jairus, slik at Jesus forhåpentligvis kunne helbrede hans dødssyke jente.

Markus understreker at Jesus bevisst «så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette» (v.32). Jesus har øyner som søker syke og syndige mennesker. Disse øynene har gode hensikter, de leter etter noen å hjelpe, mennesker å frelse (Matteus 18,11). Bibelen sier mye om Guds øyne, som stadig søker etter mennesker som har kommet bort fra farshuset. Lignelsene i Lukas 15 om den bortkomne mynten, den ene sauen og den bortkomne sønnen, viser oss at et søkende øye skapes av et farshjerte som elsker syndere.

Både Markus og Lukas skriver at kvinnen var redd og skjelvende. Hun fryktet trolig å bli refset av Jesus for at hun hadde rørt ved ham. Igjen, grunnen til denne frykten er trolig at hun som uren også kunne gjøre Jesus kultisk uren ved å røre ved ham. Så når hun skjønner at Jesus har oppdaget hvem som rørte ved ham, så kaster hun seg ned for hans føtter, sikkert både i ærefrykt og skam. Heldigvis har hun intet å frykte. Jesus refser henne ikke. For hvorfor skulle han gjøre det? Jesus vil i stedet oppmuntre henne, gi henne gode ord som bekrefter at hun nå har blitt fri fra sine plager. «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage!» (v.34). Matteus gjengir i tillegg at Jesus sa: «Vær frimodig, datter!» (Matt.9,22).

Også disippelen Peter gjorde en liknende erfaring, ikke som syk, men etter en fiskefangst. Da måtte han innse at han selv var en synder, mens Jesus var den rettferdige. (Lukas 5,8). I møte med den hellige burde underkastelse og ydmykhet være den naturlige reaksjon. Kvinnen i Markus 5 responderte i alle fall på denne måten.

Frelse i vid forstand
Kvinnen som hadde vært syk i 12 år ble umiddelbart frisk da hun rørte ved Jesus. Ordet «frelse» brukes noen ganger av Jesus som synonym for å bli frisk og helbredet. Jesu frelse er altomfattende. Han satte den gang, og fortsatt i dag, mennesker i frihet. Alle trenger vi frelse for våre synder. Noen trenger også å bli fri fra sykdom og plager. Ikke alltid blir syke friske når vi ber for dem, eller de selv ber om helbredelse. Men, alltid kan vi være trygge på at vi blir frelst fra våre synder når vi tror på Jesu frelsesverk.

Helbredet eller også tilgitt våre synder; så kan vi vandre «i fred» (v.34). Det lureste den syke kvinnen gjorde var å gå til Jesus i sin nød. Hennes tro bestod enkelt i å gå til Jesus med det som var vanskelig. I tillegg tok hun et stort trossteg ved å brøyte seg vei, fram til Jesus og røre ved klærne hans. Denne ukjente kvinnen har for ettertiden blitt stående som en av mange gode forbilder på hva det vil si å tro. Kvinnenes tro kan inspirere oss i dag til å tørre å fortsette å be om at et helbredelsens under kan skje. Vi trenger ikke skjemmes for å be om at Gud kan sende sin helbredende kraft over oss.
Samtidig lærer denne fortellingen oss at Jesus ikke vil refse oss, men gjøre godt mot oss. Guds øye søker stadig nye å frelse. «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Joh. 3,17).

BS 1930

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvilke tanker og følelser kan Jairus ha hatt da kvinnen kom og forstyrret Jesus på vei til Jairus’ hus hvor hans datter lå for døden? Tenk gjennom, samtal om hvilke tanker og følelse som kan dukke opp når noen andre opplever helbredelse og ikke vi selv?
  • Vi kan ikke i dag røre ved Jesus som denne kvinnen og andre på Jesu tid kunne. Hvordan kan vi likevel røre ved Guds hjerte i dag? Hva bærer du på selv som du ønsker å legge over på Guds hjerte?
  • Hvordan skal vi i dag tenke om og forkynne at Jesus har øyne som søker syke og syndige mennesker?
  • Tenk over/ diskuter følgende setning: «I møte med den hellige burde underkastelse og ydmykhet være den naturlige reaksjon.»
  • Jesus roste kvinnen for hennes tro. Hvordan ser vi i bibelteksten at hun konkret trodde?
  • Som en kristen, en troende, hvordan kan Jesus se at du tror?
Powered by Cornerstone